Kategori: Diverse

Så var de to første ukene med skole omsider ferdig. Mye har blitt erfart, og mange nye inntrykk har blitt prosessert. Det begynte med en tidlig morgen i Havanna, første natten i vår Casa Particular etter fire dager på luksushotell lengre sør i Cuba. Nå var det tilbake til hverdagen, til skolebenken, til forpliktelser og pruting på de lokale fruktmarkedene; ingen flere «all-inclusive» drinker og solsenger. Tilbake til hverdagen, men samtidig ikke helt: fremdeles befinner vi oss i et karibisk solparadis.

 

Som mang en gang før og siden møtte vi opp på Habana Libre. GoStudy-teamet hadde planlagt en gåtur til skolen, hvor de underveis viste oss kafeer og steder hvor tidligere kull hadde pleid å henge og studere. En gåtur i Cuba er ikke komplett uten en masse bilder av monumenter og ikoner, så det ble en del av det også denne gang; alt fra klassiske politiske slagord og hyllester til revolusjonen og fedrelandet, til statuer av viktige kubanske skikkelser og en hyllest til Havannas asiatiske innbyggere.

Fremme på skolen, inni et av klasserommene satt elever seg ned på hver en pult, og gjorde seg klar til det som skulle bli deres første filosofitime på CEM. Vår faste foreleser, Fred, skulle snakke om Platon, og gjorde sitt beste for at vi skulle forstå alt klinkende klart. Klassen ble oppfordret til å kaste seg frempå med spørsmål. Til å begynne med var vi litt tilbakeholdne og sa ikke stort, vi fulgte stille med og lot oss selv sluke kunnskapen vi ble servert, men etterhvert som timene og dagene gikk, myknet vi opp og ble flinkere til både stille og svare på spørsmål. På en ti-dagerstid har vi beveget oss flere tusen år gjennom europeisk filosofihistorie. I løpet av den tiden har vi gått fra Platons verdenssyn til de store mannlige filosofenes kvinnesyn. Førstkommende mandag begynner vi på filosofien og feminismen til Simone de Beauvoir, som eg personlig ser frem til å lære mer om.

Samme uke ble vi også presentert for to av de andre fagene vi skal gjennom; salsakurs og spansk. I spansktimen ble vi på mange måter bare kastet inn i det. I timene snakker læreren så og si intet annet enn spansk, og bytter kun over til engelsk om vi absolutt ikke forstår noe. To av elevene i klassen hadde aldri tidligere hatt spansk på skolen, så for dem føltes det nok litt som å bli kastet på havet uten noen kunnskaper om det å svømme. Overraskende nok har det gått bra med alle. Å bli kastet inn i det virker til å være en god undervisningsmåte. Ikke bare har det fungert for spansken vår, men også dansingen. Salsatimene har også vært en utfordring. Som nordmenn er vi dessverre programmert uten en velutviklet rytmesans og med to venstreføtter. Eller, i hvert fall noen av oss er. Et par stykker har tidligere gått på dansing, og kunne allerede mye fra før av. Resten har gjort store fremskritt. Dessverre strekte kurset seg kun over åtte timer, men bakterien har allerede smittet noen av oss: enkelte har tenkt seg på privattimer.

Privattimer har i hvert fall eg bruk for. Siste time på torsdag gikk eg fra danselokalene med en følelse av at nå kan eg sånn omtrentlig danse bra salsa. Litt i hvert fall. Senere, samme dag dagen dro vi på en Qva Libre-konsert på et av de hippeste (og dyreste) studentutestedene i by’n, Café Cantante «Mi Habana». Her skulle eg teste ut noen av dansetrinnene eg hadde blitt lært. Alt hadde gått greit når vi hadde en profesjonell danser til lærer, som talte opp takten og fortalte oss hva vi skulle gjøre. Nå var det min tur til å føre. Eg visste at eg ikke var noe spesielt talent, men eg hadde  håpet på at eg kanskje kunne imponere noen observerende kubanere. Det gjorde eg ikke. De to venstreføttene mine kom til syne, og antageligvis fikk noen kubanere konstatert fordommene sine. Eg får bare håpe de trodde eg var full.

