Kategori: Mexico

Hei!
I dag er siste dagen før eksamen i ex.fac her i Puerto, og vi er alle rimelig klare for å komme oss ut av rommet og ned til stranda igjen! Det er ikke bare bare å sitte inne å lese om Weber og årsaksforklaringer når dette er det vi ser ut fra vinduet vårt:

 
Etter eksamen i morgen blir det stranda, og eksamensfest senere på kvelden! På lørdag er vi invitert til en stor villa av våre meksikanske venner, som skal være en avskjedsfest/bursdagsfest for Anna som måtte sitte inne å lese til eksamen på bursdagen sin.

Tenkte vi bare skulle si i fra om at vi lever her i Mexico også, og at framover kommer det en del innlegg som viser hva vi har gjort her! Vi har bare en uke igjen her i Puerto, og vi regner med den blir hektisk, men vi skal prøve så godt vi kan å poste et par innlegg som viser hva vi har gjort de siste 3 mnd i Mexico, før vi setter oss på flyet hjem til Norge! 

Tonje og Marianne
Mexico 

På starten av oppholdet vårt her i Mexico fikk vi flere lokale mexicanere til å orientere oss og holde korte foredrag over ting vi kunne finne på mens vi var her. Alt fra massasjer, surfing, svømme med delfiner og skillpadder. Fine aktiviteter ikke sant. Men skal du derimot hoppe frivillig fra flere tusen fot over bakken med en mann over deg må du enten være splitter pine gal eller eventyrlysten. Jeg antar vi er eventyrlystne. Yeah!

Fra Playa Zicatela er det ca et kvarters kjøretid til flyplassen hvor fallskjermhoppingen skjer.

Hardcore shit!

Yeah goddamit!

På den kvelden kunne du få valget å få med deg hjem en DVD med opptak av deg selv hoppe ut fra flyet. En liten dokumentering! Det kan lett anbefales for de som kunne tenke seg å vise en slik video til venner eller familie. De er dyktige fallskjermhoppere og flinke til å ta bilder og filme. Do it!

Fallskjermhopping kan kanskje høres skummelt ut, men det kommer ned til om du har guts. Her var ivertfall alle fornøyde og flere kunne tenke seg å gjøre det om igjen. 

Alfredo,

Puerto Escondido, Mexico

Skrekk og gru for en pine. Mayday mayday! 

Vår helt Alfredo var ute og gikk tur sammen med sin nære kompanjong og støttekontakt Tone Lise. Og hvilken varm klam ettermiddag dette var. Vi hadde vært på treningsenteret All Gym og var klare for en kjapp gåtur til El Choc. El Choc er en tilbake lent cafe her i Puerto Escondido hvor du faktisk får servert verdens beste mocca cafe. De lager sjokoladen sin selv! Believe that!

Men tilbake til hovedhistorien her, nemlig at underveis på veien til El Choc fant kompanjongen min ut og foreslår at det beste er å ta en snarvei gjennom en bakgård over mot den paralelle gaten. Det vil gå mye fortere og vi vil komme oss raskere hjem for å rekke middagen. Ja, du har rett. Enstemt av alle bestemte vi oss for å utføre denne geniale planen. Tone Lise hopper ned fra gåplanen mot bakgården og lander lett med joggesko ned på bakken. Perfekt landing. Så er det min tur. Jeg er skeptisk. Jeg kjenner en indre stemme viske til meg sakte, “du kommer til å dø alf, døøøø”, Jeg hopper ned og lander med panna først. 

Neida. Jeg hopper ned og lander skjevt på et merkelig vis og får noe kjørt opp på undersiden av høyre foten. Æw. Jeg blødde mer enn hva det gjorde vont. Det var da jeg ble litt stressa når jeg så så mye blod. Sandalen min var blitt en sølepytt med blod. Det bare fosset ut.

Vi ser at jeg mister mye blod og Tone Lise ber meg legge meg på rygg med foten opp. Mens jeg ligger her får hun en av naboene i denne ukjente bakgården vi hadde fortumlet oss borti til å ringe en taxi til oss, for vi hadde rett og slett ingen peiling på hvor vi var nå. Alt JEG visste var at jeg ville hjem og få renset såret. Det siste du ønsker i en slik situasjon er en infeksjon og et lengere opphold på sykehuset. Men så lenge du har de nødvendige vaksinene 

• Hepatit A
• Hepatit B
• Tyfoid
• Differin tetanus

holder det med en antibiotikakur på en uke. Nå skal vi være her frem til Mai så en uke nykter med antibiotika er ingen verdens undergang for meg.

Hva vi og mest JEG har lært av dette er, bruk godt fottøy feks joggesko når du ferdes på ukjent terreng eller territorium. Du vet aldri hva du kan komme borti…

Word!

Alfredo

Mexico, Puerto Escondido

Vi er godt igang med exphil studiene og har første kulturforståelseoppgaveinnlevering (langt ord på hele 34 bokstaver!) 9 Mai.

