Vi lever og lærer

Her kommer omsider første livstegn fra PT-gjengen på Manly utenfor Sydney! Det er nemlig sånn at disse to første ukene både har rast forbi og vært ufattelig lange på samme tid. Vi har lært hverandre å kjenne, allerede knyttet sterke og nye vennskapsbånd på tvers av bakgrunn og erfaring. Dessuten har vi trent, lest og lært. Masse.

Her er hele klassen samlet utenfor CF North Head

Som første Crossfit-kull her utenfor fantastiske Sydney, merker vi at vi på noen områder er litt forsøkskaniner. Men endring av timeplan og andre organisatoriske utfordringer har lite å si i det store og hele, for vi har virkelig fått merke hvordan det er å være tett på de som har stålkontroll på det de driver med. Jeg snakker både om koordinatorer og trenere når jeg sier at vi har dyktige mennesker rundt oss som legger til rette for at vi skal ha det best mulig. Trenerne ved CrossFit North Head er virkelig i en klasse for seg selv – flinkere og mer inkluderende gjeng skal man lete lenge etter!

Med sparkesykkel og longboard utenfor skolen

Teknikktrening i boxen, Helene, Oeyvind og Veronica

Morgenjogg + morgen-WOD = god stemning, synes Marit, Kine og Ingrid Marie

Ellers bor vi i greie leiligheter omtrent tjue meter fra Manly beach. Herfra blir vi enten kjørt i minibuss, eller vi går, skater eller sparker (!) oss opp til ICMS, som er den Galtvort-lignende “borgen” på North Head – høyden over Manly. Selv om vi går i blå Sport-piqueter i stedet for business attire som resten av skolen, så vil jeg våge å påstå at vi føler oss hjemme der oppe (får evt. moderere meg selv her senere hvis noen medstudenter har innvendinger).

Nice shirts, mate?

Om morgenen har vi gjerne økter langs stranda, eller vi tar turen opp til CrossFit-boxen nesten hver dag. Noen av studentene har også meldt seg inn i et standard gym like ved der vi bor, noen spiller fotball på skolen, og noen har oppdaget bikram yoga (ja, sånn i badstu). Fysisk aktivitet er gøy, folkens!

Det er utholdenhetsdager paa CF North Head naa

Ja, så var det meg da, som har vært så heldig å få bloggansvaret på vegne av PT. Jeg heter Charlotte og er en 23 år gammel journalist som de siste årene har bodd i Bergen. Jeg studerer altså PT Crossfit som en forlengelse av ønsket om å ha helse og trening som mitt fagfelt. Jeg lover å holde dere oppdatert som best mulig disse tre månedene (Australia har Internett på nivå med Norge anno 1999) :-) @charlottemsk

Analyse av jerk via appen MoveRX, som treneren vaar Andrew Berridge har utviklet

Et lite stykke hjemme

Har besøkt den norske sjømannskirke i dag. Vi fikk servert grøt, vafler, saft og kaffe. Det var veldig koselig og de jeg snakket med syntes det var herlig med litt norsk mat for en gangs skyld. Jeg kunne dessverre ikke spise noe av dette, ettersom jeg er laktoseintolerant. På tross av dette var lukten nok til å kjenne på den følelsen av å være litt nærmere hjemme. Vi har bare vært borte i et par uker, men begynner vel å kjenne litt på det allerede. Ikke misforstå, det er flott her og vi lever livet fult ut! Godt miljø, god skole/campus, sosialt og ikke minst fantastiske mennesker. Australia er på andre siden av jorden, så er vel naturlig å kjenne litt på den følelsen av å være langt borte fra alt det trygge. Personlig tror jeg det var både sunt og positivt at jeg tok steget og forlot komfortsonen i Norge. Jeg synes det supert å ha en plass man kan gå til for å føle seg litt mer hjemme, med tanke på hvor langt unna hjemme egentlig her. Kirken tilbydde også diverse norske varer, alt fra pålegg til godteri. Fikk kjøpt litt god gammeldags knekkebrød! (Selv om sjokoladen var det som fristet mest…) På vei tilbake gikk vi en utrolig fin vei langs havet. Blir så fasinert over landskapet her, aldri sett noe lignende. Turen til kirken var et fint avbrekk for en ellers hektisk skoleuke. Nå er det på tide å sette seg ned å jobbe med filosofien, Kant er ingen enkel mann og forstå seg på. 

