Ble vi nettopp invitert i en barnedåp?

Hei alle sammen!🌟 Helgen som var, så skjedde det en unik opplevelse, som jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve her! I sosialantropologi har vi flere professorer, og en av disse, sendte oss melding om at vi måtte stå klare lørdag morgen med de tradisjonelle draktene våre på. De tradisjonelle draktene har vi fått fra universitet som står for kulturelle aktiviteter hver torsdag. Disse draktene bruker vi blant annet under ulike seremonier eller besøk til hellige templer.

Hele klassen sto derfor klare med de tradisjonelle draktene, og informasjon om at vi skulle på en «seremoni». Nå er jo seremoni kanskje litt uklart, for det viser seg at menneskene her på Bali har en haug med seremonier for ulike ting. Jeg så derfor for meg at vi kanskje skulle på et tempelbesøk og høre tradisjonell musikk eller noe lignende.

Vi ble kjørt med en liten mini-buss helt opp til Ubud, kjent for sine frodige rismarker og vakre natur! Der ble vi sluppet av ved et veldig nydelig selskapslokale, hvor professoren vår Suastra sto og ventet på oss.

OGG spennende nok, det viste seg at professoren vår hadde invitert oss til sitt eget familieselskap og barnebarnet hans sin seremoni!! Bali er jo hinduistisk, så i stedet for barnedåp, feirer de at barnet er blitt tre måneder gammelt. Vi ble også fortalt av professoren vår at dette er første gang barnet noen gang rører bakken – fram til denne seremonien har barnet altså bare blitt båret rundt! Jeg var i sjokk!

Jeg må bare presisere, en balinesisk seremoni som dette var veldig annerledes fra seremonier jeg har vært i tidligere. Vi fikk vite at alle menneskene som var i lokalet var Suastra sin familie, med unntak av oss selvfølgelig. Jeg vil tro det var godt over hundre mennesker som var invitert, og hvordan alle visste hvor de skulle stå til alle tider, er et under for meg. Balinesiske seremonier er helt ulikt noe man ser i Norge (dette passet også professoren vår på å presisere opp til flere ganger – han underviser jo tross alt i sosialantropologi!), og det skjer forskjellige ting overalt på samme tidspunkt. I Norge vil jeg kanskje påstå seremoniene er litt «ryddigere» hvor alt fokus skal være på én hendelse, mens det her var mange ulike ting å se på.

Noen av tingene vi så under seremonien var som følger:

  • en dame med veldig kul hatt som gjorde masse religiøse ritualer underveis (tror jeg hvert fall), og som satt på en sånn opphevet plattform under hele seremonien – hun var rett og slett ikonisk!⭐️
  • en haug med religiøse ofringer med blomsterdekorasjoner, mat og til og med en stekt and!
  • en annen opphevet plattform med to menn som sang tradisjonell musikk i godt over to timer – imponerende! 🎶
  • mor og barn som ble plassert under et slags bur under en av de seremonielle hendelsene (dette tror jeg var øyeblikket det barnet rørte bakken for første gang, men hele familien sto samla rundt med kameraer, mobiler osv., så det er ikke godt å si hva som skjedde hehe)
  • gaveposer man kunne kjøpe med masse tradisjonelt godteri
  • alle familiemedlemmene med ulike tradisjonelle drakter – de var så utrolig fine og fargerike!!
  • og selvfølglig også selve barnebarnet, som var helt nydelig!! Så hyggelig å både få se barnet, men også professoren vår som var en så stolt bestefar!!🫶

Selv om dette var en veldig annerledes seremoni fra alt hjemme, og vi kanskje følte oss litt malplasserte der vi var de eneste utenlandske (som i tillegg gikk med tradisjonelle drakter!), så var det en utrolig morsom opplevelse! Hele familien var veldig innbydende, og ga oss både komplimenter og smil. Jeg er så takknemlig for at professoren vår hadde lyst til å ha oss til stede i familien hans sin seremoni, og at han ble så glad for at vi kom. Han var rett og slett skikkelig stolt da han viste oss rundt i lokalet og forklarte oss de ulike delene av seremonien – og han oppfordret oss også til å ta masse bilder og nyte opplevelsen!