Ellers var både klubben og konserten bra. Vi kom i prat med et veldig hyggelig tysk-kubansk par og deres venner som tilbød oss både bord og dans. Qva Libre imponerte skikkelig. Vi hadde allerede blitt fortalt av GoStudy-teamet at vi burde få med oss en av konserten deres, men eg var ikke forberedt på slikt et show. På scenen stod det et titalls musikere kledd i merkelige hatter og med alle slags blåse- og perkusjonsinstrumenter og gjorde en god jobb i å underholde publikumet sitt. Musikken og stilen var klart inspirert av kubansk og kreolsk musikk. Hadde bare all popmusikk vært like god.

Husker dere den perioden for noen år siden da absolutt all musikk som kom ut hadde auto tune-vokaler? Den perioden døde aldri her. Til tross for at Cuba lenge har vært kjent for å ha oppfostret store musikalske talenter er det lite som reflekterer det i popmusikken. Det eneste eg har funnet i klubbene som eg liker er en rapper som heter El Micha, men dessverre har han også valgt å pakke vokalene sine inn i auto tune. Ellers er det for det meste Pitbull, Enrique Iglesias, Jonas Brothers-kopier og lignende som spilles. Det føltes virkelig friskt da vi endelig fikk oppleve Fabrica de Arte. Fabrica de Arte holder til i en gammel oljefabrikk, men holder seg nå til å produsere kultur. I første etasjen fikk vi sett kunstverk av kubanske kunstnere, kjøpt drinker og hørt alternativ musikk som ble spilt over høyttalerne. Her hang de hippeste av de hippeste: alt fra godt voksne med sans for symboltung kunst til ungdommer med innsikt i det aller siste av undergrunnsartister

I annen etasje ble det servert Habana Club i plastkrus i anledning åpningen av 6 Festival Leobrouwer og Musica de Cámara. Det var et tettpakket program; arrangørene, to høyt respekterte kunstnere, åpnet med tale og korsang før de gikk videre til en film om kunstneren Choco. Det var konserter til minne om viktige cubanske artister, Indiafilmer på storskjerm. En håndfull dansere var kledd opp i fuglekostymer og poserte for dem som måtte ønske det. Ragnhild slo annen en pose med fuglemennesket. Senere på kvelden slo vi oss sammen med en gruppe nordmenn og (nord-, sør- og mellom-) amerikanere som absolutt skulle ha oss med på «norwegian shots». Eg avsto fra det. Bullet dodged. 

En viktig del av å bli kjent med en ny by og et nytt land er å bli kjent med dens historie, så på den tredje dagen tok GoStudy teamet oss med til La Habana Vieja. La Habana Vieja er spansk og betyr Gamle Havanna. Utflukten vår begynte med oppmøte utenfor Habana Libre Hotellet, hvor vi alle samlet oss for å ta en turbuss igjennom Vedado til La Habana Vieja. Det var en toetasjes buss, så vi satt oss selvfølgelig øverst for å få best utsikt over byen. Utsikten var fantastisk. Hvorenn vi kjørte var vi omringet av vakre kolonibygg fra rundt midten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Underveis både pekte og fortalte studieassistenten historien til byggene vi kjørte forbi; hvilke viktige personer som hadde vært der og hva de blir/ble brukt til.

Et av byggene vi kjørte forbi var El Capitolio, som i sin tid ble brukt som regjeringsbygg. El Capitolio ble bygget i ????, og er en kopi av „The Capitol“ i Washington. I hvor god stand hvert enkelt hus var i varierte veldig. Noen av byggene var i så god stand at de i teorien kunne ha vært bygget i løpet av det siste tiåret, imens andre var i så dårlig stand at det kanskje bare stod igjen deler av det. På et av husene vi kjørte forbi vokste det faktisk et stort tre ut av vinduet. Men på tross av variende stand på byggene ble det gjort omfattende restaurering på en god del av dem, så virker som at myndighetene tar problemet seriøst.

