Hei!
I går var dagen vi endelig skulle få hoppe i fallskjerm. Vi hadde psyket oss opp i over en måned, men følte oss enda ikke helt klare. Det å hoppe ut av et fly går imot al jeg noen gang har lært, så følte meg som et nervevrak.
Vi ble hentet tidlig på morgenen, og det første vi får en type kontrakt der vi skulle signere på at skydive-selskapet fraskrev seg alt ansvar om vi døde. Det var ikke akkurat beroligende.
En smule skeptisk.
Så var det bare å vente på å bli ropt opp og etter en liten stund fikk vi møte de vi skulle hoppe med. Han jeg skulle hoppe med hadde gjort det over 3000 ganger, så det var gjorde meg litt roligere.
Litt nervøs stemning.
I de sekundene før man hoppet, virket alt så urealistisk. Du ser vennene dine blir sugt ut av åpningen på flyet, og før du vet ord av det, er du selv ute. Man var i fritt fall i ca. 45 sekunder. Det var helt fantastisk. Man fløy jo! Etter at han trakk i snoren og fallskjermen løste seg ut, fløy man rundt i ca. 4 minutter. Flere av oss fikk til og med styre fallskjermen en liten stund. Adrenalinnivået var rimelig høyt!
Ah, så skummelt!
Så var de fine ansiktene. Luft i kinnene, luft i nesa, luft overalt.
Utrolig utsikt!
Dette var en helt syk opplevelse, og anbefales på det sterkeste!
– Amalie
Engelsk, Sydney