Hvor ble det av dagene ? Plutselig har vi vært her i Sydney i 1 måned. Tid er relativ som Einstein sier. Der traff den gamle ørnen spikeren godt. Dagene her på Campus går alt for fort, og når jeg / vi / alle skal prøve å huske hva vi har gjort, blir det en flau stillhet. Virker som vi bare har vært her i Manly og på stranden.
Denne helgen er campus nesten helt tom. Hvorfor ? Jo, denne helgen er det faktisk “FUTURE MUSIC FESTIVAL i SYDNEY” med artister som : Chase & Status, Swedish House Mafia, Fatboy Slim, Tinie Tempah, Porter Robinson, Knife Party. Vi gutta var selvfølgelig for treige i gassen, så vi fikk ikke billetter, men jentene er flinke så de storkoser seg idag med fantastisk stemning og god musikk.
Amerikanerne som vi har blitt så godt kjent med dro sammen med noen norske på fotball-kamp i Sydney hvor kampen sto mellom Sydney og Melbourne. Sikkert en fin kamp i varmen (30 grader i sola)…Når jeg først er i gang kan jeg si at de (amerikanerne) er faktisk latterlig mye enklere å bli kjent med enn de australske elevene.
Dere husker sikkert at jeg nevne i en av de første innleggene at den australske befolkningen er så ufattelig høffelige osv. Det er bare en illusjon. Iallefall et paradoks. For det er tvangsbasert kultur som gjør at de sier “mate, og please”. Ofte på kantina eller i butikken får man høre “ Can you say PLEASE!!” når man prøver å få egg og bacon til frokost. Selvfølgelig er det ikke store innsatsen å slenge på et “please”, men for oss nordmenn er det uvanlig å alltid avslutte setningen med “please”. Men hovedinntrykket er fortsatt meget positivt. Dette er virkelig plassen å være…Livet kunne ikke vært bedre enn det er nå.
Arne Magnus Ulland
Sydney