Idag er det akkurat tre uker til vi er hjemme. Dette er både en glad og en trist tanke.
Vi har nå vært her på Bali i to måneder og jeg vil påstå at disse to månedene har gått fort forbi. På noen måter. Jeg stortrives med de nye vennene mine her, vi bor så nært oppi hverandre at jeg vil kalle oss en familie, sort of. Det samholdet og den nærheta som vi har her skal veldig vanskelig gjenskapes andre plasser!
På den andre siden så er jeg en av dem som lengter hjem, så når det gjelder det så har tiden gått sakte. Tid er relativt :)
Men nå som eksamen nærmer seg så har vi ikke tid til å tenke på hjemlengsel. Det er lesing på høyt nivå! Eller.. En av de mange tingene som jeg virkelig liker med opplegget her på Bali er det at vi går gjennom hele pensumet i timene så hvis man bare klarer å følge med der og delta litt aktivt så skal det gå bra. Du burde såklart lese på egenhånd, repetere det dere har gått gjennom og gjøre oppgavene. Oppgavene vi fikk tror jeg reddet meg mest! Jeg er en sånn person som liker å gjøre oppgaver / lekser da, det er der jeg lærer mest. Mens andre igjen lærer på andre måter. Vi er alle forskjellige. Heldivis.
For dere som er redd for at siste måneden her på Bali går bort i “bare” studier, så let me put your mind at ease =)
Vi har den forrige helga hatt Norway Day, en dag der alle de norske skolene samler seg for å konkurrere mot hverandre. Og for å styrke samholdet, bli bedre kjent med hverandre, bla bla bla ;) Det gjelds å vinne mest mulig grener! Vi tok da såklart hjem medaljene i de kuleste grenene. Det var Viking Games og Triathlon. For Gostudy har de tøffeste, sterkeste, smarteste, beste, kuleste og mest muskuløse elevene som finnes her på Bali! Nei, i verden. Universet!!
Norway Day ja.
Det er kamper i Fotball, Volleyball, Sumobryting, Crossfit, Viking Games, Triathlon og Cheerleading.
Men sånn utenom all slåssinga på banen så er det ei helg med sosialisering mellom oss studenter på Bali. Med gallamiddag, takketaler på scenen, mannfolk i dress og kvinnfolk i kjoler. Et meget pent syn. Jeg har desverre bare dette ene bildet derifra, men til gjengjeld er det et veldig bra motiv!
Nå vil jeg mest bare snakke om den siste tida her på Bali. Spesielt hva vi har opplevd på skolen.
Vi har hatt Simon Hammonds de to siste ukene. Både som lærer, PT, instruktør og pådriver.
Han kom inn rett etter studieuken/høstferien og tok oss med storm! Det var intensiv trening (for mange av oss) fra dag en. Med maxpulstest, intervall trening på stranda både morgen og kveld (ikke samme dag altså) intervall på gressbane en hel time med forskjellige tider.. Vi hadde Bootcamp. Det var ute i en sal, kokken var fem på dagen. Jeg personlig ante fred og ingen fare, tenkte at dette kan da ikke være så tungt, jeg har jo tross alt gått på Crossfit i et halvt år, tøff viking som jeg er!
Møtte opp med det sedvanlige smilet rundt munnen, positiv og fit for fight.
De første tre minuttene gikk kjempebra. Det var lett jogging rundt i salen, med diverse oppvarmingsenheter. Så. Så kom kampen.
Det begynte med spurt, fem runder. Så kom tre ganger tre runder med 30 sekunders jobb på hver. Høres ikke tungt ut, sant? Wrong! Vi var gjennomsvetta etter den andre runden. Vi kunne vri tskjortene våre, det så ut som om vi hadde vært ute å danset i regnet.
But I loved it! Det minnet meg om Crossfit som jeg savner.
Siste runde etter siste spurten.. Vi trodde vi var ferdig. Det føltes ut som at vi var ferdig. Men nei, sånn fungerer det ikke! Det var ti runder med egen kroppsvekt i knebøy. Først skulle du ta ti mens din partner satt i nitti graders vinkel mot veggen (høres ikke tungt ut, sant? Hahaha, how wrong I was!) så skulle din partner ta ti mens du satt mot veggen. Så var det din tur, ni knebøy. Kom til åtte så så jeg stjerner. Syv så begynte jeg ufrivillig å stønne høyt hver gang jeg måtte ned mot veggen. De fem siste husker jeg ikke engang, enten kom jeg gjennom det med rein viljestyrke ellers så tror jeg Ruth sparket meg opp hver gang.
Jeg kan fortelle dere at vi var ødelagt på slutten. But a good sort of broken =)
Mens vi lå på gulvet å heiv etter pusten så kom det inn noen som skulle spille tennis. Tror du ikke de slo på aircondition anlegget som vi ikke ante fantes der inne… Vil ikke tenke på det, kjenner bitterheten komme tilbake!!
På skolen har vi lært om intensitetssoner, ernæring og kosthold, treningsplanlegging, kostholdstilskudd, ergogene stoffer, og så videre. Smash har effektivt blitt ødelagt for evig og alltid (det kom noen tårer der ja) kostholdstilskudd er bortkasta penger, kalorier er ikke bare kalorier, restitusjon og søvn er mere viktig enn jeg ante. Motivasjon og egen initiativ, at det er forskjell på hypertrofitrening og plyometrisk trening.
Så jeg føler meg, om ikke helt klar for at eksamen skal være idag, så kjenner jeg at jeg er på god vei mot målet!
