Det er mindre enn 18 timer til avreise fra Gardermoen, det vil si at det er mindre enn 15 timer til jeg må reise hjemmefra, og som bildet viser; jeg er ikke i nærheten av å være klar til å reise noe som helst sted!
Jeg er litt stresset. Om det er noe jeg virkelig ikke liker å gjøre, så er det å pakke. Jeg pakker alltid for mye, og vil helst ha med meg alt hva jeg eier når jeg skal på tur. Ikke bare er det den trege pakkeprossessen som stresser meg, men at dagen i dag består av opp til flere lister over ting som må gjøres før kvelden kommer krypende. Listesystemet fungerer stort sett bra, men så er det jo bestandig slik som Murphys lov sier; «hvis noe kan gå galt, så vil det også gjøre det (og fortrinnsvis på det verst tenkelige tidspunkt)». Dét er noe jeg kan alt om. Det meste løser seg jo til slutt, og i dag fikk jeg gjeldsbrevet fra lånekassen i posten, i siste liten! Jeg pustet dermed lettet ut og prøvde å ikke tenke for mye på det som ikke lå i postkassen min i dag, nemlig det ekstra visakortet jeg har bestilt og en svært etterlengtet spanskbok. Mon tro hvor lang tid det tar å sende en pakke fra Norge til Mexico..
Stress til side. Jeg gleder meg masse!
Jeg sjekket værmeldingen for Puerto Escondido i går kveld. Det er meldt lyn, torden, overskyet, sol, regn, og ikke minst veldig varmt! Noe for en hver smak, det liker vi! Se selv: http://www.storm.no/vaer/110735227
Ellers begynner jeg å få kontroll over håndbagasjen. Den skal inneholde kamera, lesestoff, fuktighetskrem, noen nød-toalettsaker og medisiner, en varm genser, oppblåsbar pute, musikk, mini PC, tyggis, pass og penger.
Så med det sier jeg bare:
No vil æ færra te Mexico.
Færra på tur te Mexico.
Der ska æ kvil i sola,
og prøv å kom på rætt kjøl.
Nu e det punktum finale,
du får prøv å smør brødskiva di sjøl!
Amalie
Mexico