I går regnet det her i Puerto Escondido! Det er regnsesong, så selvfølgelig regner det litt av og til, men i går regnet det virkelig! De aller fleste var nede på stranden og spillte volleyball da det først begynte å lyne. Det er helt normalt på denne årstiden at det buldrer og blinker litt på himmelen rundt skumringstid, men i går slo lynet plutselig ned rett over oss; varmen fra lynet kunne merkes! Så tordnet det så høyt at jeg trodde trommehinnene mine skulle sprenges! Slik holdt det på et lite kvarter før himmelen plutselig åpnet seg og viste oss hva den var god for. Enorme mengder vann fortsatte å ramle ned fra himlen de neste timene og laget så høy lyd at jeg hadde problemer med å høre Marie når hun snakket til meg fra sengen sin, – én meter unna. For en opplevelse! Flere benyttet anledningen til å ha det gøy i bassenget! Deilig og nedkjølenende, spesielt når det skjeldent er under 35 grader her resten av dagen.
Naturkreftene har definitivt mye å by på her nede. Tidligere i uken var vi ute og surfet på La Punta (en strand fem minutter unna). Bølgene var ganske store, men vil man surfe så må man satse! Surfeinstruktørene har lært oss gode teknikker for å trosse de store bølgene når vi padler ut, og når vi vel var ute føltes det bra. Vi fikk alle hver vår fantastiske bølge inn mot land, men på vei ut igjen måtte tre av oss gi opp. Jeg svelget så mye saltvann i forsøket på å padle ut at jeg til slutt kastet opp og krabbet utslitt opp på stranden. Dét er det lureste jeg har gjort på lenge. Idet vi snur oss og ser ut over havet kommer det en bølge på 3-4 meter. Mia og Tarzan, surfeinstruktøren, er ute blandt omtrent 50 andre surfere og svømmer for livet. Mia kommer seg til nød over den første bølgen med hjelp av Tarzan, som i gjengjeld blir slukt av bølgen. Så kommer det en til. Og en til… De neste 20min står vi på land og ser på mens de rundt 50 menneskene i vannet svømmer for livet og blir slukt igjen og igjen av de enorme bølgene. Livvaktene nekter å gå ut i vannet for å hjelpe i frykt for selv å ikke klare seg, men heldigvis har svært mange surfere tatt livredningskurs og kaster seg ut i vannet for å hjelpe så mange de kan. En halvtime senere er alle på land, slitne, men stort sett i fysisk god behold; Mia også! Jeg var så redd hun ikke skulle klare det! Forstatt snakkes det om den blonde jenta som var ute blandt alle surferne med et blått og hvitt brett som ingen trodde skulle klare seg.. Tøff jente! Man var ekstra glad for å være i live resten av kvelden!
Nok om naturkrefter. På onsdag danset vi salsa! Spansklæreren vår er kjempeflink og lærer gjerne bort det hun kan. Hver onsdag er det salsakveld på Congo i Adoquin, med live-band og masse salsa-glade mennesker! Det er alltid veldig gøy å dra dit, selv om vi er serdeles dårlige til å danse salsa i forhold til flertallet på dansegulvet.
Forrige søndag dro vi en liten gjeng til Carizalillo, en annen veldig koselig strand like ved, der det går ann å bade (her er bølgene litt for store). Noen fiskere kom i land og vi sprang bort for å se. Fisken hadde de fått ved hjelp av svømmeføtter, snorkel og harpun. Artig! Det var masse spennende fisk, og vi så på (og hjalp litt til) når de renset den. Etterpå ble vi invitert til middag på stranden. Fersk fisk med masse godt tilbehør og godt selskap!
I går (lørdag) dro vi på utflukt nesten hele gjengen. Vi dro først og så på forskjellige skilpadder i en park(så utrolig søte!), så videre til en naturlig kosmetikkbutikk og til slutt på krokodillesafari i en lagune! For en dag! Det er ikke hver dag det kommer en krokodille krabbende opp av vannet noen meter unna deg.. De er hverken i fangenskap eller tamme! Jeg turte ikke gå så veldig nærme for å ta bilde, men det var nærme nok!
Ellers har uken gått med til å surfe, lese, leke i vannet, spille volleyball, slappe av i hengekøyene, synge karaoke, besøke et surfebrett-verksted og se gammel tradisjonell mexicansk dans og trommer i gaten like bortenfor hotellet. Det skjer alltid noe her! Livet er herlig!
– Bilder kommer så fort nettet er stabilt nok.
Amalie
Mexico