Som de sier, bedre sent enn aldri, så kommer de siste delene fra Chase the Sun-turen:)
Etter en perfekt morning på Magnetic Island rettet vi bussen mot Mission Beach. Det hadde tydeligvis vært en perfekt morning flere steder langs Australias kyst fordi da vi kom til Skydiving-senteret så var det lang kø på grunn av at det hadde regnet i en hel uke og derfor hadde vært umulig å hoppe, så alle kom samme dag som oss. Det gikk greit ettersom stedet vi var på, Mission Beach, er i følge dem det eneste stedet i Australia hvor man kan hoppe over havet og så lande på stranda. Så alle jentene løp til stranda og så på de som hoppet før oss. Jeg er en person som ikke orker å pine meg med nerver så med en gang fyren spurte hvem av oss GoStudy-studentene som ville hoppe først så sa(les: ropte) jeg “MEG!” med én gang.
Passe fornøyd med ventingen for en gangs skyld :)
Først var det en liten busstur før vi ankom en flyplass i midten av ingenting. Flyturen gikk ganske greit, men siden vi hoppet tandem(en som sitter fast bak deg når du hopper som fikser alt), så trodde jeg at vi skulle sitte fast hele flyturen opp, noe vi ikke gjorde. Det var det verste med hele greia, at jeg satt såpass løst fast at jeg følte jeg skulle hoppe alene. Heldigvis festet han alt når vi nærmet oss 14.000 ft, og da strammet han alt mer enn stramt nok:)
Dette var bare halveis på vei opp, altså “kun” 7 000 ft
Så forsvant jentene en etter en ut luka og gjorde en “banana-pose” som vi hadde lært av instruktørene en knapp time i forveien. Det adrenalinkicket man får når man faller ut den luka er så spesielt at det ikke finnes ord! Man har lyst til å skrike men man har ikke luft i lungene til å gjøre noe som helst, du bare faller mot et skille mellom hav og land langt, langt under deg. Så tar instruktøren deg på skulderen og så kan du slippe armene løs og begynne poseringene til GoProen som er plassert på armen til instrukøren. Hele greia er filmet men her en screenshots fra filmen min;
Etter vi selv hadde hoppet så vi på de andre, før vi tok en ny buss til der vi skulle bo, The Jackaroo Hostel. Det anbefales på det sterkeste å besøke det stedet om man er i nærheten av Mission Beach. Hostellet er plassert midt i regnskogen og har et stort uteareale med svømmebasseng, hengekøyer og utebarer. Etter en kveld med mye morro der, dro vi videre mot Cairns dagen etter.
Hostellet i midten av regnskogen
På veien mot Cairns stoppet vi innom en elv som heter Tully River(?) hvor vi skulle rafte. Det var en 8 km lang elv som man bruker rundt 4 timer på å gjennomføre m/spisepause. Åpenbart for å kunne rafte ned i 4 timer så må man dra ganske langt opp i fjellene, og på vei opp krysset vi et skilt der det stod «Danger! Crocodiles in the river!». Jeg skjønte ikke helt hvordan det var ansvarlig å rafte, og potensielt falle ut, i en elv med krokodiller men tydeligvis så holdt krokodillene seg nederst i elva hvor vi ikke skulle rafte. Fjo!
Ettersom dette var midt i regnskogen så så vi sinnsykt mye rart av både dyr-og planteliv. Vi så turkise sommerfugler som kun lever 2 uker, store giftige padder og ikke minst en GIGANTISK edderkopp på en stein ved elva. Det var som å rafte ned en elv med en helt annet verden rundt, skikkelig King Kong-ish. De frarådet oss om å bruke GoPro’er ettersom det ligger haugevis av de på bunden av elva, men det var en fotograf som tok bilder langs elvebredden, og her er noen av de;
Etter raftingen skiftet vi til tørre klær og satte oss i bussen til Cairns. Vi rakk akkurat å komme dit i skumringen og til et nytt, koselig hostel veldig sentralt. Vi dro ut og spiste middag før vi tok den første edru kvelden på hele reisen og la oss tidlig ettersom dagen etter skulle vi til GREAT BARRIER REEF!! :D