Jeg vet ikke hvor ofte studenter her blir invitert til ulike seremonier og ikke, men jeg vil oppfordre alle som eventuelt får muligheten, til å delta! Dette føltes ut som en skikkelig «once in a lifetime»-experience og kan absolutt anbefales<3

– Ada Sofie, sosialantropologi på Bali<3

Auksjon, første eksamen og ØL

Hei igjen, Aurora her.

Da har det gått en uke til og den har som tildligere skrevet blitt viet til mye skolearbeid! Men i går hadde vi eksamen, og wow så digg å være ferdig. Da er 2/8 gjennomført! Vi hadde eksamen i anatomi og biomekanikk og har nå startet på faget fysiologi.

På fredag fikk vi et lite avbrekk i øvingen med auksjonen på planen. Vi samlet inn i underkant av 100 000kr ! Jeg selv brukte ca 1000kr på en kvikk lunsj melkesjokoladeplate og 1800kr på en Pepsi Max… Den nøt jeg på eksamen for å si det sånn!

Etter eksamen feiret vi på PT studiet med Ølympiske Leker, arrangert av meg og min med-elevkontakt/sosial kontakt. Det var en suksess, som også resulterte i en litt sliten gjeng dagen derpå. Men det ble et core memory og vi ble veldig godt kjent, alle 64 av oss!

Neste uke er det nyepi, det er en stilledag hvor alt skal være stille og man skal holde seg innendørs – så vi stikker til Gili T i stedet for å bli her på Bali! Det blir veldig gøy å utforske en annen del av Indonesia.


Snakkes!

Aurora

Aktivitetsdag med barnehjemsbarna<3

Hei alle sammen!🌟 Helt ærlig synes jeg det skjer mye gøy her hele tiden, så det er vanskelig å velge ut akkurat hva man skal fortelle om. Jeg tenkte derfor jeg kunne skrive litt om den mest minneverdige opplevelsen jeg har hatt den forrige uka.

Som mange kanskje allerede vet, har Gostudy et samarbeid med et lokalt barnehjem her på Bali. For oss studenter betyr dette at det gjennomføres aktivitetsdag med barna, auksjon for å samle inn penger og et besøk til selve barnehjemmet.

Nå nylig ble nettopp aktivitetsdagen arrangert. Dette er en dag der barna fra barnehjemmet inviteres til lek, bading, tegning, ansiktsmaling og fotball. For oss ble det veldig viktig å kunne stille med en dag som skiller seg fra deres hverdag, som naturligvis er ganske ulik fra nettopp dette opplegget. 

Det var frivillig å melde seg på aktiviteten, men det var godt å se at mange studenter fra alle linjene på Gostudy stilte opp! Personlig hadde jeg lest om dette arrangementet før jeg kom ned, så dette er en av de tingene jeg virkelig har sett fram til i forkant. Det er veldig lett å glemme at selv om vi er her på «ferie» (med tross alt ganske mye penger), så finnes det lokale barn her som lever helt ulike liv. Det å få mulighet til å lage en «drømmedag» for dem, var derfor en utrolig fin og sterk opplevelse. 

Jeg endte opp med å være mye på stranda først, hvor vi prøvde å bli kjent med barna som var der. De kunne noe engelsk, så jeg fikk lært meg både navn og alder til flere av barna. Likevel skjedde mesteparten av kommunikasjonen vår gjennom lek. Vi bygde sandslott sammen og valgte også og begrave en av studentene under sand – kan absolutt anbefale dette som en metode for å bonde med yngre barn! Selv med litt språkbarriere, følte jeg absolutt både vi og barna hadde det gøy sammen.

Etter hvert var det opp til bassenget, og her var energinivået til barna skyhøyt! Selv etter gode tre timer var det hopping, spretting, kasting av ball, klatring på ryggen til diverse studenter og høy latter. 

