Ja vi kom frem tilslutt.
Jeg måtte opp kl 03 for å reise kl 04 til Gardermoen for å møte opp kl 05. (Spør du meg så er det midt på natta)
Vi blir møtt av en av GoStudys representanter som gir oss informasjon om reiseplanen vår og alt det formelle som må gjøres når vi ankommer Mexico.
Vi checker inn alle mann 19 Jenter og 2 gutter.
Vi ankommer Amsterdam etter en nesten to timers flytur, hvor vi deretter får endel dødtid siden flyet vårt til Mexico ikke drar før om 5 timer. What to do what to do. Så vi bruker tiden til å sosialisere litt og drive dank rundt i flyplassen.
Vi nærmer oss boarding tid så vi skynner oss til gaten hvor vi blir møtt av en lang boarding kø. Men vi er unge tålmodige barn med positive holdninger så vi venter til det er vår tur. beep håndbagasjen blir skannet, jeg blir kroppvisitert (ikke noe drama helt vanelig:-) Og der påstiger vi to etasjers KLM flyet vårt som skal ta oss til mellom amerika, neste stopp Mexico by!
Nå har jeg funnet plassen min og sitter innerst ved vinduet, ikke så dårlig egentlig, men nå tenker jeg at hadde jeg vært litt smart nå hadde jeg fått bedt om å få sitteplass vedsiden av en av mine medstudenter. Noe som jeg forøvrig kan gjøre når jeg sjekker inn bagasjen digitalt i Gardermoen.
Vi flyr i femten timer og får (husker jeg riktig nå) tre måltider. Høydepunktet var Pesto retten med salat og en vill dessert med rødvin. Jeg sier, NAM! Ikke verst for å være flymat. Pluss i protokollen til KLM for også ha et fabelaktig underholdnings tilbud. Her er det alt du kan tenkte deg fra nye filmer til klassiske musikk album de største tv seriene og tv spill. Det meste for enhver smak. Men man blir fort rastløs av å sitte på rompa lenge og det er ikke alltid lett og rive seg vekk fra denne lille 7 tommer LCD skjermen så en liten spasertur rundt i flyet er ikke til å klage på. Jeg personlig nyter denne spaserturen med nøtter og appelsin juice. Når jeg sitter tar jeg en øl eller konjakk.
Nå er vi fremme etter en lang flytur og vi har landet i Mexico by. OI så herlig det er å få nyheten at det er plussgrader i mexico nå. Oi så fint det var å endelig få dratt fettet opp av stolen og bevege seg ut av dette fengselet med vinger. Gleden blir nokså kortvarig når jeg beveger meg ned trappene til underetasjen hvor vi skal ha den siste kontrollen før vi får hentet bagasjen vår. OG køen er utenkelig lang. Lang er den! Jeg kaster noen “si ikke dette er sant, jeg tror jeg griner nå, jeg har ikke sovet på 24 timer” blikk til noen av mine med studenter. “tough shit” er de fleste blikkene jeg får tilbake.
Jeg er et mannfolk så jeg gjør som jeg alltid gjør og manner meg opp og tar utfordringen med strak rygg! Men den beveger seg ikke. Køen beveger seg ikke! Jeg kan ikke engang se hvor den ender eller starter lenger. Jeg er midt i smørøyet. Dette tar for lang tid. Etter et grufullt kvarter…kan jeg se kø linene de flyansatte har satt opp. Å så bra, nå er det vel snart min tur. Ja, nå får jeg vel ta frem passet sammen med boarding passet mitt. MMMM. Nei det er fire rekker lang kø på kanskje ti meter hver. Jeg føler sakte men sikkert mens ser ned på bakken at her kommer jeg til å bli for resten av mitt liv. Dette er alt livet har å tilby meg. Sekundene føles som minutter, minuttene som timer, timene som døgn! Jeg inrømmer det, jeg har denne gang møtt min overmann. Han heter kø og er lang er ikke tilgivende. Om jeg dagdrømmer meg bort snepper det en dansk pensjonist foran meg med håndbagasjen sin. Detter er rock bottom. Jeg er så langt nede nå. Jeg misunner Mads sammen med de andre som kom langt foran meg. De er nå sikkert i paradis hvor de ler og hygger seg.
Jeg er nå i den siste rekken og det er endelig min tur. Next! Her kommer jeg løpende i en klissvett tshorte. Drar fram pass, boarding pass sammen med et mexico innvandrer kort du må fylle ut. Jeg er så glad og stresset for jeg vil ut herifra. Jeg kan ikke være på denne flyplassen stort lenger. Blir jeg her fem minutter mer kommer det til å rakne for meg. Den unge damen ser på papirene mine, nikker og stiller spørsmålstegn over at passet mitt er så pent uten brettemerker og nytt. Kan det være falskt. Har du et annet legg? Jeg viser henne DNB kortet mitt med bildet. Jeg er så gangsta på det bildet! Nå må hun la meg gå. Herregud sier jeg, jeg fikk de passet ifjor og brukte det to ganger til Lima og Amsterdam uten problemer. La meg gå! Ta passet ditt å gå du, neste!
Takk og jeg stikker ut.
For å gjøre dette innlegget kort sier jeg at vi blir ekspedert til bussen som skal kjøre oss til Puerto Escondido. Bussturen er på 11 timer. Vi har ikke komt til destinasjonen vår enda.
Denne bussturen blir det beste med hele reisen, store gode seter luftanlegg og mat og drikke. BUENAS NOCHES. JEG HAR IKKE SOVET PÅ OVER 24 TIMER SÅ JEG TROR JEG SOVNER NÅ HAHAHAHA!
Jeg dupper av og får meg den beste søvnen jeg noengang har hatt.
Vi ankommer Puerto Escondido som er vakker. Hun er så vakker. Hun er så varm og lyden av bølgene overdøver og visker bort all fusttrasjon jeg har hatt det siste døgnet. Takk og lov vi klarte det. Hotellet er beatefullt og Rebeca Castro som hjelper oss snill. Nå må jeg VI hvile litt.
Gå i fred.
Alfredo
Mexico, Puerto Escondido.