Aiaiai, som tiden flyr!
Plutselig har det gått flere uker siden sist oppdatering. Dagene og ukene raser forbi, og nå er det bare en knapp måned igjen til hjemreise. Tiden som har vært, har vært fylt med masse, masse gøy: Det har vært høytid på Bali, vi har hatt eksamen, studieuken er over – hvor flere av oss dro til nye steder – jeg har fått besøk av Henrik (kjæresten min <3), jeg har hatt bursdag!!! Og ikke minst har vi begynt med nye fag, som også betyr ny lærer! Jeg tenkte derfor å ta en liten «siden sist»-oppsummering, for å fylle inn alt jeg ikke har rukket å skrive om.
Som jeg nevnte sist, var det mye sosialt som sto på planen. Blant annet dro en hel gjeng av oss på helgetur til Gili Trawangan. Øya ligger omtrent to timer med båt fra Bali, er bilfri, og man kan sykle rundt hele øya på 30–40 minutter. Den er omgitt av kritthvite strender og korallrev, og – ikke minst – på flere steder trenger du bare å svømme noen meter ut før du har skilpadder svømmende rundt deg, hvis du er heldig.
Det var virkelig en opplevelse for livet! Vi dro faktisk dit fordi det var Nyepi på Bali – også kalt stillhetens dag – hvor hele Bali stopper opp. Alt stenger: flyplasser, butikker, internett, og til og med lyder og lys skal unngås. Alle må holde seg innendørs. Hotellene dekker til vinduer og utganger, og gatene er helt tomme. Vi tenkte derfor at det passet fint å oppleve et nytt sted – og det angrer jeg ikke et sekund på! Det ble en helt fantastisk tur med en nydelig gjeng. Men nå i ettertid kjenner jeg at det kunne vært ganske kult å oppleve denne høytiden på nært hold også. Heldigvis fikk vi med oss noen av paradene og feiringene i forkant.
Når vi kom hjem var det eksamensuke, for min del en sikklig drittuke.. Jeg startet uken med sikkelig migreneanfall, klarte så vidt å se eller høre lyder de to første dagene. Dagen før eksamen fikk jeg en utrolig vond å trist beskjed hjemmefra, oldemoren min på 103år hadde gått bort.. Det kom som et lite sjokk, man tenker ikke over at slikt kan skje når man er så langt vekke hjemmefra, men realiteten er jo slik, hun hadde levd et utrolig langt og fint liv så litt forberedt var man på det, selv hvor vondt det gjør.. Oppå det hele fikk jeg en Bali belly å lå hele natten på do hvor det kom ut begge veier, igjen… Jeg fikk heldigvis raskt hjelp fra legene, å ble veldig fort bedre.
Etter alt dette hadde jeg ingen forhåpninger til eksamen. Jeg hadde verken klart å øve, holde fokus – og søvn hadde det vært null av. Men jeg var våken og følte meg bedre da eksamen skulle starte, så jeg tenkte: Hvorfor ikke prøve? Det er jeg så utrolig glad for at jeg gjorde. Vi hadde to eksamener: tre timer i fysiologi og to timer i treningslære. Jeg gjennomførte fysiologieksamen, og var helt knekt etterpå. Men jeg besto – faktisk med en B! Helt uvirkelig. Jeg tok opp igjen treningslære senere, og det gikk veldig bra. Livet skjer. Man kan stryke på eksamen, men lærerne her er på ballen og hjelper med én gang. De vil oss virkelig det beste – og om man vil, så får man det til.
Etter eksamen var det studieuke – en uke hvor man egentlig skal jobbe med studier, tror jeg… Men jeg tror jeg snakker for de fleste når jeg sier at vi tok det som en liten ferie. Noen dro til Thailand, Singapore, andre til Australia. Vi valgte å dra til Nusa Penida først, og deretter fløy vi til Komodo for å bo på en båt, 3Islands, i tre dager. Og det var virkelig livets opplevelse. Jeg overdriver ikke – det er det vakreste jeg noensinne har opplevd.