Den mest minneverdige delen av opplegget var likevel da barna satte seg ned langs langbordene for å få lunsj og gaveposer. De hadde tydeligvis øvd inn noen sanger som de ønsket å presentere for oss – og det ble til og med sendt rundt mikrofon! Det å vite at disse barna hadde satt så pris på denne dagen at de ønsket å framføre for oss var rett og slett skikkelig rørende. Opp til flere studenter (meg inkludert, hehe) sto med tårer i øyna da vi hørte dem synge på indonesisk om livets motstand og håpet likevel. 

Vi avsluttet med en fellessang – «hode, skulder, kne og tå». Her kombinerte vi norsk og indonesisk – der vi studentene sang på norsk og 40-50 barnehjemsbarn sang samme sangen på indonesisk. Det var litt av en kombo å høre på!

Jeg tror jeg kan si med sikkerhet at de studentene som ble med på hele opplegget, sitter igjen med mye tanker, fine minner og en skikkelig god opplevelse overall. Jeg synes definitivt selv at det var tankevekkende, hvert fall. Opplevelsen satte livet mitt skikkelig i perspektiv, og man lærer seg virkelig å sette ordentlig pris på det man har! 

⁃ Ada Sofie, sosialantropologi på Bali<3 

Mat og spise tips på Bali

Hei igjen!

Da har det blitt mars og vi har offisielt vært her i 1 måned, helt sykt!

Denne uken har gått mest i skolearbeid, med en del skole på timeplanen også. Uken som kommer blir nok ganske lik, men på fredag har vi auksjon! Vi har tatt med ting hjemmefra eller kjøpt ting her, lagd vouchers med ulike tjenester, som alle har blitt levert inn til Gostudy. Vi skal selv auksjonere på disse tingene og pengene som blir tjent inn vil gå til barnehjemmet Gostudy samarbeider med!
Jeg krysser fingrene for at noen har levert inn pepsi max for det savner jeg ekstremt 😭

Jeg tenkte å tipse om litt matsteder jeg har vært på til nå som jeg anbefaler:

Dersom noen kommer hit og har lyst på sushi kan jeg anbefale Yuki Bali som ligger i Canggu. Jeg og venninnene mine var der i går – og det var helt nydelig! Litt mer pricey enn mat ellers her, men det var det verdt! Dette var et veldig ordentlig sted så vi håper at vi ikke får bali belly derifra, so far so good i hvert fall!

Er du glad i indisk anbefaler jeg sterkt Bollywood som ligger en gate unna Harris Hotel! Supergodt og mye å velge mellom!

Mojos som ligger rett ovenfor campus har så sykt god og billig mat, her kan man man også lage retten litt til sin egen ved å spørre om ekstra av hva man skulle ønske! Er man heldig så kan mann hilse på min navnesøster – apen Aurora🐒

The Hut ligger ca 5 min (om ikke mindre) å gå fra hotellet, de stenger 17.00, men har masse godt av lunsjmat og en veldig deilig atmosfære å jobbe med skole i.

Jeg har ikke vært der fysisk, men Taco Casa har helt sykt digge burritoer og taco, smelter i munnen! Har bestilt til hotellet med Grab!

Jeg tenkte snart å lage et lite innlegg om hvordan en hverdag her nede kan se ut! Gleder meg til å vise⭐️

Aurora, PT Bali vår 2026

Oppstart av PT studiet våren 2026

Hei alle sammen!



Mitt navn er Aurora! Jeg fylte nettopp 22 og reiste ned til Bali med Gostudy i slutten av januar for å studere deres PT studie!

Litt om meg;
– Veldig glad i å reise, å oppleve ting, bli kjent med nye mennesker og kjenne på de «nå lever jeg» øyeblikkene! Etter vgs har jeg allerede rukket å reise mye, blant annent til Sri Lanka og til Australia hvor jeg bodde i Sydney en periode!
– Liker også godt å være kreativ når det kommer til sosiale medier/den digitale verdenen (og den fysiske) som er grunnen til at jeg endte opp med å skulle blogge for Gostudy. Veldig fornøyd med det!

Med min greit store interesse for trening og reise, og trangen til å komme meg litt vekk fra Norge igjen, så ble PT studiet det perfekte studiet og valget for meg! I år er vi 64 stykker på PT!

