¡Hola!

Denne uken har vært meget innholdsrik, da vi har tilbakelagt litt i underkant av 2000 km i en kinesisk leiebil som helt sikkert ikke ville bestått europcar’s sikkerhetstest. Som lovet, vil dere nå få en smakebit av hvordan turen utartet seg.

Søndag kveld satt vi oss opp på takterrassen i leiligheten til Johanna og meg for å planlegge turen. Vi var ti stykk, og delte inn i to “lag”, med to sjåfører i hver bil. I og med at bilene skulle leies i Johannas og mitt navn, var det naturlig at vi var sjåfør i hver vår bil. Når lagene var bestemt, ble det, etter mye om og men, klart at vi skulle bruke fem dager i tre forskjellige byer: Cienfuegos, Trinidad og Varadero. Gunnar (den historiebevisste av oss) insisterte imidlertid på at turen også skulle gå innom grisebukta, der USA i sin tid mislyktes med å invadere Cuba. Plassen var omtrent halvparten så spennende som Halden festning (om ikke enda mindre), så når sant skal sies, var første stopp på turen like mislykket som Kennedys forsøk på invadere drøye femti år tidligere. Gunnar hadde ikke så mye han skulle ha sagt resten av turen….

Første ordentlige stopp (tatt i betraktning hvor mislykket vår “invasjon” av Grisebukta var) ble dermed Cienfuegos. Vi kom frem en del seinere enn vi hadde planlagt, dermed var det bare tid til en liten kattevask i våre leide casa particulares, før ti slitne studenter invaderte en altfor dyr restaurant. Det var tydelig at turistsesongen for lengst var forbi (eller ikke begynt), så de lokale turistterroristene kastet seg over oss som om vi skulle vært pølser-i-vafler i Østfold. Etter en natts søvn, spiste vi felles frokost i jentenes leilighet, før vi tittet litt rundt i byen et par timer. For min del, er det ikke annet å fortelle om fra Cienfuegos, enn at jeg (endelig) fikk kjøpt meg et neglklippesett, og slik sett fikk forpestet havna i Cienfuegos ytterligere (JA, jeg var såpass desperat etter å få klippet neglene mine, at jeg gjorde mitt fornødne på havna med en leende Gunnar ved siden av meg, samt eks antall over middels nysgjerrige lokale). Cienfuegos var med andre ord ikke helt min kopp med te, rett og slett.

Neste by, Trinidad, viste seg imidlertid å være midt i blinken for mitt vedkommende. Her tilbragte vi to netter hos verdens hyggeligste dame, og bestilte både frokost og middag, i tillegg til den lokale drinken Ganchanchara i hopetall. Klokkene i Trinidad stoppet opp ca. 1850, og har tilgode å starte å tikke igjen. Med brostein nær sagt over hele byen, i tillegg til den spanske, koloniale stilen, føles det virkelig ut som om man reiser tilbake i tid. Det skal selvsagt legges til at det også her bugner av turistterrorister (det er det jeg har begynt å kalle alle disse “taxi, taxi,(…)where u from, I have a brother in Oslo(…) cheap restaurants(…)noruega es mucho frio”). Bortsett fra dette, er Trinidad etter mitt skjønn en utrolig flott by. Jeg vil også på det varmeste anbefale å leie hester til ca. 10-20 CUC (80-160 NOK) og ri inn til et utrolig flott fossefall. Det kan tenkes at det er lurt å sjekke opp når det er flest turister i Trinidad, for dette kan tenkes å fort blir litt “over crowded”. Etter to hei-dundrendes fyllekuler i Trinidad, gikk turen til slutt til Varadero torsdag morgen.

I Varadero var planen å hoppe i fallskjerm for de fleste av oss, men på grunn av at helikopteret ikke var ledig, og det attpåtil var veldig overskyet, ble ikke dette noe av. Poenget med Varadero var derfor litt borte, i og med at det er strandlivet byen er kjent for. Vi spiste imidlertid vårt kanskje mest velsmakende måltid til nå i Cuba på en restaurant her. De fleste av oss gikk for biff (og ja, det var faktisk biff..) mens Kyrre og Eduard prøvde seg på “special offer”, nemlig Hummer. Vi fikk også her til en morsom “bytur” (hermetegn fordi vi egentlig bare satt i toppen av et hotell og drakk i baren der). Etter en dag i bitende vind på stranden i Varadero, og besøk til (faktisk velsmakende her også– like overraskende hver eneste gang på Cuba) en kinesisk restaurant, var det på tide å vende snuten tilbake til Cuba.

Turen var absolutt verdt hver eneste krone, spesielt når det til sammen for min del ikke var snakk om mer enn rundt 2500 kroner for leiebil fra mandag til fredag, fire overnattinger, mat hver dag, og ikke minst mengder med alkohol. Nå sitter vi slitne igjen, med mange minner for livet, og venter på å ta fatt på et nytt fag – ex.fac i morgen!

Stay tuned in; to be continued…

¡Hasta luego!

– Håkon, ex.Phil og ex.fac med spansk