I helgen som var arrangerte gostudy en utflukt for både PT og SA studentene, vi reiste på andre siden av øyen til Lovina og dette er en opplevelse jeg ALDRI kommer til å glemme!! Vi gjorde så mye kult, ble enda bedre kjent og jeg fikk oppleve en stor drøm, det ble også et sjukehus besøk midt på natten for en av medstudentene mine, som jeg vil fortelle mer om senere!
Vi dro tidlig lørdags morgen, kjørte til sangh monkey forest. Jeg grugledet meg til dette, har fått opp så mange tiktoker av skumle aper som angriper at jeg viste ikke helt hva jeg skulle forvente meg. Men det gikk over all forventning, apene var så snille og brydde seg ikke så mye om oss, så lenge vi ikke holdt ut hendene med nøtter eller en av fotografene prøvde å få den til å sette seg på deg. Eller det skjedde faktisk et par ganger at noen aper hoppet fra skulder til skulder, men det var bare morsomt å de gjorde oss ikke noe vondt! Jeg syns jeg overhørte noe om at denne parken ikke var så turistifisert, at apene lever fritt å får hjelp dersom de skader seg, så derfor er ikke disse apene like aggressive som de kan være i Andre parker, som er veldig betryggende og fint å tenke på at de har det bra og blir passet på!
Vi kjørte videre å neste stopp var Ulun Dans Beratan Temple, dette var en slags park med utrolig fin natur, fine bygninger, et tempel i midten, også var det mulig å mate fisker, holde forskjellige dyr som slange, luwak, ugle og flaggermus, kanskje fler som jeg ikke fikk med meg? Parken lå også helt nede med en innsjø så det var mulig å leie seg en trøbåt eller en speedbåt. Vi vurderte speedbåt, for å få litt fart å spenning, men når jeg gikk bort for å spør hvor fort de kjører ledde de og sa «its not for fun».. så de er nok mer for familier og de som vil se parken fra avstand, det er nok veldig fint det også, men ikke det vi var ute etter i en speedbåt.
Etter dette var det strake veien til hotellet, som var så så så vakkert! Det lå helt ned mot sjøen, hadde stort basseng, masssee fin natur med palmer og fine blomster, og rommene var veldig fine, vi fikk til og med balkong. Vi samles til middag og etter det gikk vi over gaten på den lokale beach baren.
Lovina er ikke et så veldig turistifisert område så det er ikke så mye utvalg av utesteder, og heller ikke så veldig mange andre folk. Denne beach baren var veldig sjarmerende og vi fikk koble på vår egen musikk, spilte beerpong og koste oss. Men som den nysgjerrige sjelen jeg er ville jeg utforske å se om det var mer denne baren hadde på lur, å gjett hva, det var det!! Jeg kom først bak til kjøkkenet, og snakket med de som jobbet der, og en av de ville vær min private guide gjennom hele plassen, det var vist mye større enn vi trodde. Først kom vi til et massage område, med badekar og et lite basseng, også kom vi til en veldig fin lang passasje hvor det var flere unike hotell rom i en sikkelig balinesisk stil, egentlig litt gresk stil om jeg tenker meg om… videre kom vi ut til noen boder hvor det er lokal mat på dagtid, også kom en love bridge før vi kom til den ekte beach Cluben, der var utrolig mange ansatte, en DJ og en stor kamel som sto på stranden, det var masse sakkosekker og et bål nede på stranden så til tross for at det ikke var noen der utenom alle de ansatte var det sikkelig vibe, så dette måtte jeg selvfølgelig dele med alle! Jeg tok rollen som guide selv og lagde en utflukt ut av det hele, en super øvelse for jobben jeg skal inn i som reiseleder til sommeren:))) Vi alle kom oss til slutt til beachen å danset i flere timer sammen med de få andre gjestene som hadde kommet utover kvelden. Vi skulle avslutte kvelden med et nattbad, det er her det går galt..