Har vært her 3 av 16 uker til nå, kjenner at tiden går litt for fort allerede! Jeg har vært heldig og blitt godt kjent med en del og gjort en god dunk med ting allerede, som er veldig gøy.

Gjennom Gostudy sine arrangerte helgeturer har jeg dratt til Uluwatu og Lovina, og får vært med på ukentlige aktiviter som surfing og yoga. Denne helgen har vi hatt Kids Day med barna fra barnehjemmet vi skal ha en auksjon for om noen uker, og i dag har vi vært på arrangert tur med Gostudy til Nusa Lembongan hvor vi snorklet! Været var ikke helt på vår side, så i dag var første dagen vi kjente at kulden satt seg i kroppen siden vi kom…

Om 2 uker er det eksamen i anatomi, så denne uken blir det mye skolejobbing. Men alt på Bali er så tilgjengelig, så selvom man jobber mye med skole er det ikke lange veien til noe annent når man først legger det fra seg – og det er en veldig digg forskjell fra hjemme i Norge!

Snakkes!

Aurora


En hilsen fra Bali!!

Hei alle sammen! Jeg har blitt valgt ut til å dele litt om hvordan det er å være student på Bali<3 

Jeg heter Ada Sofie, er 19 år gammel og kommer fra Horten! Forrige semester studerte jeg i Roma, men veldig spontant valgte jeg å bytte til Bali via Gostudy for vårsemesteret. I Roma møtte jeg mange forskjellige unge mennesker som reiste rundt både alene eller gjennom ulike organisasjoner – og jeg ble rett og slett sjukt inspirert til å besøke flere nye land og kulturer. Det viste seg at litt yolo- og carpe diem-stemning var nettopp det jeg trengte i livet mitt, så derfor endte det med at jeg i absolutt siste liten meldte meg på et semester i ferieparadiset Baliii!! 

Jeg går studiet sosialantropologi, og i år er vi en klasse på 10 studenter.  Det er egentlig ganske perfekt størrelse for å bli godt kjent, og det gjør at det er utrolig lett å gjennomføre for eksempel felles middager og felles ferier (noe vi allerede har fått gjort<3). Det hjelper også at klassen er seriøst den søteste gjengen, og at alle er gode på å ta initiativ til å invitere med på ting! 

Nå har jeg allerede vært her i 3 uker, og selv om vi har 16 uker til sammen her, så kjenner jeg at tiden går alt for fort! Så her gjelder det bare å fylle dagene med unike opplevelser – som surfing i soloppgangen, samtaler og karaoke med de lokale gojek-sjåførene, og utflukter gjennom gostudy til templer eller annet morsomt! Heldigvis er Seminyak en by med mye liv og gøy å finne på, og det er heller ikke så alt for langt til andre byer og severdigheter man ønsker å besøke. 

Jeg gleder meg til å ta med dere på alt det morsomme som skjer her, og jeg håper jeg greier å inspirere noen til å dra hit! 

– Ada Sofie<3 

100% Bali, 0% stress

Nå begynner vi å nærme oss halvveis i oppholdet, og tiden flyr! Jeg er så takknemlig for alt jeg har fått oppleve hittil. Menneskene, turene, kulturen, alt. Gostudy har vært sikkelig flinke til å legge opp til masse gøy. En av mine favorittopplevelser er den berømte Lovina turen hvor vi fikk møte på aper, svømme med delfiner i soloppgangen og bade i fosser.

En annen favoritt er en dagstur sørover til Uluwatu. Først besøkte vi en helt nydelig strand hvor vi bare slappet av og badet. Etterpå dro vi til en utsiktsplass for å spise lunsj, før vi besøkte en kaffeplantasje. Der fikk vi smake på alt fra kokos- og ingefærkaffe til durian, som luktet helt forferdelig men måtte prøves. Jeg kjøpte selvfølgelig med meg noen poser kaffe hjem (ikke durian…). Vi besøkte også Uluwatu-tempelet, som ligger rett på kanten av en klippe med utsikt over havet. Det var masse aper der også, smartere enn de på resten av øya , så solbriller og verdisaker må passes ekstra godt på. Vi avsluttet dagen med å se Kecak-dans, en typisk balinesisk dans hvor de bruker vokalisering av «cak…cak…cak» i stedet for musikkinstrumenter.

