Forventet? Ikke forventet? Jeg vet ikke hva folk forventet, men jeg tror jeg forventet mer av mine medelever. Jeg regnet med at folk kom til å være mer ivrige på å finne på ting. På å oppleve hva Bali har å by på. Alt må drøyes til neste måned fordi vi har vår første hektiske og vanskeligste eksamen 10 Oktober. Og jeg forstår det godt. Første oppgaven skal leveres til fredag og må bestås for å gå opp til eksamen. Og det er ikke bare å gjøre den. Vi har vært her nesten tre uker og har lært masse, mildt sagt. Vi har også fått to nye lærere. Og jeg vil absolutt påstå at de to lærerne vi hadde de to forrige ukene har blitt mine mentorer. Noen jeg virkelig ser opp til når det kommer til PT faget. Erlend og Håvard. De har lært meg mye mer enn jeg noen gang trodde jeg kom til å lære på to uker. Og jeg er utrolig glad for at jeg har muligheten til å fortsette å stille dem spørsmål selv om de har reist hjem til livet sitt i Norge. Jeg forstår dem godt i forhold til at de har livet sitt der at de er glade for å være hjemme igjen, men vi som elever skulle gjerne hatt dem her. Til tross for at vi har fått nye lærere som er greie (hvor flinke de er vet vi ikke helt, litt tidlig å si fortsatt)
Jeg vet at flere av oss ikke blogger fult så ofte. Og det er rett og slett fordi tiden strekker ikke helt til. Spesielt for oss i Bali vet jeg at både PT og idrett har det ganske hektisk. Oppgave skal leveres til fredag, må bestås og eksamens lesing med tanke på hvor mye som skal læres. Noen av oss sliter fortsatt med ledd eller muskel navn. Og allikevel har vi egentlig ikke tid til å lære det heller fordi hver dag skal noe nytt læres. Hver dag kommer det masse ny informasjon som vi må lære oss. Og ingen av oss vet hvor mye som må læres eller konkret hva vi må vite for å kun bestå. Selvsagt, jeg ønsker jo bedre enn bare bestått. Men å ikke vite konkret hva som må til for bestått gjør det litt vanskeligere for meg i hvert fall. Med konsentrasjons vansker og å tilegne seg kunnskap vansker så må jeg først få det inn med t-skje så kan jeg fortsette mer komplisert. Det klarte jeg med disse lærerne (til en viss grad) Sliter litt med enkelte ledd og enkelte muskler fortsatt, men innen eksamen kan jeg love dere (og i hvert fall meg selv). Jeg kan navnene! Jeg skal kunne dem!
Så disse dagene går opprinnelig i det samme som de ville gjort hjemme, i hvert fall for meg. Undervisning, slappe av, mat, være blant andre folk, gjøre oppgaver, lese litt og sove. Selvsagt, dette er bare hverdagene. Helgene er en helt annen diskusjon. For meg er den veldig annerledes de andre her. Sist nå i helgen hadde de toga party. Og for meg som ikke liker verken alkohol eller fester. Så var jeg med å holdt enkelte med selskap mens de gjorde seg klare. Hjalp til med enkelte småting. Tok noen få bilder (ikke med egen telefon uheldigvis). Så mens de andre var ved bassengen, drakk og koste seg slik de liker i helgene så satt jeg på rommet og leste. Ja, jeg har fått reaksjonen mange ganger på «er ikke det kjedelig?» Ikke for meg. Jeg er her for å studere og få en opplevlse og utdannelse. Ikke for å feste. Men denne helgen ser jeg frem til. De fleste skal ut på tur (jeg valgte å ikke dra – fordi jeg føler for å slappe av denne helgen. Skal tross alt ta dykker sertifikatet snart så må begynne å lese på den også. Og på søndag skal vi få besøk av 3 forskjellige barnehjem herfra. Alt fra 3 – 18 åringer. Ca 130 stykker får vi besøk av. Da skal vi arrangere forskjellige aktiviteter. Så skal jeg og en som heter Rune kle oss ut som pirater blant annet. «I was born a pirate!» Dette ser vi absolutt frem til!
Helt til slutt må jeg slenge med noen bilder av hotellet. Det har dere tross alt ikke fått enda ^^
Ann-Christin
PT
Bali