Studieuken på Cuba!
Ettersom vi var ferdig med første bunk av oppholdet vårt (hulk), fikk vi en hel studieuke på Cuba. Vi, en gruppe på tolv-tretten studenter, valgte å dra på en skikkelig rundtur og besøke noen av Cubas mange andre byer.
Og for en herlig følelse det var å kunne puste ut etter eksamen og være skikkelig turister! For å være ærlig, gjorde vi ikke spesielt mye i noen av de fire byene vi dro til. Vi spiste og drakk stort sett, spaserte litt rundt i gatene og lå på stranden. Det var deilig! Selv om vi ikke var de mest aktive turistene, fikk vi et godt inntrykk av de ulike byene:
Trinidad var en koselig og veldig liten by. Det er kjent for gamlebyen sin, der alle husene er i samme stil: lave, muraktige og i alle mulige blaserte farger. Alt veldig sjarmerende. Den er bygd rundt en liten plass, «Parque central», hvor alle de innfødte samler seg på kvelden for å drikke eller å høre på musikk. Alt dette gjør at man får en følelse av å være på bygda, eller i alle fall får man et pusterom fra de travle og eksosfylte gatene i Havanna. Vi innkvarterte oss i ulike «casas particulares», alle et par kvartaler unna denne Parque central. Casas particulares, direkte oversatt «partikulære/spesielle/private hus», er et (mye bedre) alternativ til hoteller på Cuba. Man bor hjemme hos en kubansk familie, i et eller flere gjesterom. For det første er det mye billigere enn hoteller – man betaler gjerne 15-20 CUC (90-120 kr) per natt, alt etter standarden, og for det andre er det en fin måte å bli kjent med det kubanske liv og væremåte. Selv om man ikke blir noe kjent med familien som leier ut (derimot kan man også gjerne det – kubanere er utrolig imøtekommende), får man et lite innblikk i et kubansk hus og deres dagligliv. I Trinidad tilbød de også frokost for en sum – utrolig digg å våkne opp til et ferdig tilberedt frokostbord med café con leche, omelett, småkjeks og diverse eksotiske frukter. Ellers, Trinidad kort oppsummert: en lat dag på en veldig fin strand som heter Ancon et kvarter unna sentrum, og deretter diverse restaurantbesøk rundt om i gamlebyen.
Cienfuegos var i ganske stor kontrast til Trinidad. Den er mye større, og har en relativ stor bykjerne. Den var likevel rolig i forhold til Havanna, og vi kunne brede oss ut i gatene så mye vi ville, bare for å vike for en stundom bil eller hest og kjerre. Cienfuegos er veldig fin å besøke for de som ønsker å se en middels stor kubansk by, en mellomting mellom det travle Havanna og det knøttlille Trinidad. Ellers (som jeg vet om) så skjedde det ikke så sinnsykt mye der. Vi satte i alle fall for det meste rundt et bord, med en spagetthitallerken eller en drink foran oss. Men ingen klager fra vår side!
Vi ankom Playa Larga slitne all ventingen på de ulike bussterminalene og de lange bussturene, og klar for å slenge oss på en langstrakt strand med en pina colada i hånden. Men dessverre så lurte navnet «Playa Larga (= lang strand) oss skikkelig, et bedre navn ville ha vært «Playa Corta». Den besto av en søt, men ekstremt liten landsby, en maks førti meter lang strand og vannet var grumsete den dagen pga. dårlig vær. Det er nok svært idyllisk for de som er mer lystne på den mer unike, mindre turistaktige opplevelsen, men gruppen vår ble litt skuffet. Vi ble derfor fort enige om å reise videre, og vi gikk til bussterminalen for å kjøpe billetter til et kjent turistmål på Cuba: Varadero. Derimot viste det seg at denne bussterminalen ikke eksisterte; i Playa Larga kan man visstnok kun hoppe av busser, og ikke på. Denne lille upraktiske detaljen gjorde at vi slo til på en garantert ulovlig taxi, og vi betalte 90 CUC (540 kr) for alle syv direkte til Varadero, det vil si akkurat det samme som vi ville ha betalt for buss (etter en viss pruting fra min side, en smule stolt!)
Siste stopp: Varadero. Byen, eller mer den ene gaten ved siden av en endeløs lang strand, var akkurat det vi trengte. Vi ankom på kvelden, i regnet, uten et sted å bo, men likevel i godt humør over hvor enkelt det hadde vært å forandre reiseplanene våre. Og alt vi trengte å gjøre var å spasere rundt i gatene og ringe på ulike dører som skiltet med «ledig rom». Til slutt fikk vi napp, i et stort hus med plass til alle åtte av oss (noen i gruppen hadde hoppet av turen i Cienfuegos). Et koselig hus, men en stor patio, et steinkast fra stranden. De neste dagene gikk med til å slenge seg på stranden. Herlig!
Og nå er vi i full gang igjen med skole, denne gangen ex.fac. Hasta el próximo!