Jeg og noen av mine venninner fikk være med på en unik opplevelse, et fullmånerituale. Dette blir ikke arrangert av Gostudy, men vi ble invitert av Yan, en av de lokale som jobber her. Familien hans arrangerer ritualet hver måned, og de ordnet med klær og transport for oss. Vi ble godt tatt i mot med åpne armer og fikk delta i ofringer, bønn og velsignelse sammen med dem. Det var en utrolig fin opplevelse, jeg føler jeg fikk oppleve en ekte del av den balinesiske kulturen, og ikke bare det turistene ser.

Vi dro også på snorkletur til Nusa Lembongan, og det var sykt fint der. Vi snorklet på tre ulike plasser og svømte både med Manta Rays og skilpadder. Vi fikk også mate fiskene, og det er bare så digg å være ute på sjøen hele dagen.

Et annet høydepunkt var auksjonen, som er en del av et større innsamlingsprosjekt vi har her nede. Vi samler inn penger i forkant for å støtte et barnehjem på Bali. Alle pengene som blir bydd bort, går direkte til barna. Auksjonen er en av de mest spesielle kveldene i løpet av oppholdet, når alle pynter seg, samles på tvers av programfag og byr på alt fra norsk sjokolade og pålegg til snusbokser som går for flere tusen kroner (bokstavelig talt!). Den dyreste boksen gikk faktisk for 5,2 millioner rupiah, altså litt over 3000 kroner.

Denne søndagen dro vi for å se soloppgangen fra toppen av Mount Batur, en aktiv vulkan her på Bali. Vi dro fra hotellet midt på natten og gikk opp i mørket med lommelykter. Det lysner på veien og utsikten blir bare finere og finere. Vi fikk frokost og kakao, eller kaffe på toppen. Jeg ble uheldigvis dårlig med Bali belly på veien, ble sengeliggende resten av dagen, men det var fortsatt verdt det.

Vi har også vært på skolebesøk, syklet gjennom risåkere og hatt masse aktiviteter som surfing, yoga på morgenen, volleyball på stranden og futsal. Sosialkomiteen har også vært flinke til å lage liv, vi har hatt 70-tallsfest og white lies. Det har også vært foam-party og taco-kveld med live musikk på hotellet. Det skjer ting hele tiden.

Rett over veien fra campus ligger Mojos, en populær restaurant blant studentene, drevet av en lokal familie. De har nylig fått et nytt lite familiemedlem, en ape de har kalt Aurora. På bildet er hun kun fire uker gammel.🐒

Celina Johansson, PT-studier

Fra eksamensstress til paradis🌴

Vi er ferdige med vår første eksamen, og det måtte selvfølgelig feires. Både med middag og en getaway til Gili-øyene. Vår første tur utenfor Bali under oppholdet. Vi hadde langhelg samme uke, så timingen kunne ikke vært bedre.

Gili er kjent for sykt fine strender og krystallklart vann, så forventningene var høye. For å spare penger #fattigstudent, tok jeg den billigste båten. Turen gikk veldig fint til tross for alle historiene jeg har hørt om folk som blir sjøsyke på vei over.

Da jeg kom frem til Gili Tranwangen, hvor vi skulle bo de neste fire dagene, leide jeg meg sykkel og sjekket inn på hotellet før de andre kom. Øyen er helt nydelig, det er ingen motoriserte kjøretøy der heller. Alt er gå distanse, men man vil gjerne leie seg en sykkel, noe vi gjorde eller elektrisk moped. De har også cidomo, hest og vogn, men disse ville jeg styrt unna.

De første dagene tok vi det helt rolig. Vi badet i solnedgangen, spiste middag på stranden og bare nøt livet. Fredagen gikk i sol og bading. På kvelden så vi solnedgangen igjen, og endte opp midt i et flammeshow der jeg og jentene plutselig ble dratt opp for å danse. Sykt gøy.

