Dannelsesreise til Havana Vieja (Old Havana)
¡Hola amigos!
På grunn av eksamen i spansk, samt krampetrekninger i ex.fac, har det dessverre blitt en stund siden sist. Frykt ikke: her kommer en liten beskrivelse av vår aldri så lille dannelsesreise gjennom Havana Vieja.
Filosofi, samfunnsvitenskap, politisk og historisk engasjement. Debatter om Cubas regime, spørsmål om landets historie og utvikling. Den industrielle revolusjonen og imperialismens påvirkning på Cuba. Alt dette faller dypt og langt utenfor denne turens innhold. Her skal det nemlig handle om øl, cigarer, pruting, fotball, og sist men ikke minst sjakk.
Det eneste “dannede” over denne turen, var det faktum at vi (til hans store forskrekkelse) fikk lurt med oss den eminente foreleseren vår, Fred. Når jeg sier vi, refererer jeg til gutta krutt: Torleik, Edvard, Gunnar, Kyrre og jeg. Endelig hadde nemlig den etterlengtede guttehelgen kommet, der jentene hadde reist på utflukt til Maria La Gorda, som heldigvis for oss var flere timer unna med buss. Det eneste maset vi skulle komme til å oppleve denne helgen, var det turistterroristene som sto for. Den samme gamle bøtteballetten hver gang: “amigo, where u from? (…) noruega es mucho frio” osv. Osv. Osv. Vi har imidlertid funnet en teknikk som fungerer som godt botemiddel. Vi svarer rett og slett like entusiastisk som de, bare på norsk. Når de sier “Mucho frio”, svarer vi “nei, er jo varmt her?”. Når de sier “where u from?”, svarer vi “trenger du taxi, kompis?”. Plutselig er det vi som er terroristene, og de flykter fra oss med halen mellom beina. Nok om det.
Turen begynte rundt kl. 12 på lørdags formiddag. Første stopp var et slags mikrobryggeri, der vi satt oss med en kald øl, spilte sjakk, og snakket om alt annet enn ex.fac. Etter å ha blitt gode og mette på det som egentlig skulle ja vært en robust porter (altså en type mørkt øl), beveget vi oss videre til en av de største markedene i Havana, der målet var å finne humidorer (oppbevaringsbokser for sigarer med humiditetsmåler). Etter at Kyrre, Edvard hadde bestemt seg for én hver, og jeg hadde bestemt meg for to (én til en kompis i Norge), begynte prutingen. Til å begynne med, prøvde humidoreieren seg på en samlet sum på rundt 380CUC (3000 NOK), som var en meget god pris i følge han.
Vi: 150
Han: 350
Vi: 160
Han: 325
Vi: 175
Slik fortsatte det til vi landet på en pris på rundt 280CUC, altså rundt 2300 NOK. Han proklamerte at vi hadde lurt han ned i en latterlig pris, selv om han mest sannsynlig tjente tre ganger så mye som de egentlig burde ha kostet. Vi var fornøyde. Han var fornøyd.
Derfra gikk turen videre gjennom gamlebyen, til vi fant en guttegjeng som spilte fotball i gata. Målene var to store søppeldunker på hjul. Sidelinjene var fortauskantene. Da vi fikk spørsmålet om å delta, var ikke Kyrre vanskelig å be. Også Fred ville bli med å ta opp gamle kunster. Én norsk foreleser i ex.fac, én defensiv midtbane fra Lillehammer og en hel skokk med tekniske (iallefall forsøkte de å fremstå slik), hurtige Cubanere. De (altså Kyrre og Fred) klarte seg overraskende bra i den stekende varmen. Men prikken over i’en lot selvsagt vente på seg til Huth (meg, hvis det skulle være noen tvil) entret banen. Arne Scheie og “vi har skåret i Marseille”, kan gå og ta seg en bolle sammenlignet med de ekstatiske tilstander som oppstod i det Torleik skrek av full hals: “vi har skåret i Havana!!!” “Håkon har skåret i Havana!!!”. Jeg var selvsagt brennkvikk med å legge skoene på hyllen etter målet. Dermed ga vi gutta rikelig med kaldt vann fra en kiosk rett rundt hjørnet, kledde på oss, og gikk videre.
Siste stopp på turen hadde vi idet Fred fikk øye på noen sjakkspillende Cubanere på gata. Med en norsk supporterskare på fem norske menn, gikk Fred hardt ut mot Cubanernes håp, og styrte spillet hele veien. Når alt håp var ute hos cubaneren, prøvde han imidlertid å skjenke Fred full (les: forgifte ham), med en ytterst tvilsom blå kopp, hvis innhold i alle fall ikke hadde gått klar av tollen inn i Norge. Derfra og ut ble Fred noe slappere, og det hele endte med et skuffende remis. Høydepunktet (sett med norske øyne) var med andre ord fremdeles det legendariske målet i fotballmatchen.
Vel hjemme, ventet tre jenter fra Go Study Mexico, som var på besøk i Havana i helgen. Veldig hyggelig å ha hilst på dere jenter, og for den eventyrlystne og nysgjerrige har Thea også skrevet et utfyllende blogginnlegg om deres opplevelse av Cuba.
Nå venter eksamen i ex.fac til fredag, og det blir først om en ukes tid at dere hører fra meg igjen. Det blir nok også dessverre siste gang fra denne kant, da vi retter snuta mot nord onsdag, neste uke.
Stay tuned in: To be continued….
¡Hasta luego!