Nå har vi vært en hel måned på vakre Cuba. Dagene suser forbi, og eksamen i Ex.Phil nærmer seg med stormfart. Forelesningene foregikk som normalt forrige uke, og sluttet med prøveeksamen på fredag. Da den var overstått var det blandede følelser i gruppa. Men uansett om man satt igjen med en følelse av dyp frustrasjon eller dyp lettelse, steg humøret på alle sammen da det endelig var klart for avreise til Varadero.
Bussturen fra Havanna til Varadero tok omtrent to timer, og ble kun avbrutt med en stopp ved Cubas høyeste bro (ikke særlig imponerende for en nordmann, men likevel), hvor man også kunne kjøpe seg piña colada i en uthulet ananas. Omsetningen i baren økte nok en del da gjengen med turstemte nordmenn bestemte seg for å starte helga tidlig.
En liten time senere var vi fremme ved Hotel Melía Varadero; et femstjerners all-inclusive strandhotell ved det karibiske hav. Det var som å tre inn i reisebyrå-reklame da vi vandret ned på stranden og speidet ut over havet. Det har en perfekt blåfarge og er så klart at du ser tærne dine når du står med vann opp til skuldrene. Vi ble innlosjert i rommene våre og kunne deretter gjøre akkurat hva vi ville resten av helga. De fleste var ganske raske med å inntre spisesalen med middagsbuffeen, hvor de hadde nesten alt man kunne ønske seg (bortsett fra kjøttkaker i brun saus, dessverre). Vi alle fråtset som gale, og spiste så mye at belter måtte utvides og knapper åpnes. Etterpå inntok vi baren, hvor alt var gratis, og man kunne drikke så mange limonadefrappé med vodka man bare ville.
På natta løp mange ned til stranda for å bade (både naken og ikke naken) i havet, og selv i de sene nattetimer var vannet behagelig varmt. Mange fikk litt Paradise Hotel-vibber da romantikk blomstret mellom de som allerede er kjærestepar… og de som ikke er det.
Lørdag senk en dommedagsfølelse seg over hotellet, da tjue av tjuefire norske studenter gjorde seg klare for fallskjermhopp. Med følelsen av at sin siste time var kommet dro de av gårde til fallskjermhoppstasjonen, og ble sendt gruppevis opp med helikopteret. Tre kilometer oppe i lufta falt de én etter én ut av helikopterdøra og inn i skyene. Alle som en var enige om at det var en ubeskrivelig og utrolig følelse å falle gjennom lufta med bakken flere tusen meter under seg. Livsgleden var betraktelig forstørret da alle var trygt nede på bakken igjen, og ettermiddagen ble fordrevet i basseng-baren med livlige etterligninger av diverse fallskjermhopp. Da kvelden kom og det var middagstid igjen tok vi på oss finstasen og angrep buffeen med nyfunnet entusiasme. Etter at alle hadde stappet i seg sine siste biter frukt dyppet i flytende sjokolade, var det igjen tid for å inspisere drikkemenyen i baren nærmere. Natta førte med seg flere eventyr for de festglade nordmenn, og mange var en tur i havet før vi krøp tilbake til våre store, komfortable hotellsenger.
Siste dagen i Varadero ble brukt til å nyte stranda og bassenget, og ikke minst gjøre noen siste innhugg i buffeen. Bussturen hjem gikk fort, og plutselig var vi tilbake i Havanna. Nå blir det ti dager med eksamenslesing, og når eksamen er overstått blir det en velfortjent ferieuke.
Hasta la vista!
Kristine Ravlo Sand
Vakre Varadero
Avslapping på stranda
Paradis!
Fallskjermhopp!
De overlevende fra fallskjermhoppingen samlet ved basseng-baren
Et par modige nordmenn prøvde seg på vann-aerobic arrangert av hotellet
Fornøyde jenter ved sjokoladefontenen i middagsbuffeen