På tirsdag fikk vi være med å feire den mexicanske nasjonaldagen! Vi kledde oss i mexicanske nasjonaldrakter, spiste middag sammen, og dro ut for å feire med resten av byen på kvelden!
Helga og Aase i finstasen.
På torsdag kjørte vi til en kunstgressbane et lite stykke unna, og spilte fotball. Det var utrolig gøy, og alle ble veldig ivrige. Vi fikk til og med noen tilskuere.
Fredag morgen møtte vi opp foran hotellet klokken 07:00, klare for det vi trodde skulle bli åtte timer i buss. Etter et par timer ble vi stående i kø, grunnet politiske demonstrasjoner. Det viste seg at vegen var stengt, og at den kun ble åpnet hver fjerde time. Heldigvis var det to timer siden sist den ble åpnet, så vi måtte bare vente de to resterende timene før neste åpning. De åtte timene ble til tolv, og vi var endelig fremme i Acapulco.
Alle var slitne etter bussturen, og fredags kveld ble ikke særlig mer spennende enn at vi spiste middag, shoppet litt, og kastet inn håndkleet i rett tid. Mer eller mindre opplagte møttes vi til frokost lørdags morgen, og stormet til kjøpesenteret for noen sårt savnede timer med shopping. Resten av ettermiddagen gikk med på å se byen – noen fra litt andre høyder enn resten.
Sønneva prøvde seg på parasailing.
Senere på kvelden dro vi til La Quebrada for å se La Quebrada Cliff Divers. Dette er mennesker som stuper fra rundt 35 meters høyde, ned i vannet som har alt fra 2 til 5 meter dybde. Vannets dybde varier ut i fra bølgene som kommer inn, og stuperne må beregne bølgene som kommer inn, slik at de lander når vannet er på sitt dypeste.
Lyset gjorde imidlertidig at det var veldig vanskelig å få tatt bilder.
Senere på kvelden dro noen til Palladium, et enormt utested i Acapulco, mens andre sjekket livet andre steder.
Søndag morgen møttes vi igjen utenfor hotellet, klar til å reise hjem til Puerto igjen. Vi stoppet på et større kjøpesenter, hvor vi spiste nydelig frokost, og shoppet enda litt mer, før vi begynte på det vi nok en gang trodde skulle bli en åtte timer lang busstur. Da det endelig bare var to timer igjen av turen, endte vi nok en gang i kø, grunnet steng vei som følge av demonstrasjonen. Nå ble veien kun åpnet hver sjette time, og vi besluttet å gå forbi køen og ta en offentlig minibuss til Puerto.
Til tross for lang reisetid, tror jeg nok at alle var fornøyde med turen til Acapulco.
I morgen er det ny uke, nye forelesninger, og nye opplevelser i vente.
Hasta luego.
Thea
Mexico – Ex.phil./Ex.fac.