Kategori: Bali

Hei alle sammen!🌟 De siste ukene har det skjedd masse, så jeg tenkte jeg kunne oppsummere litt ved å fortelle om de største høydepunktene! I mitt hode har vi godt over nitti dager igjen her, men senest for noen dager siden ble jeg informert om at det bare er i underkant av søtti dager igjen – tiden går rett og slett alt for fort! Heldigvis fyller vi dagene med masse gøy, og jeg setter pris på at jeg kommer til å få dra hjem med så mange fine minner, og ikke minst gode venner!

⭐️Besøk hjemmefra

For tre uker siden kom en av bestevenninnene mine hjemmefra for å besøke meg! Det var utrolig gøy å få muligheten til å vise henne rundt på denne øya, som jeg har blitt så glad i<3 Jeg var til og med så heldig å få med meg gaver fra Norge, både kvikk lunsj, ansiktsmasker, og toro-brownies (et undervurdert savn!!) + norsk snus som ble donert bort under auksjonen. Snusen gikk for høye summer, så jeg er glad venninna mi Jenny kunne ta det med, hehe. Jeg fikk lov å ha med Jenny på de forskjellige utfluktene våre som arrangeres gjennom gostudy, så dermed blei det ei lita sykkeltur i Ubud! Vi har også laget våre egne ringer her – en utrolig kul opplevelse som anbefales om du ønsker et fysisk minne fra Bali-oppholdet ditt (vi lagde ringene på Bali Turtle Jewelry Workshop, men det finnes garantert andre bra steder også!). Vi har vært i barnedåp sammen, surfet, spist på diverse caféer og kjøpt matchende «i love bali»-t-skjorter🫶

⭐️Hitta med sjukdom

Dette er for så vidt ikke noe høydepunkt, med det er definitivt en av de mer minneverdige opplevelsene de siste ukene. Rett før auksjonen, våknet jeg opp fryktelig dårlig i magen, og det ble ganske fort klart for meg at jeg hadde fått bali-belly. Dermed ble det ikke noe auksjon på meg, men heller sørgestund inne på hotellrommet alene. Å bli sjuk i utlandet var ikke noe gøy, og det var skikkelig nedtur å gå glipp av auksjonen. Heldigvis følte jeg meg godt ivaretatt av gostudy-legene, og alt av behandling gikk også veldig smooth🫶 I forkant av studiet hadde jeg lovet meg selv at om jeg skulle bli så sjuk at jeg trenger legebesøk med behandling, så skal jeg jaggu få noen badass bilder av det også. Dessverre er jeg litt småredd for nåler og liquid iv, så det ble kun et smil gjennom frykten (men jeg overlevde visst det også, haha). Men photoshoot ble det hvert fall, og noen dager etterpå følte jeg meg heldigvis også helt fin igjen!

⭐️Bursdagsfeiring

For noen dager siden hadde venninna mi Lea bursdag, og dette måtte selvfølgelig feires! Hele klassen ble derfor invitert til en fancy restaurant nede ved stranda, kalt KU DE TA<3 Jeg har nevnt det før, men noe av det som er så fint med størrelsen på klassen vår, er hvor lett det er å gjennomføre ting som dette! Vi får til å gjøre masse sosiale ting samlet som klasse, og dette gjør at vi blir godt kjent hele gjengen. Stranda hadde helt nydelig solnedgang (ja vi hadde photoshoot hehe), og maten var også veldig god. Det er tydeligvis beach club der på dagen, så om det er like bra som restauranten på kvelden, så kan det absolutt anbefales. En av bursdagsgavene endte opp med å være tur til photo booth, og det var absolutt verdt det. Gleder meg til å kunne henge opp de fysiske bildene når jeg kommer hjem igjen fra Bali, men fram til da får de stå over hotellsenga.

⭐️Gjennomført eksamen og skolefri

«Sommer og skolefri» går på repeat her, for med 30 grader ute, er det ingen tvil om at mars-været på Bali er langt varmere enn norsk sommer! Nå har vi hatt vår første eksamen i sosialantropologi, noe som var ganske spennende og litt skummelt. Den første eksamenen vår var for hånd, mens de andre kommer til å være innleveringer. Vi fikk to timer på oss hvor vi skulle svare på spørsmål (ganske klassisk prøve med andre ord). Heldigvis har vi hatt god tid til å forberede oss, og fått mange lignende og like spørsmål vi kunne øve oss på i forkant. Vi har ennå ikke fått resultatene tilbake, men det er deilig å være ferdig med eksamen nå. Og det absolutt en bonus at vi har gått rett inn i ferie etter gjennomført eksamen!!