Fremme i La Habana Vieja hoppet vi av bussen like ved kanalen Bahia de La Habana. Vannet skilte oss fra et fort og Cristo de La Habana, som skal være den tredje største Kristus-statuen i verden.Turen gikk så videre til Catedral de La Habana, en stor og mektig katedral fra 1700-tallet. Vi ble fortalt at katedralen er det eldste kirkebygget i Havanna, og at det fremdeles blir holdt kirkesamlinger, bryllup og dåpssermonier der. Foran katedralen var det en stor og åpen plass. Her solgte folk turistartikkler som tredukker og hatter. To damer kledd i hvit kunne spå fremtiden vår. Ved nabobygget, inntil en søyle, stod en statue av danseren Antonio Gades.

I vår vandring gjennom La Habana Vieja spasserte vi forbi museumsbygg, gamle universitesbygg, en rekke statuer av revolusjon- og frigjøringshelter, tårn hvor ensomme kvinner speidet utover havet etter sine menn, godt voksne damer i tradisjonelle cubanske klær som ville ta bilder med oss, brosteinen laget av tre for ikke å vekke borgermesteren når folk kjørte forbi i hest og vogn. Vi erfarte en masse. Selv om bydelen hadde preg av å være en museumsby var den langt mer en det. I likhet med resten av Havanna var den levende med fullt av aktivitet i gatene.

Katedralen var ikke det eneste religiøse bygget vi så på. Etter å ha vært på festningen Castillo de la Real Fuerza la vi oss ut på vandring sydover. Langs veien fant vi en åpen dør med kaligrafifliser, en manekeng kledd i arabiske klær og en model av et gammelt skip; det var Casa de los Árabes. Vi bestemte oss for å ta oss en tur innom. Det var et stort bygg med en stor hage midt i. I første etasje vandret to store påfugler rundt.

Den ene av dem fikk stor interesse for Ola, og begynte å følge etter han. Kanskje han så et potensiale for en ny venn? I øverste etasje viste en av de ansatte der oss et rom som lå litt avsides. Han kunne fortelle oss at det var den eneste moskeen i Havanna, og at bygget var et normalt samlingssted for cubanere med arabisk og muslimsk tilknytning.

Etter å ha vandret i en del timer og mettet oss med en masse nye inntrykk var det på tide å mette magen, derfor tok GoStudy teamet oss med til Museo de Chocolate. Dette ble vårt andre måltid sammen som en gruppe. Her kunne vi bestille alt mulig kubanskrelatert i sjokolade form. De fleste kjøpte sjokoladesigarer, eg kjøpte en ordentlig tykk kakao. Før vi dro hver vår vei tok vi turen innom en gammel lagerbygning som hadde blitt gjort om til et åpent marked. Masse flinke lokale kunstnere solgte verkene sine her. Eg skulle gjerne tatt noen bilder av de, men eg tror ikke kunstnerene hadde likt det noe særlig (med mindre eg også kjøpte kunsten).

Utflukten til Cayo Santa Maria

Siden vi ankom Cuba en uke før skolestart, syntes GoStudy-teamet at vi skulle dra på helgetur. De foreslo å ta oss med til femstjernershotellet Melia las Dunas som ligger på Cayo Santa Maria. For bare 243 CUC (ca. 1500 kr.) fikk vi bo på et luksushotell i fire dager, fra torsdag til søndag.  Og når jeg sier luksus, så snakker vi om alt inkludert fra alle drinker du kan tenke deg, til yoga timer og middagsbuffet.

På torsdagen tok vi buss på morgenen og kjørte østover langs motorveien. Gjennom bussvinduet fikk vi se landsbygda på Cuba, med gårder, savanner og forskjellige type skoger. Det er utrolig vakkert her! Tropeværet gir en ekstrem grønnfarge til plantene og det er veldig frodig. 

Øya er generelt veldig flat og motorveien som ble laget 1972 til 1990, da Cuba samarbeidet med Sovjet Unionen, er trefelts og i god stand. Vi stoppet på to rasteplasser på veien der vi kunne gå på do og kjøpe en sandwich.

Siste stoppet før vi ankom hotellet var selveste minnesmerket og graven til Che Guevara. Che Guevara ble drept i Bolivia av CIA og Bolivianske myndigheter i 1966, men hans legeme ligger nå i Santa Clara i Cuba. I 1997 laget cubanske myndigheter et gigantisk minnesmerke for ham, med illustrasjoner av hans liv, en statue, et museum og en stor samlingsplass. Det var virkelig vakkert, og det viser godt hvor viktig han er på Cuba og for revolusjonen.

