Folk valgte å gjøre litt forskjellig i studie uken. Noen var i Havana,
Anna tok turn til New York, Anne Marit utforsket Cuba med Buss og Jeg, Marte og
Anne Marit tok turen til toppen av Cuba, Pico Turquino.
Anna i New York
I studieuken dro jeg (Anna) 10 dager til New York, da jeg fant rimelige
flybilletter som gikk direkte fra Havanna! Jeg var så heldig å ha familievenner
å bo hos og fikk besøk av både søsteren sin og søskenbarnet mitt. Det var
utrolig en forskjell å forlate Havanna ris- og bønnemiddag og å komme til
matparadiset New York. En Starbucks på hvert gatehjørne er jo noe man bare kan
drømme om her. Men et skal sies at etter oppholdet mitt der var det deilig å
komme tilbake hit til 30 grader og sol igjen!
– Anna
Toppen av Cuba
Torsdag 12.10 tok jeg (Sara) og
Marta turen til Santiago de Cuba med fly. I Santiago de Cuba skulle vi treffe
Anne Marit som hadde vert og utforsket Cuba med buss. Hun var blant annet innom
Sangtispiritus, Baracoa, Guantanamo og Caraguey. Vi hadde bestemt oss for å
bestige Cubas høyeste fjell, Pico Turquino som ligger på 1974 moh.
I Santiago de Cuba bodde vi hos et
veldig koselig ektepar som styrte på og fikset det vi måtte trenge. De hadde en
restaurant med tidenes utsikt over byen.
Dagen etter (fredag) tok vi taxi
til Bayamo, som ligger ca. 1-2 timer, fra Santiago. Den turen tok mindre tid
enn forventet. Vi satt med hjerte i halsen hele kjøreturen, mens sjåføren
peiset på i 120 km/t, i en bil som var eldre enn oss i bilen tilsammen. Noen
valgte å holde seg fast mens andre forsøke å sovne stille inn. Etter en heftig
biltur booket fjellturen i Bayamo. Vi måtte dra videre til Santo Domingo (langt
i gokk) for å overnatte fordi vi måtte starte fjellturen tidlig. Mens vi ventet
på taxien som skulle ta oss til Santo Domingo bestemte vi oss for å se oss litt
rundt Bayamo.
Vi kom frem til Santo Domingo på
kvelden, spiste middag og la oss nok så tidlig. Vi hadde ikke fått så mye
informasjon om oppmøtetid for turen på lørdag, men noen hadde sagt rundt 09.00…
så vi møtte nå opp kl.09.00 på kontoret til ecotour (de som organisere turen).
Der fikk vi beskjed om at vi ikke hadde noen reservasjon for turen… vi ble
ganske stresset. Hadde vi gjort så mye for gjeves? Men samtidig ble vi ikke så
overasket, vi er tross alt på Cuba hahah! Alt går treigt her. Etter et par
telefoner fikk vi fikset det. Så da startet turen litt senere enn forventet,
altså på cubansk tid.
Vi gikk med guide og et eldre
søskenpar fra Spania. Den spanske mannen (Herman) overrasket oss veldig, for en
turgåer! Han dro oss oppover bakkene, enkelt som bare det. Litt oppi bakken
blir han litt sliten og slipper oss jenter forbi. Plutselig hører vi et skrik
bak oss fra den spanske kvinnen, HERMAAN! Og Harman hadde gått i bakken. Vi
trodde først han hadde fått ett hjerteinfarkt, men han sa det bare var
overoppheting. Vi synes å at hadde så lite med seg så vi ga dem litt vann med
elektrolytter, og en energibar til Herman. Disse to hadde verken tatt med seg
vann eller mat for en 2 dagers fjelltur!! Vi ble helt satt ut, inkludert
guiden. Guiden så at vi var vant til å gå på tur og sa at vi kunne fortsette
turen alene. Så vi gjorde nå det. Vi tenkte at de garantert kommer til å snu.
Etter 4 timer kom vi frem til
campen. Her fikk vi lunsj som besto av hermetiserte sardiner, spagetti og
ris… det er ikke det beste vi hadde smakt kan man si ahahh! Etter en times
pause gikk vi videre til toppen. Det må sies at det var en skikkelig
demotiverende ut. Vi er jo vant til at det går bortover og opper til toppen i
Norge. Men her gikk opp og ned, opp og ned. Når vi endelig kom til toppen var
det dessverre ikke så mye å se. Vi sto midt inni en sky, men vi fikk selvfølgelig
se en statue av Jose Martin. Det finnes ikke et gatehjørne, vei, bygning eller fjelltopp
som ikke har noe som referere til Jose Martin. Anne Marit hadde tatt med seg
sjokolade fra Baracoa, så det koste vi oss med på toppen.
Vi karret oss ned
igjen til campen, og gjett hvem som satt der, spanjolene! Hvem skulle trodd
det. Vi spiste middag sammen. Den besto av restene av sardinene fra lunsjen,
ris og grisekjøtt. Sliten etter å ha gått i 9 timer la vi oss og sa god natt it
lederkoppene ved siden av sengen.
Dagen etter startet vi nedturen
tidlig slik at vi kunne rekke bussen tilbake til Santiago de Cuba. Spanjolene
gikk aldri til toppen. Mens vi ventet i Bayamo på bussen som skulle ta oss
tilbake til Santiago de Cuba bli vi invitert av noen cubanere på en fisk og øl
restaurant. Her ble Anne Marit gift vekk til en cubaner mens resten av vennegjengen
sto og tok bilder og filmet oss i alle retninger haahah! Vi kom tilbake til
Santiago de Cuba den 15 og tok fly tilbake til Havanna mandag 16 og ble kjørt
rett på skolen fra flyplassen.
Det var litt av en opplevelsesrik
tur og vi ville ikke vært foruten den!
Besos Sara
Exphil/ex.fac og spansk