Simen løper først å etter en liten stund brøler han høyt, og svømte i panikk bort til en av båtene som lå i vannet, han fortsetter å rope å kommer seg på land. Jeg får også panikk å forstår ingenting av hva som skjer, jeg var så heldig at en som jobbet der kom å bar meg tilbake til land som den prinsessen jeg liker å tro jeg er:)) Når vi kommer på land ser vi at Simen har med begge føttene å ene armen tråkket på en sea urchin, det er en spiss rund skapning som det er skiltet av overalt at vi må passe oss for.. De lokale folkene begynner å banke på stedene han har fått nåler i, og til slutt gir de opp å sier at det ikke går. Simen sier etter en stund «men sa de ikke at vi skulle ringe ambulanse om dette skjedde», jeg får panikk å kontakter resepsjonen, de tar en titt å sier «you have to get to the hospital».
Klokken var kanskje rundt 01 på natten og da startet eventyret om å komme seg til sjukehuset, det gikk heldigvis ganske smood, vi ble kjørt å sluppet av fra de i resepsjonen, deretter var vi på egenhand.. De legene var ikke de aller beste på engelsk men vi gjorde oss forstått, Simen ble lagt ned å fikk benene å hendene i noe mystisk vann, lå der i noe som føltes ut som en evighet.. Han hadde selvfølgelig ikke med seg pass eller noe dokumentasjon for forsikring, og heller ingen bilder, så jeg ble satt opp som en slags verge og måtte skrive under på masse papir.. etter en god stund får vi gå, han får noen tabletter og får beskjed om å ta de fremover.. så halv fire sitter vi der skrubbsultne å må finne en måte å komme oss tilbake på, det var ikke så lett, som sagt var det ikke så turistifisert så gojek og andre muligheter for å bestille seg transport var ikke så enkelt midt på natten. Så hotellet måtte komme tilbake for å hente oss, vi får oss et velfortjent stopp for nattmat på macern før vi takker for kvelden, og sengen venter for knappe 45min for søvn før det er oppmøte for delfinsafari.
Jeg tror jeg får rundt en halv time søvn før alarmen går å vi må komme oss avgårde til delfinsafari og snorkling blant korallrev, dette var virkelig en opplevelse for livet! Delfin safarien er som det ser ut på tiktok, hundrevis av båter som følger etter å søker etter delfinene. Vi i min båt fikk se de et par ganger, men det er ikke alle som er like heldige. Mitt favoritt øyeblikk var desidert da vi fikk snorkle, se på korallrevene, alle de forskjellige fiskene, sjøstjernene og alt mulig. Og ikke minst når jeg fikk body surfe hengende etter båten, et minne jeg aldri vil glemme! Vi holder på lenge å blir derfor litt sein til frokost men det gikk heldigvis fint, ble bare litt stress pakking før avreise mot Aling aling som er stor nydelig foss hvor det er mulig å skli, og hoppe 5, 10 og 15m!! Dette var som en drøm, og midt i blinken for meg! Jeg løp opp å ned alle trappene hundre ganger for å skli, å hoppe hele tiden, det var sikkelig adrenalin kick å mestringsfølelse av å hoppe fra høye klipper og hive seg uti fossen!
Etter et par timer var det duket for lunsj også vendte vi snuten hjemover. I helt perfekt timing for under lunsjen begynte det å pøse ned! Vi hadde heldigvis mini busser men Iselin, Vegard og Erlend kjørte scooter, jeg følte den bussturen tok en evighet, så kan ikke tenke meg hvordan det var for de. Vegard og Iselin er de som har ansvar for det sosiale, de arrangerer slike utflukter og andre daglige aktiviteter for at vi skal ha det gøyest mulig! Som de sier selv er de som mamma&pappa for oss alle, som er super betryggende og så hyggelig å ha noen å gå til om det skulle være noe<3
Helgen var 10/10 for min del, jeg storkoste meg til tross for nesten null søvn, men virkelig en opplevelse for live! Utflukter ga mersmak så vi er allerede i gang med å planlegge flere i frihelgene som kommer fremover, hihi…
klem Amalie<33