Filosofi læreren vår heter Marlen og noe som imponerer meg er at hun har en doktorgrad. Wow. Tenk å være på fest og ha en kompis til å introdusere deg for noen og si, Hi there, meet Doctor Castro. Hmm indeed Doctor how are you. Mmmmmyees very goood indeeeed mmmmmm. *shakehands* Tygg på den. Hun har en PHD og går alltid i hvit legedress, som Doktor S.

Men nå over til noe helt annet, nemlig at en gruppe av oss var å surfet forrige uke og vi fikk knipset noen fine bilder av eventen.

Sjekk ut!

Go girl!

Det har gått en uke og gjett om den har gått fort.

Som nevnt tidligere var turen hit lang og noenganger litt fustrerende, men ble øyeblikkelig snudd om til lettelse og glede idet vi så synet av Playa Zicatela her i tettstedet Puerto Escondido. Vi bor nesten bokstavelig talt på stranda. Hotellet heter Hotel Arcoris og ligger 2 minutter fra sandynene, barer, clubber og chille Cafe Babylon (mer om senere).

Ved inngangen til Hotel Arcoris finner vi to minibanker, en hvor du kan ta ut pesos og en hvor du kan ta ut dollar. Vi benytter oss selvfølgelig av den til venstre. Pesos valuta er det som teller for oss. 

Vi går inn en lun koselig gang (hvor rommet mitt er det første du vil få øye på på høyre hånd, ikke bare har jeg egen terrase, men hage også LOOOL) 

Vi er 19 lekre jenter og 2 hårete gutter. Tilsammen 21 exphil, exfac og kulturforståelse studenter som bor på samme hotell. På rommene våre finner vi 2 dobbeltsenger, en pult, et skap, eget bad (toalett) og takk og lov for takvifte. Takvifta er kanskje den viktigste gjenstanden eller skal jeg si substansen på rommet vårt. Hadde det ikke vært for den hadde jeg nesten vært nødt til å sove utendørs i hagen min ^^ det er så urokkelig varmt!

Vi som studenter på dette fantastiske hotellet deler basseng med de andre gjestene som kan komme fra Amerika eller turister fra andre steder i Latin-Amerika. Folk er hyggelige og det er aldri kamp om liggestolene rundt bassenget. Om du trenger å kjøle deg ned er det bare å ta en dukkert på stranda eventuelt.

Siden vi kom har vi funnet metoder å bli kjent med hverandre på og med stranden, selveste Playa Zicatela. Sist helg holdt vår kontaktperson og guide (eller skal jeg si HMS ansvarlige) Rebecca Castro velkoms fest for oss på hotellet. Vi fikk servert god mat og de typiske mexicanske drinkene. Og ja, åpen bar…

Vi har hatt det strålende siden vi kom hit. De fleste har rukket å bli brune, jeg har rukket å bli brunere! Minnene fra den lange reisen hit er bare a distant memory. Cant recall it.

Rebecca tok en gruppe av oss ut på tur for å se kokodriller, skillpadder, iguanaer og slanger sist uke. Kjempe kjekt! Skummelt også. 

Før jeg runder av kan jeg fortelle at Mats ble angrepet av en iguana forrige uke. Vi står i resepsjonen og gjør oss klare til å gå ut på middag før iguanaen kommer spurtende i høy fart som om noen jaget den og klamrer seg fast til skoen til Mats. Mats forsøker febrilsk å sparke den bort men iguanaen bare strammer grepet! Mats hyler! Og griner! Han vet at hans siste time er kommet. Iguanaen ser etter en utvei i dette dramaet og forsvinner opp buskene bak oss. Janne er livredd. Hun vet at den vil ha henne også. jeg stiller meg foran henne “pass deg kvinne, for du vet, for å forstå dyret må du selv være dyret” Jeg fyrer avgårde noen hardtslående mexicanske gloser med knyttneven i været og demoraliserer udyret før det forsvinner med halen mellom beina ut i det intet. Jeg redder Mats og Janne er meg evig takknemlig.

Alfredo

Puerto Escondido

Hoi!

Hei og velkommen til denne bloggen.

Jeg skal blogge litt, skrive litt, laste opp bilder om turen vår til Mexico.

Vi skal være på Puerto Escondido på vestkysten fra Februar til Mai og uten å legge noe stort nummer ut av det, JEG GLEDER MEG VILT!

Vi skal studere og ta eksamen innen Exphil, Exfac og kulturforståelse innen vi reiser hjem.

Noe som er en fin fordel siden disse fagene er svært vanlige på de fleste bachelor programmene på Universitetet eller Høyskolen.

Jeg har pakket og er klar til å legge ut på denne lange reisen som starter førstkommende Mandag 06. Februar og ender 03. Mai Torsdag. Vi flyr direkte til Amsterdam ca 1,45 t. Deretter 15timer til Mexico. Digg. Femten timer på fly er ikke ille for meg. Jeg har ikke noen problem med å sove på fly, aldri, never! Jeg sover som en stein. Verre blir det når vi lander for da skal vi kjøre 12TIMER til Puerto Escondido hvor vi skal være. 12Timer i en buss, bare tanken gjør meg rastløs. 

Vel vel, jeg håper å få lagt ut noen bilder når vi er fremme og kanskje noen underveis når vi reiser.

Inntil videre,

you stay classy!

Alfredo

Mexico