Hverdagen sparkes i gang etter reising i studieuken. Vi starter nå på Ex.fac pensumet. For de som ikke vet det, så handler ex.fac om samfunnsvitenskapene: med deres bakgrunnshistorie, innhold og skillelinjene mellom dem. Foreleseren Fred har som tidligere nevnt et veldig oversiktlig oppsett. Han kutter 40 sider i pensum ned til 4 lettforståelige powerpointsider. Det er spesielt nyttig nå, siden det ikke eksister noe oppsummeringshefte i dette faget.
skoleuken inneholdt også vår første forelesning om filosofen og poeten José Martí. Siden vi studerer på selve José Martí senteret i Havanna skulle det bare mangle å ikke lære noe om ham. Foreleseren er en eldre cubansk universitetsprofessor. Han snakket ikke engelsk, så en engelsktalende oversetter er leid inn. Våre første to timer var på onsdagen etter lunsj. Disse to timene føltes mer ut som fire. Lunsjen og varmen kombinert gjorde øyelokkene blytunge. Foreleseren snakket sakte og tydelig, men å bli fortalt det samme innholdet dobbelt for hver setning var en tålmodighetstest.
Jeg er genuint interessert i å lære om José Martí. Skal man forstå cubanerne rett så har Martí hatt en enorm innflytelse på latin Amerika. Men timen ble svært trøttsom blant annet fordi foreleseren ikke snakket om Martí, men fortalte oss om hele menneskets historie fra Antikken til nå sett ut i fra Cubas leninistiske verdenssyn. Jeg innrømmer at dette kanskje høres litt spennende ut, men da foreleseren forteller meg at renessanse betyr gjenfødelse på gresk måtte jeg kvele et gjesp.
På fredag hadde vi Perkusjon. Perkusjon handler om rytmer, og her i Cuba lærer vi naturligvis om Cubanske rytmer. Musikk er essensielt for cubanere. Fra de er små lærer de å bevege seg til de mange rytmene. Man sier her at det ligger i blodet deres, men det er tydelig at kulturen spiller en stor rolle òg. Det finnes ikke én restaurant eller ett utested jeg har vært hvor det ikke spilles musikk.
I perkusjonstimen lærte vi om rumba. I rumba brukes det blant annet trommer, pinner og klaver. Man blander sammen 2/3 dels takt og ¼ dels takt og synger gjerne samtidig. Vi lærte at i mange av sangene er satt opp med en forsanger og et svarende kor. Sangen vi lærte handlet om arbeidende bønder og en kineser som solgte grise-kjøtt og ris på gaten. Sangene var søte og rare små fortellinger.
På torsdag dro Anna, Sara, Ragnhild, Henrik og jeg til den eneste skogen i Havanna. Skogen befinner seg langs elven som skiller bydelen Vedado fra bydelen Playa. Vi visste ikke hvor inngangen til skogen befant seg, men satset på at det var lett å finne en sti. Det første stedet vi kom til var en gammel park som hadde sett sine glansdager for lenge siden. Det lå rester av en fontene og enkelte lekeapparater der, men vegetasjon okkuperte det meste av arealet. Vi trodde først vi hadde gått feil siden det ikke var noen sti å se, men med litt utspørring av en gjeng gutter som hang og slang, fant vi stien likevel. Den lå rett inntil elven gjemt under en haug med søppel.
Etter hvert som vi gikk lenger ned langs elva oppdaget vi noe tilsvarende en urskog. Trærne ruvet over oss som kjemper. Bladene var irrgrønne og skapte hele vegger ned til bakken. Det var ekstremt frodig og vakkert, men langs hele stien lå det rester av plastikk og andre udelikate ting. Noen deler av stien var så forsøplet at det ble vanskelig å komme forbi. Det var et minus for stedet, men til gjengjeld skinte dagslyset som gull gjennom bladene og det var svært fredelig der.
Etter å ha gått en stund kom vi inn til noe som lignet kulissene i ringenes herre. Bygningene var for det meste bygget av sement, men de hadde formet sementen i organiske former, som trestammer og lianer. Stedet het jardines del trópico (de tropiske hagene) og viste seg å være et utested hvor det er elektronikakonserter hver fredag og lørdag.
Det er ikke mangel på uteliv her i Cuba. Hver dag er det en mulighet for fest for dem som har behov for det. Da vi var ferdig med turen i skogen var vi alle riktig sultne. Derfor dro vi til Chinatown og spiste på restaurant Tien tan. Ja du hørte riktig, Cuba har en Chinatown, eller mer korrekt, en kinesisk bydel. Stedet vi spiste på kunne skryte av å ha en den eneste kokken fra Kina, mer direkte Shanghai. Stedet kan absolutt anbefales. Etterpå dro vi på baren Chanchullero sammen med Eivind og hans venn Pedro.
På fredag var det jo også Halloween. Halloween feires ikke i Cuba. Det har de siste årene dukket opp noen få fester som reklamerer med halloween fest og monster på flyeren, noen form for tradisjon eksisterer ikke. Vi feiret selvsagt, men kledde oss ikke ut. Det er ikke så lett når man verken får tak i kostymer eller teatersminke. Overraskende nok var det likevel noen få, men imponerende, utkledninger den kvelden. Det var til og med utkledningskonkurranse på det utestedet vi ente på.
Sunniva