Lørdag hadde vi snorkletur med ni jenter i privatbåt og guide. Vannet her er helt vilt. Vi fikk se undervannsstatuer, skilpadder, masse fisk, og spiste lunsj på Gili Meno, en liten, rolig øy som ser ut som et postkort. Etterpå dro vi på marked og kjøpte t-skjorter, shotglass og litt småting.

Etter fire dager med sol, saltvann og null bekymringer dro vi tilbake til Bali – litt brunere, litt blakkere, men veldig mye lykkeligere. Gili leverte 10/10, og jeg skjønner nå hvorfor alle sier det er et must når man er her.

Celina Johansson, PT studier

Oppstart på Bali

Hei!

Mitt navn er Celina, de fleste kjenner meg som Cia. Jeg er en 19 år gammel jente fra Oslo, og jeg er glad i aktivitet, opplevelser og å lære meg nye ting. Gjennom oppveksten har jeg prøvd meg på mange ulike idretter, blant annet seiling, cheerleading og alpint. Nå har jeg akkurat fullført idrettsfag på videregående skole og dette høstsemesteret skal jeg gå PT-studier på Bali, og jeg gleder meg til å ta dere med på reisen!

Det hele startet da jeg snakket med en venninne i klassen om planene for friåret. Hun hadde fått høre om utdanning på Bali gjennom TikTok, og spurte om jeg ville bli med. Bare noen dager senere var plassen min sikret.
Jeg vil gjerne skryte litt av Gostudy, de har vært utrolig flinke til å følge opp, og er tilgjengelige både på SMS og mail. Det ligger også mye nyttig informasjon på hjemmesiden deres. I tillegg har jeg sett litt på sosiale medier. Når oppholdet nærmer seg, blir man lagt til i Facebook-grupper hvor de deler linker til infomøter, Google Classroom, introprogrammer og arrangementer.

Selve flyturen tok rundt 20 timer. 6 timer og 50 minutter fra Oslo til Dubai, etterfulgt av en mellomlanding, og deretter 9 timer og 10 minutter videre til Bali. I tillegg kommer transport til flyplassen, innsjekking, bagasjehenting og reisen til hotellet – det blir mye venting!

Denne gjengen hentet oss på flyplassen med norske flagg og Gostudy skilt

Denne gjengen hentet oss på flyplassen med norske flagg og Gostudy skilt

Ved ankomst sjekket alle elever som skulle bo på Harris Hotel inn, fikk rom, et nummer og ble fotografert før vi spiste felles middag. Etter det er det opp til hver enkelt å gjøre hva de vil. Noen velger å pakke ut, andre tar en tur, eller legger seg.

Dagen etter ble vi introdusert for Bali og studieordningen, og en lege kom for å informere om nødsituasjoner, hvordan unngå Bali belly, og hvor hun befinner seg. Deretter dro vi til campus som ligger cirka 250 meter unna hotellet. Her ordnet vi SIM-kort, betalte for visum, fikk studentbevis og hentet bøker. Noen hadde kjøpt bøker fra tidligere studenter, mens andre lånte fra skolen – OBS: det er begrenset med studiebøker, så det lønner seg å være rask.

På kvelden hadde vi en bli kjent-fest på utestedet Ryoshi med studenter fra alle studiene. Mange dro videre til Mexicola i Seminyak senere utover kvelden.

Jeg har fått et veldig godt inntrykk, vi er en god gjeng. Folk har vært veldig åpne allerede fra Gardemoen. Det er lett å bli kjent, alle sier hei i gangene, tar en prat i heisen, eller slår følge når de skal ut og spise.
Til neste gang!

