Chase the Sun del 5 – Siste kveld og Bungy Jump

Da vi kom tilbake til hostellet gjorde vi oss klare før vi skulle dra ut på et skikkelig bakpacker utested, og hele kvelden var satt av til Pub Crawling. Vi dro fra bar til bar, utested til utested i Cairns med hjelp av en dobbeltdekker London-buss som hadde blitt gjort om til en rullende festtransport. Vi nordmennene tenkte utelukkende på russetiden ettersom dette virket som en parodi av det, mens alle de andre nasjonalitetene så på disse bussene med vantro. Haha. En veeeeldig bra kveld og en fantastisk avslutning på en helt sinnsyk uke.

image
4 gutter og 35 jenter på turen:) Lucky guys
image
Kaja, Ingrid og meg med tea pots
image
“russebussene”
Morningen etter var vi ganske så forberedte på å bare sette oss på flyet for å dra tilbake til Sydney, men guiden vår hadde andre planer. Hun hadde fått med seg at spesielt jeg hadde lyst til å hoppe i strikk. Hun sa at vi ikke hadde tid pga alle dagene var stappfulle med opplegg(som dere kanskje har skjønt). Men ettersom flyet vårt ikke dro før kl 13.00 og og vi våknet kl 09.00 så sa hun at vi kunne ta taxi til stedet man kunne hoppe og så dra direkte til flyplassen etterpå. Hun sa at jeg måtte få med meg minst to stykker, eller så lønte det seg ikke med alt styret, så jeg fikk overtalt både Eva og Kaja 🙂 
image
image
Før vi fikk tid til å tenke over det vi faktisk holdt på å gjøre så gikk vi plutselig opp trappen på tårnet der vi skulle hoppe fra. Jeg hadde googlet på forhånd for å sjekke om det gikk an å hoppe i strikk andre steder i Australia men jeg fikk kun opp dette stedet i Cairns. Selve strikkhoppet er på 50 meter rett ned fra et tårn i regnskogen. Vi tre jentene hadde tatt stein, saks, papir og Kaja måtte hoppe først. Det var helt jævlig å stå på toppen og se Kaja hoppe/falle ned tårnet, men det var enda verre å høre dødsskriket hennes. Det var en genuint dødsskrik. 
Så var det min tur da.. Når man står på toppen på toppen der og ser ned, så merker man på hvorfor man har instinkter. Hver eneste celle i kroppen min automatisk trakk meg bakover og bort fra kanten, det var en helt sinnsyk følelse. Så sier fyren som fikser utstyret at jeg skal smile til kameraet på siden, så sier han plutselig «3..2..1!» og det eneste jeg tenker da er å gjøre som han sier, så da hopper jeg. Det magesuget på veien ned er selvfølgelig ubeskrivelig, men så strammer strikken og du er nederst i hoppet. Da tenker man «yes, jeg har hoppet i strikk!», men så fyker du jo opp igjen, nesten like langt opp som fra der du startet, og da er det på’n igjen. Så kommer du plutselig på at du må tenke litt på GoProen som er festet rundt håndleddet og som filmer hele greia. Og så slutter man å hoppe opp og ned, og så blir man hentet av en båt som tar deg i mot nede ved vannet.
image
image
image
Veeeeldig stoka
Dette er Eva som hoppet etter meg. Hun vagte å ha armene/overkroppen ned i vannet:)
image
image
Så tar man noen bilder, sender en betryggende melding til mamma hjemme i Norge (klokka var 03.00 norsk tid da dette skjedde, så min stakkars mamma fikk lite søvn den natten) og så sette seg inn i bilen til flyplassen for å rekke flyet hjem til Sydney.
image
image
image
Finally home in Sydney
Denne uka var den beste uka i mitt og alle de andres sine liv. Vi snakket om det på turen tilbake at alt det vi hadde opplevd kunne ALDRI ha skjedd utenom de guidene vi hadde og opplegget rundt det hele. Hele uka var så sosial, full av adrenalin(hvis man ønsket det), god mat, nye steder og fantastisk stemning. Jeg håper alle som skal til Sydney høsten 2014 vurderer denne muligheten, for det er virkelig verdt pengene! De som dro til Bali eller Fiji endte opp med å betale tilsammen cirka samme summen som oss, bare de hadde ikke samme opplegg lagt opp for dem. Så Colorful Trips og Chase the Sun er til å anbefale på det sterkeste!

image

GoPro-bildet fra strikkhoppet:) Beste avslutningen på en perfekt ferie!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *