Siri Haugsand
Habana, Cuba
16. februar 2014
Bienvenidos a Cuba!
Cubablogg
Buenos días alle nysgjerrige blogglesere! Den som skriver er Siri,
opprinnelig fra Oslo, som for øyeblikket befinner seg med andre reiselystne studenter i Cubas fargerike hovedstad Havanna. I dag kan vi med stolthet si at vi har vært her hele to uker (kan det virkelig være sant?).
Uten å overdrive det minste må jeg si at Havanna er den vakreste byen jeg noengang har vært i. Noen førsteinntrykk? Falleferdige, men desto mer sjarmerende småhus som på rad og rekke fyller opp de ellers grønne og frodige gatene. En utrolig blanding av mennesker i alle farger og fasonger, som ikke er redd for å stirre på deg, og gjerne snu seg rundt etter deg når du går forbi dem på gaten. Menn i alle aldre som plystrer etter deg eller sier “Qué linda! Boyfriend?”. De klassiske amerikanske bilene med dunkende latinamerikansk popmusikk, som i alle de større gatene suser av gårde, fylt opp med kubanere på vei til jobb eller skole. Med andre ord, et herlig sammensurium av en kultur så forskjellig fra vår egen!
Vi er seksten stykker til sammen, fem gutter og elleve jenter, spredt i fem ulike leiligheter. De fleste av dem ligger bare noen kvartaler unna både hverandre og et av Havannas mest sentrale punkter: hotellet Habana libre.
Jeg bor i leilighet med Juna, en superkoselig trønder som jeg ikke kjente fra før av, og jeg tror jeg ikke kunne ha vært mer fornøyd med verken henne eller kjellerleiligheten vår. Leiligheten er stor, åpen og ren.
Vaskehjelpen vasker, rydder og rer opp sengene våre hver eneste dag. (Luksus, hva er det for noe?). Da vi diskuterte hva som kunne ha vært bedre, var det eneste vi klarte å peke på er at den ikke har den kubanske "autentiske standarden" som vi forventet oss, hvis dere skjønner i hvilken retning vi peker i. Å, det er virkelig synd på oss!
En helt annen historie er maten. Cuba er i en ganske spesiell situasjon, som dere kanskje fortsatt har noen vage minner om hvis dere fulgte med i historietimene på videregående. Fortsatt i en slags handelsblokade så er de mest trivielle matvarer som melk, brød og yoghurt vanskelig å få tak i.
Derimot klager vi ikke, og slenger oss på “Cuba es Cuba” (= Cuba er Cuba), et flittig brukt uttrykk for å ikke la bagateller ødelegge dagen din.
Uansett har vi allerede fått et godt kjennskap til et frukt- og grønnsaksmarked noen kvartaler ned i gaten, som selger de lekreste av sunne fristelser. Forrige uke fylte vi opp tre poser av litt av hvert for ikke mer enn tyve kroner. Og hvis vi blir litt smålate av varmen og alle studietimene så er det bare å spasere noen få meter til utallige kaféer og restauranter rundt i området, hvor vi kan spise oss mett på sandwicher, pizza og andre godsaker for en alarmerende billig penge (her om dagen spiste vi frokost i en sandwichbule til syv kroner!)
Forrige mandag begynte vi med forelesningene våre. De holdes på Centro de Estudios Martianos, et senter i et sjarmerende hus med en stor hage og patio. Vi har begynt med ex.phil, og dessuten kommet svært godt i gang, som vi skal ha eksamen i om fire uker (gulp). Deretter, før vi tar fatt i ex.fac, får vi en uke ferie, noe hintende kalt “studieuke” på oversiktsplanen vår, men som garantert vil bli brukt av alle til å reise rundt og oppleve resten av landet. Vi har forelesninger i ex.phil bare to timer daglig, 09-11, men der vi må naturlig nok lese en del utenom, og i tillegg kommer spansktimene for de som tar det. Så hvis det er noen som lurer, så er absolutt ingen dødtid her.
Utenom timene har vi for eksempel fått mulighet til å melde oss på både salsa- og perkusjonskurs (trommer, for de av dere som ikke har musikkbegrepene helt inne). Vi hadde første salsatime i går, veldig proft! Ikke nok med det, vi har fått utdelt hver tirsdag en aktivitetsplan der Gostudy-temaet tar oss med på en masse forskjellige ting, alt fra kino og konserter til live rumbakurs. Til sammen kan det bli for mye å gjøre, men alt er frivillig, så vi kan bare velge og vrake. Det er et godt opplegg og vi blir fort kjent med Havanna: vi har gått fra hjelpeløse turister til noenlunde lokalkjente på null komma niks (javel da, kanskje en liten overdrivelse). En stor hjelp har vært kubanerne her; de er et varmt folkeslag og vil gjerne hjelpe oss rundt i byen.
Det finnes selvfølgelig et stundom surt blikk eller en bister kommentar, men generelt får jeg inntrykket av at vi blir godt likt. Det er herlig å føle seg velkommen, og ikke som en eller annen slags inntrenger som har kommet for å ødelegge landet deres. Jeg tror de neste månedene kommer til å bli supre! Da håper jeg dere har fått et lite inntrykk av den kubanske hverdagen vår her, nå må jeg friske opp minnet fra dagens forelesing om Kant. Hasta la próxima!