Vi var fem jenter på tur, og sammen med oss var det tre kinesere, tre balinesere og verdens herligste guide Hansam og teamet hans. Vi besøkte flere forskjellige øyer, kritthvite og rosa strender, gikk på fjellturer, snorklet masse, så fargerike fisker, skapninger, skilpadder, manta rays, og – tro det eller ei – vi badet blant baby hvithaier! Høydepunktet var selvfølgelig å se de sjeldne Komodo-dragene på Komodo Island. Julie, min roomie, har faktisk skrevet et gjesteinnlegg om turen, med mer detaljer og tips – anbefales å lese!
Da vi kom tilbake til Bali, var det bare ett døgn til Henrik skulle lande. Det føltes nesten uvirkelig at han endelig skulle få oppleve dette magiske stedet. Planen var at han skulle komme rundt bursdagen min, midtveis i oppholdet – noe som virket så lenge til da vi planla det. Tiden går så utrolig fort her! På en måte føles det som vi nettopp kom, men samtidig har vi opplevd så mye at det virker som vi har vært her i evigheter.
Henrik var her i underkant av to uker – og det gikk enda fortere enn vanlig. Vi reiste først til Nusa Penida, og planen var å ta en seks timers jetskitur dit… Meeen to av jetskiene fikk motorstopp, og vi ble liggende og flyte ute på havet. Henrik ble dessverre veldig sjøsyk :/ Så vi tok heller ferge og utforsket øya fra land. Vi leide scootere og dro rundt på ulike steder – jeg vil virkelig anbefale Kelingking Beach (den du sikkert har sett på Instagram). Man kan ta bilder på toppen eller gå helt ned til stranden – det er bratt og tungt, og pass på apene!
Et annet høydepunkt var Tembling Beach, hvor man blir kjørt av lokale et stykke, så går man videre til du kommer til noen naturlige ferskvannskulper og hvite strender. Vi hoppet faktisk i strikk også – 130 meter! Noe av det villeste vi har gjort.
Etter to fine dager dro vi videre til Gili T for å feire bursdagen min <3 Det var så koselig å komme tilbake dit – det har blitt mitt nye favorittsted! Vi hadde to rolige og romantiske dager, syklet rundt, spilte padel, var på spa og bare koste oss. Henrik ordnet også den nydeligste bursdagsmiddagen på stranden – helt magisk.
Etter bursdagshelgen var det tilbake til skolehverdagen. Nå går det slag i slag med fag som ernæring, utholdenhet, coaching og salgs mot eksamen. Samtidig øver vi til praktisk eksamen, som nærmer seg med stormskritt. Det er mye som skjer, men også utrolig spennende! Vi har fått nye lærere – Magnus og Vegard – og det er supergøy med nye perspektiver og erfaringer. De deler egne preferanser og erfaringer, samtidig som de viser at ulike metoder funker for ulike folk – noe jeg synes er skikkelig lærerikt.
Henrik og jeg fikk også en helg i Uluwatu før han reiste hjem igjen. En helt fantastisk plass som man bare må oppleve hvis man er på Bali. Vi bodde på Le Grand Hotel, utforsket strendene, spiste på den TikTok-berømte restauranten Malini, og dro på søndagsmarkedet Hatch.
Når jeg ser tilbake på de siste ukene, kan jeg nesten ikke tro at dette er livet mitt. Det føles som en drøm. Hver uke er fylt med så mye gøy at det er vanskelig å huske alt. Vi har også besøkt en barneskole, vært innom et barnehjem vi samlet inn penger til, sett gatene pyntet til høytid med lange parader, vært på snorkletur fra Nusa Lembongan og sett både skilpadder og manta rays. Vi har hatt fellesøkter på Obsidian, kjørt makspulstest og vært på kamp og sett Bali United. Vi har besøkt Made, som jobber på campus, og fått se hvordan lokalbefolkningen bor. Vi har også vært i tempel i Uluwatu og sett Kecak-dansen live – etter en nydelig dag på den kjente stranden Melasti.
Som du ser – det skjer noe hele tiden. På en måte er jeg klar for nye eventyr, men på en annen vil jeg aldri at dette skal ta slutt.
De siste ukene skal nytes til det fulle. 17. mai nærmer seg – og vi skal feire stort her på andre siden av verden!
Klem,
Amalie <3