Hei alle sammen!🌟 Helt ærlig synes jeg det skjer mye gøy her hele tiden, så det er vanskelig å velge ut akkurat hva man skal fortelle om. Jeg tenkte derfor jeg kunne skrive litt om den mest minneverdige opplevelsen jeg har hatt den forrige uka.
Som mange kanskje allerede vet, har Gostudy et samarbeid med et lokalt barnehjem her på Bali. For oss studenter betyr dette at det gjennomføres aktivitetsdag med barna, auksjon for å samle inn penger og et besøk til selve barnehjemmet.
Nå nylig ble nettopp aktivitetsdagen arrangert. Dette er en dag der barna fra barnehjemmet inviteres til lek, bading, tegning, ansiktsmaling og fotball. For oss ble det veldig viktig å kunne stille med en dag som skiller seg fra deres hverdag, som naturligvis er ganske ulik fra nettopp dette opplegget.
Det var frivillig å melde seg på aktiviteten, men det var godt å se at mange studenter fra alle linjene på Gostudy stilte opp! Personlig hadde jeg lest om dette arrangementet før jeg kom ned, så dette er en av de tingene jeg virkelig har sett fram til i forkant. Det er veldig lett å glemme at selv om vi er her på «ferie» (med tross alt ganske mye penger), så finnes det lokale barn her som lever helt ulike liv. Det å få mulighet til å lage en «drømmedag» for dem, var derfor en utrolig fin og sterk opplevelse.
Jeg endte opp med å være mye på stranda først, hvor vi prøvde å bli kjent med barna som var der. De kunne noe engelsk, så jeg fikk lært meg både navn og alder til flere av barna. Likevel skjedde mesteparten av kommunikasjonen vår gjennom lek. Vi bygde sandslott sammen og valgte også og begrave en av studentene under sand – kan absolutt anbefale dette som en metode for å bonde med yngre barn! Selv med litt språkbarriere, følte jeg absolutt både vi og barna hadde det gøy sammen.
Etter hvert var det opp til bassenget, og her var energinivået til barna skyhøyt! Selv etter gode tre timer var det hopping, spretting, kasting av ball, klatring på ryggen til diverse studenter og høy latter.
Den mest minneverdige delen av opplegget var likevel da barna satte seg ned langs langbordene for å få lunsj og gaveposer. De hadde tydeligvis øvd inn noen sanger som de ønsket å presentere for oss – og det ble til og med sendt rundt mikrofon! Det å vite at disse barna hadde satt så pris på denne dagen at de ønsket å framføre for oss var rett og slett skikkelig rørende. Opp til flere studenter (meg inkludert, hehe) sto med tårer i øyna da vi hørte dem synge på indonesisk om livets motstand og håpet likevel.
Vi avsluttet med en fellessang – «hode, skulder, kne og tå». Her kombinerte vi norsk og indonesisk – der vi studentene sang på norsk og 40-50 barnehjemsbarn sang samme sangen på indonesisk. Det var litt av en kombo å høre på!
Jeg tror jeg kan si med sikkerhet at de studentene som ble med på hele opplegget, sitter igjen med mye tanker, fine minner og en skikkelig god opplevelse overall. Jeg synes definitivt selv at det var tankevekkende, hvert fall. Opplevelsen satte livet mitt skikkelig i perspektiv, og man lærer seg virkelig å sette ordentlig pris på det man har!
⁃ Ada Sofie, sosialantropologi på Bali<3