Da vi var fremme ved hotellet ble standarden satt momentant. Området var utrolig stort og vi ble kjørt med golfbil til leilighetene. Da vi var innkvartert gikk vi til middagsbuffeen, hvor jeg tror absolutt alle av oss ble litt «månebedottne». De hadde virkelig alt av hva man kan få tak i på Cuba. Et stort fruktbord, ansatte som stekte fisken eller kjøttet for deg foran øynene dine, alt av pasta, sjømat, stekte grønnsaker, tapas og mye mer.  Det var digg.

Etter maten gikk vi ned til stranda og ble enda mer overrasket. Sanden var like fin som salt. Stranden strakte seg så langt en kunne se og skyggeplasser med solstoler var plassert langs hele stranden. Vannet var faktisk varmere enn luften.  Kanskje rundt 30 grader. På stranden var det også tråkkebåter og katamaraner som man kunne bruke helt gratis. Katamaranene var ganske små og ble håndtert av profesjonelle. De tok hotellgjestene med på en tur ut gulfen. Det var befriende å kjøre ut på havet, i stor fart og med vind i håret. På bussen til hotellet leste jeg Ernest Hemingway sin bok «Den gamle mannen og havet», hvor det blir nevnt mange haier som protagonisten blir nødt til å kjempe med. Dette gjorde meg litt urolig for å bade, men heldigvis kunne han som styrte katamaranen forsikre meg om at haiene ikke dukket opp før langt ute på havet.

På kvelden var det danseshow og disko. Med gratis påfyll av drikke kan dere tenke dere hvordan det gikk. Det var utrolig gøy å danse salsa med cubanerne, de er naturligvis veldig flinke til å føre. Ellers ble vi godt kjent med tyskere, italienere og libanesere. Folk er veldig sosiale her på Cuba. Man hilser alltid på folk man møter, med et smil og nikk eller en «buenos dias».

2 av dagene spiste vi på restaurant. På Fredag var vi på italiensk restaurant, med kleskode «pyntet».  På lørdag var vi på meksikansk restaurant. Det var godt med variasjon i matveien.

Dagene forsvant i en fei, men det var utrolig deilig. Til slutt; her er et lite tips. Alle som tenker seg å reise til Cuba må passe seg for solen her. Henrik sovnet i solen på lørdag, fra kl. 11 til 12 på morgenen og fikk noe tilnærmet annengradsforbrenning. Han kan bekrefte at det er veldig vondt. Ellers blir man fort brun her og får bedre hud.  Det var alt for denne gang. Vi snakkes 

Hei! Dette blogginnlegget ble egentlig skrevet den tredje dagen vår i Cuba, men vi har ikke fått lagt det ut før nå. Dere vil i løpet av kort tid få flere oppdateringer fra oss om våre første uker på Cuba.

20 timer tok det; 20 timer med flytog, venting og soving på flyplassen, oppmøte, passkontroll, fly til Paris, mer venting, flybytte, Hollywood-filmer og quiz-spill på en liten skjerm, passkontroll igjen, venting på bagasje, buss til sentrum; 20 timer med stress, sommerfugler i magen og søvnmangel, men endelig er vi her; endelig er vi i Havanna.

I skrivende stund sitter i en liten leilighet i bydelen Vedado, sentralt i Havanna. Airconditionen står på fullt. Det er trangt, TV-en er liten og har kun to kanaler; begge statseide og på spansk. Selv om leiligheten kanskje ikke er av samme standard som vi er vant til hjemme, så er det en fin leilighet vi har fått. Veggene i huset er fylt med kunst med natur- og spiritistisk symbolisme, og vi har et koselig kjøkken med utsikt over en grønn hage. Ute i gaten er det sprukken betong, brostein og asfalt, oppå kjører det gamle amerikanske og russiske biler. En mann i nabolaget har radioen på full guffe. En annen mekker på en gammel motor imens hunden hans lar seg erte av en flokk fugler. Gatene er fulle av liv. 

