Lopes Mendes + uka uten nett. Brasil

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Table Normal”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-language:EN-US;}

Har vært på tide å oppdatere en god stund nå, men internettet her på Ilha Grande er ganske uforutsigbart, og den sise uka har jeg omtrent ikke hatt nett i det hele tatt, i hvert fall langt fra nok til å kunne laste opp bilder og tekst. Men men, sier litt om hvor avhengige vi normenn er av internett når jeg nesten begynner å gråte fordi jeg ikke kommer inn på instagram. Nok om det.

Her i Brasil er det høysommer nå, hvilket betyr ekstremt sterk sol, og dermed røde og fine nordmenn. I hvert fall jeg. Min hud i en typisk solingsprosess pleier å forløpe seg ca slik: Hvit-rosa-rød-flassende-flekkete- oooog hvit igjen. Takk kjære mor for alle pigmentene jeg arvet av deg… Men deilig er det i hvert fall her.

Forrige lørdag dro de fleste av oss til en strand som heter Lopes Mendes. Den er kåret til en av de vakreste strendene i verden. Jeg har kåret den til den desidert vakreste stranda i verden. En evig lang og skinnende hvit strand med lyseblått gjennomsiktig hav, og masse bølger til alle de lekre surferne. Dette var da endelig den dagen vi skulle få prøve å surfe, og tror de fleste er enige i, til tross for at det var vanskelig, at det var utrolig gøy. Jeg fikk i hvert fall en helt ny respekt for alle de som klarer å surfe.

Min kjæreste Henrik er ready to hit the waves :)

Innbyggerne på Lopes mendes :)

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Table Normal”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-language:EN-US;}

Denne uka har vært preget av, utrolig nok, dårlig vær. Det har regnet og regnet og regnet, og lynet og tordnet, og selv om alle innbyggerne her fortsatt går i singlet og shorts, måtte jeg ty til hettegenser. Men det kan kanskje ha noe med at jeg har ligget med feber de siste dagene også.

På onsdag hadde vi filmkveld, så alle samlet seg på lesesalen med godteri og pizza og så på City Of God. Det er en brasiliansk film som handler om en ghetto utenfor Rio, så det passet jo veldig bra. Til tross for at jeg har sett denne filmen 10 ganger før, satt jeg klistret. Utrolig bra film som alle burde se.

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Table Normal”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-language:EN-US;}

Ellers har skolen startet for fullt, og det er mye tungt stoff vi skal gjennom, så det blir en del lesing på de aller fleste. Skulle ønske vi kunne slippe all denne lesingen, men hadde vi det tror jeg nesten vi hadde dødd av lykke; noe må jo sørge for å holde oss på jorda.

Må bare legge til et bilde av verdens høyeste hamburger som kjæresten min, Henrik, kjøpte rett borti gata her. Den koster ca 40 norske kr. Holdt på å le meg i hjel når den kom på bordet.

I dag, fredag, ser været mye bedre ut, og hvis internettet holder seg nå, kan ikke ting bli stort bedre!

Lone

Ilha Grande, Brasil

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *