Når jeg så at man kunne ta fag som privatist i Bali var det noe jeg med en gang tenkte at jeg absolutt måtte gjøre. Jeg liker tanken på å reise og utforske nye steder og jeg har store planer for flere reiser i framtiden, men jeg har alltid noen tanker i bakhodet som får meg til å tvile på planene mine. Jeg har lenge slitt med angst og depresjon, noe jeg er veldig åpen om dersom stillhet angående vanskene ikke hjelper. Jeg vil skrive litt om hvordan denne reisen har hjulpet meg på måter ingen andre kunne.
Den største faktoren jeg måtte tenke på når jeg meldte meg opp som student på GoStudy var min mentale helse og hvordan reisen kunne påvirke meg både negativt og positivt. Jeg har mange gode venner og familiemedlemmer som alle spurte meg om jeg var sikker på at jeg skulle reise ned hit til tross for helsa mi, noe jeg setter utrolig mye pris på. Jeg har lenge snakket om mine utfordringer psykisk og jeg har fått mye god hjelp gjennom årene men til syvende og sist så er det bare jeg som kan gjøre noe med hvordan jeg har det.
Før jeg reiste ned så snakket jeg med en lege og en psykolog om tankene mine rundt reisen, om det var en god ide, hva jeg kunne gjøre om ting ble dårlig for meg og om jeg var sikker på at jeg skulle dra. Jeg har tatt med meg mange redskaper som jeg kan bruke når ting blir litt negativt for meg eller når jeg får mye angst over ting.
Når jeg først kom ned hit var jeg ekstremt nervøs og engstelig hele tiden. Jeg stresset om alt og ingenting hele tiden og det påvirket meg mer enn jeg skulle ønske det gjorde. Etter å ha vært her i tre dager kontaktet jeg helsefagarbeideren vår Gunn og spurte om hun hadde mulighet til å snakke litt med meg så jeg kunne få luftet tankene mine. Hun svarte meg samme dag og på ettermiddagen møttes vi og satte oss på en cafe for å spise lunsj, jeg fortalte henne da om alt jeg har tenkt på og hvordan jeg ikke følte at Bali var noe for meg. Jeg kan med god samvittighet si at Bali er definitivt noe for meg og den dag i dag stortrives jeg.
Jeg er veldig takknemlig for at vi har en kontakt person her som stiller opp når vi trenger hjelp, lurer på noe eller bare trenger å ta en prat. Når jeg tenker negativt klarer jeg ikke å se andre løsninger bortsett fra det tankene mine sier jeg burde gjøre, men når jeg snakker høyt om det med noen så blir ting litt klarere for meg. Det tok meg ca en uke før jeg ble helt komfortabel med at dette var livet mitt de to neste månedene og at jeg var ansvarlig for å gjøre det beste ut av turen. Det hjalp selvfølgelig mye når jeg endelig fant gode folk å ha rundt meg som jeg kunne gå ut å spise med, snakke med, oppleve ting med osv. Jeg er utrolig glad for at jeg tok sjansen på å reise ned hit til tross for at jeg holdt på å kaste opp av tanken på å være på andre siden av jorden helt alene, uten familie, venner og alt jeg kjenner fra før. Jeg innså etterhvert at jeg er absolutt ikke alene her, jeg er omringet av andre norske studenter som har vært like nervøse som meg, jeg er omringet av flotte jenter som stiller opp om jeg ikke føler meg bra, jeg er omringet av gode lærere som gjør så godt de kan for å tilpasse seg til meg og ikke minst er jeg omringet av en helt fantastisk verden som har tilbudt meg muligheter jeg ikke har hjemme.
Jeg tenker av og til på hvordan livet mitt hadde sett ut om jeg snudde meg på Gardermoen og gikk ut i stedet for å gå på flyet. Jeg vet jeg hadde skuffet noen om jeg ikke dro, men personen jeg hadde skuffet mest er meg selv. Jeg reiste til Bali alene, redd og spent men når jeg tenker på reisen hjem så kommer jeg tilbake med mer selvsikkerhet, nye opplevelser og en helt ny forståelse av meg selv. Denne reisen har gitt meg ett innblikk i hva livet kan være om jeg fortsetter å ta sjanser selv om det høres skummelt ut. Jeg skriver dette for å oppfordre de som leser og vurderer Bali som studiested, men som kanskje kjenner seg igjen i angsten og de tunge tankene at det kommer til å gå fint og at reisen er 100% en opplevelse du ikke vil gå glipp av.
takk for at du leste.
Alida VGs privatist.