Det er deilige, solfylte dager i Cuba og umulig å savne Norge i disse omgivelsene. I går var vi først ute i gamlebyen for å utforske gatene og spise, deretter dro vi ut på Fabrica, en av byens hippeste utesteder. Vi har blitt kjent med flere kule cubanere, og i går var det to veninner som ble med, den ene tok med seg fetteren sin også. Det kan gå ganske hardt for seg på de cubanske klubbene når man har fått i den klassiske drinken “cuba libre”, det er cola og rom.

Jeg, Reinier og Rebecca ute på Fabrica, to av de mange hyggelige folka vi har møtt her nede.

Vi har skjønt det at det gjelder å finne cubanere å henge med tidlig i oppholdet hvis du virkelig skal få en rik opplevelse her nede, og det er morsomt å oppleve at vi faktisk begynner å venne oss til kulturen, både med tanke på normer og med tanke på språket. Vi har klart å nå det punktet nå der vi kan konversere om alle verdens ting uten at språket er et stort hinder, selv om vi selvfølgelig fortsatt uttaler mange grammatiske feil og ofte ikke kan ordene vi leter etter.
Spansk er særlig forvirrende fordi man har så mange bøyninger å forholde seg til hele tiden, men så blir jo følelsen av å mestre det blir desto større.

Leksene

Det skjer noe hver dag her nede, det er lett å elske Havana for livet i gatene. Det kryr av folk som går her og der i ærend, noen selger aviser, andre sykler rundt og selger godteri, de går med skoleuniform eller med trestokk, og det er styrtrike amerikanske turister som lar seg beundre og lutfattige cubanere som løper for å rekke bussen, de har en peso klar i lomma. Gatene prydes av knallgrønne busker og trær fra frodige hager som stikker ut gjennom og over gjerder, også midt i byen. 

Cubanerne er med på nesten hva som helst, det er bare å sende en melding og høre om de har tid og råd til det, de tjener jo tross alt ikke all verdens her nede. Her om dagen samlet vi oss bare nede ved muren som strekker seg langs havet, så betalte vi en kar som gikk forbi for å få låne gitaren hans og satt og sang og drakk rom og vin. Det er sånne kvelder som gjør oppholdet til en uvurderlig opplevelse og vi har faktisk muligheten til å gjøre det hver dag om vi ønsker det. Det er magisk å sitte på Malecon og se at sola går ned, et like majestetisk syn hver kveld. Vi møtte noen franskmenn som hengte seg på, det var hyggelige studenter som også bodde her nede og som har lært seg bedre spansk enn oss.

Fin, cubansk natur som vi fikk oppleve på utflukt til krokodillepark

Ellers går dagene i å studere fire dager i uka, sole seg på hoteller, møte venner og finne flere av dem samt å utforske byen; det er mange, mange forskjellige gater og butikker som alle er interessante på sin måte. Det hender vi kommer i snakk med en fremmed, nyskjerrig kar som bare vil høre hvor vi er fra, og som gjerne også forteller litt om livssituasjonen eller viser hva han har lært på engelsk. Det gjør selvfølgelig inntrykk å høre om cubanerne som bor i trange, statssubsidierte leiligheter og klarer seg med en norsk timeslønn i måneden. Det som gjør Cuba til det beste landet å velge å ta utenlandssemesteret ditt i er at kommunismen har tært på landet og gjort det til et vidt forskjellig samfunn fra det norske. Og samtidig som du har matrasjoner, dårlig tilgang på internett, gammeldagse amerikanske biler og kinoer som ser ut som dem fra 60-tallet har du også cubanske hd-musikkvideoer som spilles på flatskjermer i hamburgersjappa med lettkledde damer og Coca Cola og snickers i frysedisken og folk sitter med sin splitter nye samsung og et dyrt headset og tar hverdagen med ro. Det er en unik og veldig rik kultur, og en stor glede å bli såpass godt kjent med den som man gjør i løpet av tre og en halv måned!

En av gatene i nabolaget vårt, Vedado.

– Vemund