Elixia, vol. Cuba

¡Hola amigos!

Det begynner å bli en stund siden sist, og følgelig er det på tide med en update fra Cuba.

Den første måneden her nede, tilbragte vi flere timer daglig på et hotell rett i nærheten med helt greie treningsfasiliteter og tilgang til hotellets basseng. For fattige studenter ble imidlertid dette litt dyrt i lengden, da det hele kostet rundt 500 NOK, som er en relativt stiv pris til Cuba å være, i alle fall tatt i betraktning at fasilitetene er langt under norsk standard til samme pris (les Elixia e.l.). Av denne enkle grunn gikk alle gutta, inkludert vår eminente foreleser, Fred på treningsstudiosafari. Vi møttes av både pilatesutøvende, svette kvinner i overgangsalderen, så vel som Rockytilstander (type Rocky i Russland, for de som har sett den filmen), der man ble “biffere” bare av å innånde luften der inne. Selvsagt gikk vi gutta for denne varianten, til den ikke så skremmende prisen på 40 kroner i måneden.

Utvalget av utstyr er helt greit, hvis man ser bort fra all rusten (treningssenteret er “ute” i et skur) regnet har ført med seg. Flere av gutta skal inn i førstegangstjenesten etter nyttår, så dette er en utmerket anledning til å legge litt machokultur i ryggsekken før man skal i ilden. For eksempel, er det vekter der som utelukkende er ment for jenter. Da vi skulle til å trene noen skulderøvelser med 10 kg per dumbell, fikk vi beskjed om at de kunne vi ikke bruke. “Para las muchahas” sa de, og nærmest lo av oss. Videre burde vi selvsagt ha forstått dette mente de, da disse vektene var gule, og helt tydelig ikke “Para los hombres”!

Hvis ikke vi går opp rundt 15 kg i muskelmasse på det som er igjen av oppholdet (litt under en måned), er det i alle fall ikke treningssenterets feil. Her kunne selv Ole Brumm løftet vekter, og blitt forvandlet til en kjøttetende Grizzlybjørn på et par dager.

Stay tuned in; to be continued…

¡Hasta luego!

– Håkon, ex.Phil og ex.fac med spansk, Cuba