”Cuba es Cuba” er til for å tolkes på flere måter. Det er et overbrukt
uttrykk, men desto mer passende. ”Cuba es Cuba” viser til det sjarmerende så
vel som det uvante ved et samfunn så distansert fra vårt eget vestlige samfunn.
Sådan er Cuba unikt også i forhold til sine naboland i Kariben samt
Latin-Amerika i sin helhet. Denne unikheten finner man ikke kun i avstanden
landet har tatt og ivaretatt fra kapitalismens verden. Unikheten ved dette
landet ligger også i stor grad i detaljene. Gamle amerikanske og sovjetiske
biler som svinger av på hvert et gatehjørne, bygninger malt i henhold til de
tropiske vibber Kariben medfører og de uendelige mengder frukt- og
grønnsaksmarkeder er kun noe av det som gjør Cuba, og særlig Havanna, helt
spesielt.
Vi
ankom sent en januarkveld. Jeg husker å ha lagt merke til rødfargen som
omfavnet meg idet jeg krysset passkontrollen. Jeg var trøtt etter en lang
flyreise, men desto mer spent på å se hvorvidt mine forventinger og
fortolkninger gikk overens med dette kommunistiske samfunns realitet. Jeg har
fortsatt til gode å finne disse overenstemmelser.
Cuba og Havanna har, siden det øyeblikk jeg ankom, overveldet meg. Jeg vet ikke
nøyaktig hva jeg så for meg hva angår leilighet og nabolag, men kan nå trygt si
at det var en positiv overraskelse. Særlig det å ha en balkong eksponert for
byen og nabolagets larm og leven har tilføyd noe helt spesielt til min personlige
opplevelse. På sett og vis føler en seg som en helt naturlig del av samfunnet
og de påfølgende sedvanligheter i det cubanske hverdagsliv.
Jeg har nå vært student på Universitet i Havanna i over en måned. Det
tok ikke lang tid å komme inn de hverdagslige ritualer og begivenheter
studentlivet her medfører. Morgenkaffe og en siste skumlesing over gårsdagens
lekser er igjen blitt en normalitet i hverdagen, men i motsetning til en ofte
kald og mørk skolevei i Norge, er det her solskinn som møter meg idet jeg tar
fatt på turen til Universitet. Om det virker som en klisjé får du ha meg
unnskyldt, men vi stopper faktisk ved første gatehjørne for å kjøpe brødbakst
av en eldre mann. Jeg har funnet god trening i slike interaktive ritualer, og
det gjelder særlig for dem av oss som studerer spansk.
Skoledagen her er innholdsrik og særdeles interessant. Flinke lærere trigger
akademisk hig og tett oppfølging hever nivået for hver dag som går.
Jeg har funnet stor glede i å spise lunsjen min sammen med medstudenter i universitetsparken
mens ukens aktiviteter blir meddelt. Hva angår disse aktivitetene er det mye å
ta seg til. Alt fra ballett til fotballkamper og konserter er hyppig på
programmet og således kan vi planlegge hva vi skal ta oss til fra uke til uke.
Denne byen sover definitivt ikke, og det har vel egentlig ikke jeg gjort så mye
av heller. Jeg klandrer meg ikke.
Nå akter jeg å holde denne bloggen kontinuerlig oppdatert med 1 til 2 innlegg
hver uke hvor jeg skriver om livet som student i dette fortreffelige samfunnet.
Jeg ønsker å gi dere innsikt i de akademiske så vel som sosiale aspekter ved å
studere her. Forhåpentligvis greier jeg å male et realistisk og spennende bilde
av min tid her, det er i hvert fall det som er planen.
På gjensyn!
Carl Petter Moldestad
Spansk og latinamerikansk kultur og historie, Havanna, Cuba