Den siste uka har gått i ett, og det har rett og slett ikke vært et ledig øyeblikk til å sette seg ned og blogge. Fredag hadde vi prøveeksamen, derfor har vi brukt hver kveld den til å sitte sammen og diskutere altruisme, formålsrasjonalitet og funksjonalitet – begreper som fortsatt er uforståelige for mange av oss. Tror likevel de fleste ble positivt overrasket over hva vi faktisk har forstått, så frykten for å stryke på eksamen (førstkommende fredag) har blitt betydelig mindre.
Selv mye av tida har gått til lesing, har vi hatt også hatt mange nye opplevelser den siste uka. Etter vi forlot klasserommet fredag formiddag, pustet vi lettet ut, og la skolebøkene på hylla for helga. Lørdag morgen, klokka 7, stod fem studenter klare for neste utflukt: båttur i soloppgangen. Egentlig hadde alle 11 meldt seg på, men en god tur på byen kvelden før førte til stort frafall. Vi fem som likevel var friske og klare (nesten i hvert fall), ble fulgt til en av havnene her i Puerto, der vi ble tatt ut i en båt, og fikk se sola stå opp over fjellene.
Vel ute på havet startet jakten etter delfiner, som naturligvis vakte stor interesse hos oss. Her i Oaxaca finnes faktisk tre typer delfiner, to av dem kan man kun se her. Langt borte kunne vi se dem hoppe høyt, og leke seg i vannet, slik mange sikkert har sett i delfinbasseng. Det var selvfølgelig ekstra fint å se frie delfiner gjøre det samme. Da vi kom nærmere, svømte delfinene rett ved båtkanten. Utrolig kult! Det ble naturligvis tatt mange bilder.
Mannen som tok oss med ut, hadde også med seg sønnen sin. På et tidspunkt stilte han seg klar på båtkanten, og hoppet plutselig ut i havet. Etter noen sekunder skjønte vi at han hadde hoppet rett på en stor havskilpadde, slik at faren kunne løfte den opp i båten. Så fikk vi også hilst og tatt på en fri havskillpadde. En veldig deilig, og avslappende tur (etter vi hadde blitt vant til de store bølgene i hvert fall).
Etter vi hadde kommet tilbake, og spist en etterlengtet frokost, dro jeg, Sara og Sigrid på stranden Carizalillo. Det er der de fleste nybegynnersurferne prøver seg, siden bølgene er mer beskjedne der. Det betyr også at vi faktisk kan kjøle oss ned i havet, noe vi ikke kan på Zicatela (stranden ved hotellet), på grunn av de store bølgene. Da vi lå og stekte i sola, fikk vi tilbud om å bli med til en annen strand, Dolphin Beach, for å hjelpe babyskilpadder ut i havet. En mulighet tre ungjenter selvfølgelig ikke sier nei takk til.
Klokka fem ble vi hentet ved Carizalillo, og kjørt ut til Dolphin Beach. Der ble vi møtt av fire små bjeffende hundevalper, og vi fikk vite at de bjeffet på oss for å beskytte de mange bittesmå skilpaddene. Det var heller søtt enn skremmende, spør du meg. Mannen som jobbet med skilpaddene fortalte arbeidet gikk ut på å følge med når voksne skilpadder gikk i land på stranda for å legge egg. Siden bygger han et gjerde rundt eggene, for å beskytte dem fra fugler og andre dyr. Etter et visst antall dager klekkes eggene, og han tar imot alle skilpaddene, og tar vare på dem i et badekar. Senere på dagen hjelpes de ut i havet, der 6 % av dem overlever. Ikke så gode odds altså, men det er likevel mange overlevende, siden egg med rundt 100 skilpadder klekkes nesten hver dag. Denne dagen var vi så heldige at to forskjellige typer skilpaddeegg hadde blitt klekket. Dette er ganske uvanlig, da de forskjellige skilpaddeeggene bruker ulikt antall dager på å klekke.
Vi fikk med oss en balje med en masse små skilpadder som skulle settes fri. En etter en satte vi dem ned på sanda, og heiet dem frem mot havet. Noen løp fort (for skilpadder å være), andre gikk bare rundt i ring og måtte rettledes flere ganger. Vi nektet selvfølgelig å gi oss, før alle hadde kommet seg ut i havet. Det hele var en utrolig fin opplevelse, og det var inspirerende å se hvordan noen nærmest vier livet sitt til skilpaddenes trygghet.
Sunniva
ex.phil/ex.fac
Mexico