Vi er syv elever fordelt på tre leiligheter, som alle befinner seg i samme nabolag. Gruppen i år er visstnok mindre enn de som har vært de forutgående årene. Mindre gruppe betyr dessverre et mindre klassemiljø, men det har også sine positive sider; med en liten gruppe har vi muligheten til å bli bedre kjent med hver enkelt av hverandre og forme et tettere gruppefellesskap.

 

Ute på kjøkkenet står Sunniva og gjør klar frokosten. Det er den tredje dagen vår her. Vi har nettopp vært en tur på et nærliggende fruktmarked og kjøpt inn frukt og grønnsaker. Avokadoene her er tre ganger så store som de man får kjøpt i Norge og de smaker fantastisk!

To av dem vi så langt har blitt kjent med på skolen er studieassistentene til GoStudy teamet. De har vært til stor hjelp for oss med å bli kjent med byen. Den andre dagen vår i Havanna arrangerte GoStudy teamet en tur for oss i Vedado der de viste oss hvor vi kunne dra for å spise, hvor vi kan ta ut penger og hvor noen av markedene lå. Det var her vi ble vist hvor vi kunne kjøpe mat til hjemmet. Dagen begynte med at vi møtte opp på Habana Libre for å spise frokost sammen. Havanna Libre hadde kort tid etter den cubanske revolusjonen blitt tatt i bruk som hovedkvarter for den nye regjeringen, men var etterhvert blitt omgjort til hotell igjen. Etter å ha spist oss gode og mette begynte turen vår rundt i bydelen. Himmelen var klar og solen strålte på oss. Det var virkelig et perfekt møte med byen. Hvert et spørsmål vi kom med ble best mulig besvart av studieassistentene, gjerne etterfulgt av en vennlig latter. 

Et av hovedmålene for turen var skolen vi skal gå på de neste tre månedene, Centro de Estudios Martianos (CEM). Fremme ble vi tatt godt imot av skolens ledelse og GoStudy sitt team i Cuba. 

Ved inngangsdøren fikk vi utdelt et innføringshefte om livet og idéene til José Martí. Martí er en av de viktigste frigjøringsheltene på Cuba, og hvor enn man går vil man kunne se statuer og minnesmerker til heder for ham.

Inne på skolen ble vi ledet inn i foredragshallen, hvor vi fikk info om hvordan skoledagene våre kommer til å se ut, skolebyggets historie og filosofien skolen bygger på. En så vakker skole tror jeg aldri jeg har vært på tidligere. I hver en krinkel og krok av bygget hang det vakre malerier av cubanske kunstnere. De fleste av maleriene var portretter av Jose Martí, men i forskjellige stilarter og stemninger som gjorde hvert bilde unikt.

Inngangen til studiesenteret…

Men akkurat nå sitter jeg i leiligheten vår. Seinere i dag skal vi ut på tur igjen. Denne gangen går turen til La Habana Vieja (gamlebyen), hvor vi igjen skal få en guidet tur av GoStudy teamet. Dere vil få høre mer om den turen senere, nå er det tid for frokost. Snakkes!

Info møte på studiesenteret…

Hei, alle sammen!

Det er på tide med et nytt innlegg fra Idrett 1 Sydney. Til nå har vi funnet ut at Manly er en svært avslappet by, butikkene er åpne hver dag. Dette gjelder både matvarebutikker og shopping sentre. 

 Andreas utenfor Warringah Mall, på en søndags formiddag.

Selv om vi er studenter må vi ta oss tid til annet uten om studiene. Det har vært over 28grader de siste dagene, og med det tok vi anledningen til å spille noe volleyball og surfe.

Bildet er fra en volleyball turnering.

Denne uken tok vi oss en tur til sjømannskirken, hvor de serverte grøt og vafler. Jeg har dessverre laktose intoleranse. så det ble heller knekkebrød og norsk kaviar og majones. Her selger de norske matvarer som kvikklunsj, biler og sørlandschips. Etter kaviaren ble trangen for norsk mat borte, men de fleste fra klassen fant seg noe som de tok med hjem.

  

Firkløver og melkesjokolade.

Blerina & Martin

Idrett 1, Sydney