⭐️De neste dagene

I dag er det Ogoh ogoh parade på øya, en hendelse jeg har gledet meg lenge til! Gatene skal fylles med svære statuer av ogoh ogoh-er (som sånn jeg har skjønt det skal tilsvare monstre). Disse skal jage bort de onde åndene fra øya, før de brennes på slutten av paraden. Det er for å forhindre at disse statuene våkner til liv – noe verken jeg eller lokalbefolkningen er interessert i at skal skje! Denne paraden er i forkant av balinesisk nyttår, som begynner i morgen. Denne dagen er også kjent som «stilledagen» eller Nyepi. I 24 timer er øya totalt stengt ned, hvor vi må holde oss inne på hotellområdet hele dagen. Flere har derfor reist før paraden, så de slipper å være på Bali på stilledagen. Jeg og noen venner kom likevel fram til at det absolutt er verdt å få med oss paraden, selv om det betyr at vi er her på stilledagen imorgen. Da mediterer og reflekterer balineserne over året som har vært og året som kommer – og det er jo litt gøy for oss å gjøre også. I tillegg er ansiktsmasker og snacks kjøpt inn, så kjip stilledag blir det nok heller ikke. Og så fort stilledagen er over, drar jeg og venninnene mine til Perth i Australiaaa!! Så sjukt spennende. Vi har nemlig fri helt til tirsdag, så dermed er det god tid til å oppleve Perth etter både parade og stilledag!

Jeg gleder meg helt vilt til dagene framover, og jeg gleder meg også til å fortelle dere om dem! Snart tenkte jeg også å få skrevet litt om hvordan studiet på sosialantropologi ser ut, for de som ikke har hørt så mye om det. Men fram til da – på gjenskriv!🫶

– Ada Sofie, sosialantropologi på Bali<3

Hei alle sammen!🌟 Helgen som var, så skjedde det en unik opplevelse, som jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve her! I sosialantropologi har vi flere professorer, og en av disse, sendte oss melding om at vi måtte stå klare lørdag morgen med de tradisjonelle draktene våre på. De tradisjonelle draktene har vi fått fra universitet som står for kulturelle aktiviteter hver torsdag. Disse draktene bruker vi blant annet under ulike seremonier eller besøk til hellige templer.

Hele klassen sto derfor klare med de tradisjonelle draktene, og informasjon om at vi skulle på en «seremoni». Nå er jo seremoni kanskje litt uklart, for det viser seg at menneskene her på Bali har en haug med seremonier for ulike ting. Jeg så derfor for meg at vi kanskje skulle på et tempelbesøk og høre tradisjonell musikk eller noe lignende.

Vi ble kjørt med en liten mini-buss helt opp til Ubud, kjent for sine frodige rismarker og vakre natur! Der ble vi sluppet av ved et veldig nydelig selskapslokale, hvor professoren vår Suastra sto og ventet på oss.

OGG spennende nok, det viste seg at professoren vår hadde invitert oss til sitt eget familieselskap og barnebarnet hans sin seremoni!! Bali er jo hinduistisk, så i stedet for barnedåp, feirer de at barnet er blitt tre måneder gammelt. Vi ble også fortalt av professoren vår at dette er første gang barnet noen gang rører bakken – fram til denne seremonien har barnet altså bare blitt båret rundt! Jeg var i sjokk!

Jeg må bare presisere, en balinesisk seremoni som dette var veldig annerledes fra seremonier jeg har vært i tidligere. Vi fikk vite at alle menneskene som var i lokalet var Suastra sin familie, med unntak av oss selvfølgelig. Jeg vil tro det var godt over hundre mennesker som var invitert, og hvordan alle visste hvor de skulle stå til alle tider, er et under for meg. Balinesiske seremonier er helt ulikt noe man ser i Norge (dette passet også professoren vår på å presisere opp til flere ganger – han underviser jo tross alt i sosialantropologi!), og det skjer forskjellige ting overalt på samme tidspunkt. I Norge vil jeg kanskje påstå seremoniene er litt «ryddigere» hvor alt fokus skal være på én hendelse, mens det her var mange ulike ting å se på.

Noen av tingene vi så under seremonien var som følger:

• en dame med veldig kul hatt som gjorde masse religiøse ritualer underveis (tror jeg hvert fall), og som satt på en sånn opphevet plattform under hele seremonien – hun var rett og slett ikonisk!⭐️
• en haug med religiøse ofringer med blomsterdekorasjoner, mat og til og med en stekt and!
• en annen opphevet plattform med to menn som sang tradisjonell musikk i godt over to timer – imponerende! 🎶
• mor og barn som ble plassert under et slags bur under en av de seremonielle hendelsene (dette tror jeg var øyeblikket det barnet rørte bakken for første gang, men hele familien sto samla rundt med kameraer, mobiler osv., så det er ikke godt å si hva som skjedde hehe)
• gaveposer man kunne kjøpe med masse tradisjonelt godteri
• alle familiemedlemmene med ulike tradisjonelle drakter – de var så utrolig fine og fargerike!!
• og selvfølglig også selve barnebarnet, som var helt nydelig!! Så hyggelig å både få se barnet, men også professoren vår som var en så stolt bestefar!!🫶