Celina Johansson
PT-studier
Bali, høst 2025

Siden sist – Livet på Bali er som en drøm

Aiaiai, som tiden flyr!
Plutselig har det gått flere uker siden sist oppdatering. Dagene og ukene raser forbi, og nå er det bare en knapp måned igjen til hjemreise. Tiden som har vært, har vært fylt med masse, masse gøy: Det har vært høytid på Bali, vi har hatt eksamen, studieuken er over – hvor flere av oss dro til nye steder – jeg har fått besøk av Henrik (kjæresten min <3), jeg har hatt bursdag!!! Og ikke minst har vi begynt med nye fag, som også betyr ny lærer! Jeg tenkte derfor å ta en liten «siden sist»-oppsummering, for å fylle inn alt jeg ikke har rukket å skrive om.

SONY DSC

Som jeg nevnte sist, var det mye sosialt som sto på planen. Blant annet dro en hel gjeng av oss på helgetur til Gili Trawangan. Øya ligger omtrent to timer med båt fra Bali, er bilfri, og man kan sykle rundt hele øya på 30–40 minutter. Den er omgitt av kritthvite strender og korallrev, og – ikke minst – på flere steder trenger du bare å svømme noen meter ut før du har skilpadder svømmende rundt deg, hvis du er heldig.

Det var virkelig en opplevelse for livet! Vi dro faktisk dit fordi det var Nyepi på Bali – også kalt stillhetens dag – hvor hele Bali stopper opp. Alt stenger: flyplasser, butikker, internett, og til og med lyder og lys skal unngås. Alle må holde seg innendørs. Hotellene dekker til vinduer og utganger, og gatene er helt tomme. Vi tenkte derfor at det passet fint å oppleve et nytt sted – og det angrer jeg ikke et sekund på! Det ble en helt fantastisk tur med en nydelig gjeng. Men nå i ettertid kjenner jeg at det kunne vært ganske kult å oppleve denne høytiden på nært hold også. Heldigvis fikk vi med oss noen av paradene og feiringene i forkant.

Når vi kom hjem var det eksamensuke, for min del en sikklig drittuke.. Jeg startet uken med sikkelig migreneanfall, klarte så vidt å se eller høre lyder de to første dagene. Dagen før eksamen fikk jeg en utrolig vond å trist beskjed hjemmefra, oldemoren min på 103år hadde gått bort.. Det kom som et lite sjokk, man tenker ikke over at slikt kan skje når man er så langt vekke hjemmefra, men realiteten er jo slik, hun hadde levd et utrolig langt og fint liv så litt forberedt var man på det, selv hvor vondt det gjør.. Oppå det hele fikk jeg en Bali belly å lå hele natten på do hvor det kom ut begge veier, igjen… Jeg fikk heldigvis raskt hjelp fra legene, å ble veldig fort bedre.

Etter alt dette hadde jeg ingen forhåpninger til eksamen. Jeg hadde verken klart å øve, holde fokus – og søvn hadde det vært null av. Men jeg var våken og følte meg bedre da eksamen skulle starte, så jeg tenkte: Hvorfor ikke prøve? Det er jeg så utrolig glad for at jeg gjorde. Vi hadde to eksamener: tre timer i fysiologi og to timer i treningslære. Jeg gjennomførte fysiologieksamen, og var helt knekt etterpå. Men jeg besto – faktisk med en B! Helt uvirkelig. Jeg tok opp igjen treningslære senere, og det gikk veldig bra. Livet skjer. Man kan stryke på eksamen, men lærerne her er på ballen og hjelper med én gang. De vil oss virkelig det beste – og om man vil, så får man det til.

Etter eksamen var det studieuke – en uke hvor man egentlig skal jobbe med studier, tror jeg… Men jeg tror jeg snakker for de fleste når jeg sier at vi tok det som en liten ferie. Noen dro til Thailand, Singapore, andre til Australia. Vi valgte å dra til Nusa Penida først, og deretter fløy vi til Komodo for å bo på en båt, 3Islands, i tre dager. Og det var virkelig livets opplevelse. Jeg overdriver ikke – det er det vakreste jeg noensinne har opplevd.

