Det er helt utrolig å tenke på at det nå kun er en uke igjen av vårt opphold på Cuba. I skrivende stund er det under tre dager igjen til vår siste eksamen, i Ex.fac.
Sist fredag hadde vi vår nest siste eksamen og vår siste skoledag. Etter en uke med intens forberedelse til spanskeksamen var tiden endelig inne. I løpet av de siste tre månedene har jeg gått fra å kunne så og si ingen spansk, til å kunne presentere meg selv, bestille mat og taxi, og fortelle at noen/noe er bra/dårlig. Store fremskritt altså. På tross av min nyervervede dype innsikt i det indoeuropeiske språket, var jeg preget av eksamensnerver når jeg gikk inn i klasserommet. Heldigvis så det ut til å være ting jeg kunne på prøven. Om jeg faktisk er så flink som jeg tror jeg er gjenstår fremdeles å se.
Som en takk for de tre siste månedene hadde studentene valgt å kjøpe inn kake og brus til foreleserne, studentene og GoStudy-teamet. Kaken viste seg å være en mastodont av sukker og sjokolade, så det ble mer enn nok til de planlagte, i tillegg en del til CEMs ansatte. Det var en fin feiring, og samtidig litt trist at vi måtte si adjø til våre forelesere som nå skulle hver sin vei.
Søndagsmorgen tok vi oss en kort tur innom en kirke som ligger i nabolaget for å se hvordan en vanlig gudstjeneste foregår her. Denne dagen var det kirkens barn som hadde fått i oppdrag å utforme gudstjenesten. Kirken var stappfull med mennesker, og det ble mye sang og dans. En fredsdue ble sluppet løs, og tok bolig i kirketaket. En gutt kledde seg ut som Jesus på korset imens en gruppe jenter danset ballett rundt han. Veldig annerledes enn en gjennomsnittlig norsk gudstjeneste.
Senere på dagen hadde GoStudy lagt opp en tur til markedet San Jose, som holder til i et gammelt industribygg ved havna. Planen var å få kjøpt inn julegaver til de hjemme, men det ble ikke så enkelt. Det var alt for mye fint, jeg hadde tatt med for lite penger, og selgerne skulle ha en alt for høy pris. Etter vi hadde fått handlet ferdig dro vi en tur til en nærliggende kafe for å få i oss noe mat.
På mandag var det Sunnivas bursdag, så siste rest av søndagen og hele mandagen gikk med til å feire henne. Natt til mandag dro studentene ut til en kubansk venn av oss for å innvie bursdagen hennes. Ut dit hadde vi bestemt oss for å ta bind for øynene til Sunniva for at hun ikke skulle se hvor vi skulle, eller at vi hadde med oss en svær kake til henne. Poenget med det er jeg usikker på. Hun visste på forhånd hvor vi skulle og hva vi hadde med oss. Ute hos vår kompis ble det bursdagssang, drikkeleker og masse kaker. Vi fikk hilst på foreldrene hans og takket for at vi fikk låne huset hans. Det ble ikke noen veldig stor feiring, men den var koselig.
Dagen derpå tok jeg med Sunniva til en italiensk restaurant som het Isla del la Pasta. Siden det var hennes bursdag i dag hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle spandere alt på henne. Etter å ha spist et fantastisk pastamåltid hver, var planen å stikke ut til Parque Zoológico, men akkurat da begynte det å pøsregne. Regnet ga seg etterhvert, men innen da hadde vi endret planene. Vi planlagte da å ta oss en tur innom Museo Napoleonico, men der så de ut til å være stengt. I stedet tok vi oss en tur rundt i området nedenfor Universidad de La Habana, hvor Vedado blir til Centro Habana. Like ved Parque Carlos Aguirre traff vi en Colombianer som var danselærer. Han hadde glemt kameraet sitt hjemme, så han lurte på om vi kunne ta et bilde av han og sende det til han. Vi knipset et bilde sammen med ham, fikk epostadressen hans og gikk videre.
Hjemme hos jentene hadde vi en kort kollokviegruppe før vi dro ut for å spise middag sammen. Kvelden fikk en fin avslutning med god mat og behagelig temperatur på restaurant Dominica i Habana Vieja.
Nå er bare noen dager igjen før vi igjen sitter ved skolepulten og har eksamen. Tiden frem til da må jeg prøve å balansere mellom opplevelser og studielesning. Kommer til å bli vanskelig, men greier det nok. Håper jeg.
Henrik