Ex Phil Ex Fac med Spansk på Cuba – Studentbloggen

Hola!

Nå har vi vært i Havanna i omtrent to uker! Tjuefire nordmenn med jetlag ankom José Marti flyplass tirsdag 3. september. Da vi hadde tredd ut i tropenatten og kommet over det første varmesjokket, ble vi fraktet med buss til leilighetene våre. Vi er innlosjert i to- og firemanns-leiligheter, og alle bor innen gåavstand til skolen. Jevnt over er standarden på leilighetene bra, men noen har jo vært litt heldigere enn andre.

Det å bo i Cubas vakre hovedstad byr både på mange store og små utfordringer. Kanskje mest prominent er mangelen på matvarer og artefakter. Da vi bestemte oss for å gå til innkjøp av en steikepanne til leiligheten, måtte vi bare innse nederlaget etter en ekspedisjon i øst og vest gjennom Havanna. Det var helt umulig å oppdrive en steikepanne i en hovedstad med tre millioner innbyggere… Heldigvis har vi verdens hyggeligste husvert som lånte oss en.

Det er ofte problematisk å lage sin egen mat også. Plutselig en dag er hyllene med det du trenger tomme, og du står der litt opprådd med tanke på dagens middag. I motsetning til norske matbutikker selges heller ikke frukt, grønt og brødvarer på supermarkedene, som vil si at mathandlingen også må gå innom fruktmarked og bakerier. Vi har konkludert med at alt i Cuba tar litt ekstra tid!

Men til tross for elendig service på restauranter, forsinkelser og kaos, er det uten tvil godt og sunt for nordmenn som oss å få tøyd tidsperspektivet litt. I Norge skal jo alt skje så fort, livet suser forbi mens man haster hit og dit for å henge med. I Cuba trekker man på skuldrene, gestikulerer med hendene og ler ”mañana, mañana.” ”Vi tar det i morgen.”

Cuba er varme og latter og rytmer, musikk og farger og støy. De utrolige, gamle, amerikanske bilene tuter i hytt og pine, cubanere roper ”BUENOS DIAS!” ”BLANQUIITAS!” ”TAXI?!” etter oss, løshunder bjeffer, bølgene slår inn mot Malecon (Balcony of Havana), og karibisk musikk strømmer ut fra gamle cd-spillere mens eierne sitter på trappa og observerer livet ute på gata. Nettene i Havanna danses vekk med salsa og rytmer, akkompagnert av levende musikk, rom og sigarer.

Etter forelesning, som mandag til onsdag varer 9-12, og torsdag omtrent 9-15 (vi har fredag fri!), har det blitt en vane for mange av de norske studentene her å traske ned til Cohiba Hotel, hvor det er et stort, herlig basseng og treningssenter. På Cohiba får vi også kjøpt tilgang til wi-fi, noe som er sjelden vare her i Cuba. Selv om mange av oss naturligvis lider av ekstreme tilfeller av internett-abstinenser, tror jeg vi har veldig godt av at det er litt begrenset. Kanskje fører det til at vi bruker mindre tid på internett når vi kommer hjem? (eller kanskje ikke… hehe)

Ikke alle norske studenter kan skryte av at lesesalen er solsenger dandert rundt bassengkanten, med en bar rett ved hvor man kan kjøpe både mat og drikke. Skolen er ganske intens her, ettersom vi tar eksamen allerede én måned fra første forelesning, men med så flink foreleser som vi har tror jeg det går veldig greit.

GoStudy-staben her på Cuba har tatt oss med på mye morsomt og interessant. Foruten å være på revolusjonsmuseet, på sightseeing i gamlebyen og på stranden Santa Maria, har vi også blitt tatt med på Salsa Night, velkomstmiddag og konserter. På torsdag var det også en markering for de fire cubanerne som sitter fengslet uten dom i USA. Med gule bånd hengt på bygninger, trær og armledd protesterte befolkningen mot USAs brudd på menneskerettighetene. For oss nordmenn er det fint å få muligheten til å delta på ting som den cubanske befolkningen engasjerer seg i, da det gir oss en større følelse av tilhørighet.

På lørdag var vi på utflukt til Viñales, en liten, naturskjønn landsby omtrent to timer fra Havanna. Vi gikk i en grotte, tok en liten båttur på en elv, og fikk servert en stor lunsj med dessert. Det var flott å få se mer av Cuba enn bare Havanna! Samtidig var det utrolig deilig å komme hjem til leiligheten og aircondition.

Som nordmann tror jeg man aldri kan være helt forberedt på den cubanske livsstilen, uansett hvor mye man leser om det på forhånd. Kulturen er så ulik vår at et lite kultursjokk er uunngåelig. Følelsen av at det ikke er mulig å få kjøpt mange ting kolliderer så brutalt med norske vaner. I Norge har vi alt vi måtte ønske av mat og eiendeler, men her på Cuba er det mye som mangler. I Norge er livet lettere med tanke på hygiene, helse og kommunikasjon. Men samtidig har cubanere noe vi nordmenn ikke har; noe som er minst like verdifullt. De har den oppriktige livsgleden til et folk som kanskje ikke eier så mye, men som likevel gjør det beste med det de har.

Vi er så glade for å være i Havanna, og kan ikke vente med å se hva de neste månedene har å tilby.