Selv om dette var en veldig annerledes seremoni fra alt hjemme, og vi kanskje følte oss litt malplasserte der vi var de eneste utenlandske (som i tillegg gikk med tradisjonelle drakter!), så var det en utrolig morsom opplevelse! Hele familien var veldig innbydende, og ga oss både komplimenter og smil. Jeg er så takknemlig for at professoren vår hadde lyst til å ha oss til stede i familien hans sin seremoni, og at han ble så glad for at vi kom. Han var rett og slett skikkelig stolt da han viste oss rundt i lokalet og forklarte oss de ulike delene av seremonien – og han oppfordret oss også til å ta masse bilder og nyte opplevelsen!

Jeg vet ikke hvor ofte studenter her blir invitert til ulike seremonier og ikke, men jeg vil oppfordre alle som eventuelt får muligheten, til å delta! Dette føltes ut som en skikkelig «once in a lifetime»-experience og kan absolutt anbefales<3

– Ada Sofie, sosialantropologi på Bali<3

Hei alle sammen!🌟 Helt ærlig synes jeg det skjer mye gøy her hele tiden, så det er vanskelig å velge ut akkurat hva man skal fortelle om. Jeg tenkte derfor jeg kunne skrive litt om den mest minneverdige opplevelsen jeg har hatt den forrige uka.

Som mange kanskje allerede vet, har Gostudy et samarbeid med et lokalt barnehjem her på Bali. For oss studenter betyr dette at det gjennomføres aktivitetsdag med barna, auksjon for å samle inn penger og et besøk til selve barnehjemmet.

Nå nylig ble nettopp aktivitetsdagen arrangert. Dette er en dag der barna fra barnehjemmet inviteres til lek, bading, tegning, ansiktsmaling og fotball. For oss ble det veldig viktig å kunne stille med en dag som skiller seg fra deres hverdag, som naturligvis er ganske ulik fra nettopp dette opplegget. 

Det var frivillig å melde seg på aktiviteten, men det var godt å se at mange studenter fra alle linjene på Gostudy stilte opp! Personlig hadde jeg lest om dette arrangementet før jeg kom ned, så dette er en av de tingene jeg virkelig har sett fram til i forkant. Det er veldig lett å glemme at selv om vi er her på «ferie» (med tross alt ganske mye penger), så finnes det lokale barn her som lever helt ulike liv. Det å få mulighet til å lage en «drømmedag» for dem, var derfor en utrolig fin og sterk opplevelse. 

Jeg endte opp med å være mye på stranda først, hvor vi prøvde å bli kjent med barna som var der. De kunne noe engelsk, så jeg fikk lært meg både navn og alder til flere av barna. Likevel skjedde mesteparten av kommunikasjonen vår gjennom lek. Vi bygde sandslott sammen og valgte også og begrave en av studentene under sand – kan absolutt anbefale dette som en metode for å bonde med yngre barn! Selv med litt språkbarriere, følte jeg absolutt både vi og barna hadde det gøy sammen.

Etter hvert var det opp til bassenget, og her var energinivået til barna skyhøyt! Selv etter gode tre timer var det hopping, spretting, kasting av ball, klatring på ryggen til diverse studenter og høy latter. 

Den mest minneverdige delen av opplegget var likevel da barna satte seg ned langs langbordene for å få lunsj og gaveposer. De hadde tydeligvis øvd inn noen sanger som de ønsket å presentere for oss – og det ble til og med sendt rundt mikrofon! Det å vite at disse barna hadde satt så pris på denne dagen at de ønsket å framføre for oss var rett og slett skikkelig rørende. Opp til flere studenter (meg inkludert, hehe) sto med tårer i øyna da vi hørte dem synge på indonesisk om livets motstand og håpet likevel. 

Vi avsluttet med en fellessang – «hode, skulder, kne og tå». Her kombinerte vi norsk og indonesisk – der vi studentene sang på norsk og 40-50 barnehjemsbarn sang samme sangen på indonesisk. Det var litt av en kombo å høre på!

Jeg tror jeg kan si med sikkerhet at de studentene som ble med på hele opplegget, sitter igjen med mye tanker, fine minner og en skikkelig god opplevelse overall. Jeg synes definitivt selv at det var tankevekkende, hvert fall. Opplevelsen satte livet mitt skikkelig i perspektiv, og man lærer seg virkelig å sette ordentlig pris på det man har! 

⁃ Ada Sofie, sosialantropologi på Bali<3