Vi var fem jenter på tur, og sammen med oss var det tre kinesere, tre balinesere og verdens herligste guide Hansam og teamet hans. Vi besøkte flere forskjellige øyer, kritthvite og rosa strender, gikk på fjellturer, snorklet masse, så fargerike fisker, skapninger, skilpadder, manta rays, og – tro det eller ei – vi badet blant baby hvithaier! Høydepunktet var selvfølgelig å se de sjeldne Komodo-dragene på Komodo Island. Julie, min roomie, har faktisk skrevet et gjesteinnlegg om turen, med mer detaljer og tips – anbefales å lese!

Da vi kom tilbake til Bali, var det bare ett døgn til Henrik skulle lande. Det føltes nesten uvirkelig at han endelig skulle få oppleve dette magiske stedet. Planen var at han skulle komme rundt bursdagen min, midtveis i oppholdet – noe som virket så lenge til da vi planla det. Tiden går så utrolig fort her! På en måte føles det som vi nettopp kom, men samtidig har vi opplevd så mye at det virker som vi har vært her i evigheter.

Henrik var her i underkant av to uker – og det gikk enda fortere enn vanlig. Vi reiste først til Nusa Penida, og planen var å ta en seks timers jetskitur dit… Meeen to av jetskiene fikk motorstopp, og vi ble liggende og flyte ute på havet. Henrik ble dessverre veldig sjøsyk :/ Så vi tok heller ferge og utforsket øya fra land. Vi leide scootere og dro rundt på ulike steder – jeg vil virkelig anbefale Kelingking Beach (den du sikkert har sett på Instagram). Man kan ta bilder på toppen eller gå helt ned til stranden – det er bratt og tungt, og pass på apene!

Et annet høydepunkt var Tembling Beach, hvor man blir kjørt av lokale et stykke, så går man videre til du kommer til noen naturlige ferskvannskulper og hvite strender. Vi hoppet faktisk i strikk også – 130 meter! Noe av det villeste vi har gjort.

Etter to fine dager dro vi videre til Gili T for å feire bursdagen min <3 Det var så koselig å komme tilbake dit – det har blitt mitt nye favorittsted! Vi hadde to rolige og romantiske dager, syklet rundt, spilte padel, var på spa og bare koste oss. Henrik ordnet også den nydeligste bursdagsmiddagen på stranden – helt magisk.

Etter bursdagshelgen var det tilbake til skolehverdagen. Nå går det slag i slag med fag som ernæring, utholdenhet, coaching og salgs mot eksamen. Samtidig øver vi til praktisk eksamen, som nærmer seg med stormskritt. Det er mye som skjer, men også utrolig spennende! Vi har fått nye lærere – Magnus og Vegard – og det er supergøy med nye perspektiver og erfaringer. De deler egne preferanser og erfaringer, samtidig som de viser at ulike metoder funker for ulike folk – noe jeg synes er skikkelig lærerikt.

Henrik og jeg fikk også en helg i Uluwatu før han reiste hjem igjen. En helt fantastisk plass som man bare  oppleve hvis man er på Bali. Vi bodde på Le Grand Hotel, utforsket strendene, spiste på den TikTok-berømte restauranten Malini, og dro på søndagsmarkedet Hatch.

Når jeg ser tilbake på de siste ukene, kan jeg nesten ikke tro at dette er livet mitt. Det føles som en drøm. Hver uke er fylt med så mye gøy at det er vanskelig å huske alt. Vi har også besøkt en barneskole, vært innom et barnehjem vi samlet inn penger til, sett gatene pyntet til høytid med lange parader, vært på snorkletur fra Nusa Lembongan og sett både skilpadder og manta rays. Vi har hatt fellesøkter på Obsidian, kjørt makspulstest og vært på kamp og sett Bali United. Vi har besøkt Made, som jobber på campus, og fått se hvordan lokalbefolkningen bor. Vi har også vært i tempel i Uluwatu og sett Kecak-dansen live – etter en nydelig dag på den kjente stranden Melasti.

Som du ser – det skjer noe hele tiden. På en måte er jeg klar for nye eventyr, men på en annen vil jeg aldri at dette skal ta slutt.

De siste ukene skal nytes til det fulle. 17. mai nærmer seg – og vi skal feire stort her på andre siden av verden!

Klem,
Amalie <3