MIN STUDIEUKE
Etter endt eksamen var det endelig klart for den etterlengtede studieuken, hvor man står fritt frem til å gjøre hva man enn føler for i en hel uke (Studieuken er en uke hvor man selv kan velge hvor man vil studere, og det er ikke lagt opp noen skoletimer denne uken).
Litt pensum for turen :-)
Ettersom vi bor i en stor og nokså moderne by ellers i semesteret følte jeg for å se litt mer av Cuba samtidig som jeg kjente lysten på skikkelig friluftsliv.
Med dette i bakhode og Lonely Planet boken foran meg kom jeg frem til at jeg skulle bruke denne studieuken på å bestige Cubas høyeste punkt; Pico Turquino.
For å finne skikkelig fred og ro og samtidig for å praktisere det lille jeg hadde av spanskkunnskaper valgte jeg å legge ut på dette lille eventyret på egenhånd. Med hjelp fra Gostudy teamet booket jeg fly fra Havanna til Bayamo, pakket sekken og planla den kommende turen.
Til tross for det nokså lille flyet og den cubanske standarden gikk flyturen smertefritt og jeg fikk både kaffe og vann under den to timers lange flyturen. Jeg ankom Bayamo og tok videre taxi (fordi det ikke finnes noen kollektiv transport akkurat her) til Santo Domingo.
Her sov jeg en natt i et veldig søtt casa particular, rett ved den felles badeplassen til innbyggerne ”Rio Yara” som ligger ved foten av Pico Turquino. Når jeg våknet opp, godt uthvilt etter en god natts søvn var det klart for turstart. Klokken var ikke mer enn ni da jeg ble introdusert for han som skulle være guiden min (man får ikke lov til å gå opp alene); George. Han fortalte meg at det ventet en 13 km lang tur totalt.
Selv om jeg er nokså turvandt og har besteget flere fjell i Norge var dette noe helt annet. Terrenget var mye mer kupert og turen i seg selv var mer som en berg-og dalbane enn det var en oppoverbakke som jeg i utgangspunktet forventet meg. Med sekken på ryggen og varmen ble det en nokså utfordrende tur. Jeg hadde også forventet meg skogens stillhet og mye mer ro enn i Havanna (hvor det er en del lyd, grunnet trafikken), men den gang ei. Det var ikke lyd på samme måte som i Havanna, men til tross for det ellers fattige dyrelivet på Cuba var det mye fugler som sang. Og de sang høyt. Men jeg klager ikke, for det var en fantastisk opplevelse å gå oppover mot Cubas høyeste punkt mens du ser fugler i alle slags former og fasonger med forskjellige farger.
El Tocororo, Cubas nasjonal fugl…
Når klokken hadde blitt nærmere 14 var vi ankommet vårt neste stopp, Aguada del Joaquin, som lå 1364 moh, altså over skyene. Her skulle jeg sove den kommende natten før vi skulle fortsette de siste kilometerne mot toppen av fjellet. Jeg ble møtt med god mat (laget av en kokk som bor der på skift) og en del andre turister som kom fra andre sider av fjellet. Jeg ble blant annet kjent med et par fra Brasil, en tyskergruppe og en gjeng fra Frankrike.
Klokken 04.00 på natten gjorde vi oss klare for å gå de siste kilometerne til toppen i nattemørket. Grunnen til at vi skulle stå opp så tidlig var for å rekke soloppgangen fra toppen av Pico Turquino. Da vi kom frem etter ca. 2 timer var følelsen slik den alltid pleier å være etter å bestige en topp; majestetisk. Med soloppgangen foran meg og fjellkammene rundt meg var det en fantastisk utsikt, samtidig som jeg også kunne skimte det karibiske hav langt, langt borte.
Etter at vi hadde nytt toppen av Pico Turquino, som ligger 1972 moh, var det klart for turen ned. Som nevnt tidligere så opplevde jeg terrenget mer som en berg-og dalbane, så selv om turen ned gikk litt fortere var det like utfordrende.
Da jeg kom helt ned sov jeg enda en natt i casaen i Santo Domingo og fikk enda et godt måltid. Dagen etter ble jeg hentet av taxien og kjørt tilbake til flyplassen og dro derfra hjem til Havanna.
Alt i alt har jeg hatt en utrolig fin tur. Guiden var superflink og god på sitt område. Han stoppet meg hele tiden for å vise meg nye fugler og evt. andre smådyr som dukket opp gjennom turen. Selv om jeg er blitt ekstremt glad i Havanna som mitt hjemsted på Cuba, var det deilig å se litt andre sider av Cuba også. Havanna er en by med mye liv og ”lett” tilgang til alt du trenger, mens i Santo Domingo fikk jeg oppleve skikkelig cubansk bondeliv. Det var deilig å se litt kontraster, blant annet fantes det verken mobildekning eller internett i nærområdet.
Det er vanskelig å beskrive en så flott opplevelse ved bare ord og noen få bilder, denne turen er virkelig noe jeg anbefaler alle. En fantastisk måte å oppleve den cubanske naturen på og ikke minst komme i kontakt med de lokale. Nå er det tilbake på skolebenken og min cubanske hverdag, noe jeg forresten trives svært godt med.
– Karen
Bilder kommer snart…