De siste dagene her i Puerto har gått mye til skolearbeid og lesning. Vi merker at intensiteten i studiet tar seg opp, og en syk lærer har ført til økt innsats fra studentene. Som nevnt tidligere, har vi et stort pensum å komme gjennom, og vår første eksamen er 17. oktober. En uke før har vi prøveeksamen, så da burde stoffet allerede være godt innarbeidet. Derfor blir strandturene våre ofte akkompagnert av studier, selv om det er en utfordring å beholde konsentrasjonen når sola steker og svetten renner. Vi skjønner nok snart at vi leser for å virkelig kjenne stoffet, og ikke bare for å unngå dårlig samvittighet til forelesningene.
Mandag formiddag dro en hel gjeng opp til sentrum for å sjekke ut shoppingmulighetene på et marked. Priviligert som vi er, føles det allerede som om vi har altfor lite klær å velge mellom. Mercado Benito Juárez bød likevel ikke på så mye vi ikke allerede har sett langs strandpromenaden. Det som vakte sterktest kjøpelyst, var tre hundevalper som var til salgs. Men vi fikk i det minste kjenne på noen sterke meksikanske dufter, og sett mer av lokalbefolkningen.
Elisabeth på Mercado Benito Juárez
Nå har vi også fått kjenne på kroppen at klimaet i Mexico er temmelig annerledes enn vi er vant til. På vei hjem fra byen tirsdag ettermiddag, satt himmelen i gang med en voldsom buldring, og regnet pøste ned. Løpeturen fra taxien til hotellrommet ble mildt sagt en våt affære.
Da jeg kom inn på rommet, ble jeg møtt av en vettskremt romkamerat, som ihvertfall ikke hadde hatt det hyggelig alene. Strømmen gikk stadig, og rommet ristet nesten av det voldsomme tordenværet. Søken på beroligelse fra vårt nye meksikanske bekjentskap var heller ikke særlig effektivt:«It might get worse, from what I’m reading it will turn into a tropical cyclone. Hey, at least it’s not a hurricane». Uværet gikk heldigvis over, og vi har ikke sett mye til det siden. Noen timer med lyn og torden er uansett å foretrekke fremfor snøen som har lagt seg hjemme i Norge.
Sunniva
ex.phil/ex.fac
Mexico