imageGrøt og søte jenter! 

imageHver lørdag lager den norske sjømannskirke grøt og vafler! 

imageEirin smiler hver gang jeg ser henne! så herlig! 

imageJentene på tur hjem fra kirken! 

imageSjekk ut landskapet! 

imageNyter at sommeren kommer og sola skinner! 

imageEr faktisk pingviner her! Denne advarselen finner du ikke på veiene i Norge

Embla
Sydney, Ex.Phil/Ex.Fac

O’week på ICMS

Vi startet faktisk en uke før de andre studentene på ICMS, så mens vi har studert hele uken, har det vært ”O’week”, kort for orienteringsuke. Det blir vel nesten som fadderuke i Norge. Hovedpoenget er å bli kjent med hverandre. De er veldig opptatt av at alle skal skaffe seg nye bekjentskap og snakke med hverandre på tvers av landegrenser. Derfor satte de i gang en hel del kule aktiviteter og sosiale arrangement. Har skjedd noe hver dag denne uka, gjerne flere ting per dag. Her er det noe som heter ”Bassment” som er en kjeller hvor de har studentbar. Der har det vært diverse ting som har skjedd, som for eksempel Beer Pong, Billiard og poker. Hovedsakelig spiser vi middag og møtes nede i kjelleren, snakker litt med folk og går ut i Manly nede i byen. På tirsdag var det en stor åpning hvor det ble holdt taler og det var cocktail party. Det var kjempe koselig og man så for det meste bare smil på de fleste ansikter hele kvelden.  Ellers har det vært skandinavisk tema på en fest og man ble delt opp i sånne bar grupper, hvor man går til 2-3 barer og møtes sammen tilslutt. Som dere hører det vært mye festing denne første uka, men det er jo sånn det er å være student, vært en skikkelig 0/00 week (promilleuke). Alle har kommet seg på forelesninger på tross av dette og vi er snart ferdig med Aristoteles på planen. Kan tenke deg stemninga i en klasse med 30 jenter og to gutter og når man tar opp Aristoteles sitt kvinnesyn.  Har også vært grilling og diverse ting som har skjedd på campus. Har fått spilt litt fotball noe som var helt fantastisk godt å få gjort igjen. Sport er dessuten den beste måten å bli kjent med folk, mener jeg! Vi kunne også melde oss på andre aktiviteter sånn som Yoga, Boot camp, Zumba og Kajakk. Kjenner meg litt sliten nå som uken snart er slutt, men den har vært så morsomt! Vi har vært i mye aktivitet og mer aktiviteter skal det bli. Gleder meg allerede til ukene som kommer, selv om eksamen lurer rundt neste hjørnet (bare 4 uker til). 

Embla 
Sydney, Ex.Phil/Ex.Fac 

imageMøttes for å spise middag ute i sola. 

imageVar på sikkerhetskurs for surfing! mye skummelt i vannet altså! 

imageNydelig dag å ha surfesikkerthetskurs på! 

imageHele verden burde få se denne flotte skapningen!

Vi har tidenes kuleste studentkordinator! go Eastwood! 

imageFlere land ble presentert på fotballbanen! hadde det så gøy! 

imageVelkomstsermoni med flaggbærere før cocktail party! 

Studentlivet

Skolen er rett og slett diger. Skjønner hvorfor dette ble huset til Gatsby. Man får en følelse av å må rette opp ryggen og oppføre seg veldig formelt. Det er uniformsplikt og en del regler man må ta hensyn til I forhold til uniformen. Jeg hadde ikke uniform hjemme I Norge, så dette var en ny erfaring. Man føler seg veldig som en del av en større gruppe, siden alle på skolen har denne plikten. Jeg liker å gå i uniformen, slipper å tenke på hva man skal ha på seg eller bruke det ekstra kvarteret til å finne det ut om morgenen. Pluss, man føler seg jo så fin og ordentlig til en hver tid. Passer godt med omgivelsene 

Vi hadde vår første skoledag denne uken. Læreren vår i Ex.Phil, Harald, åpnet med å problematisere alt vi vet og har lært her i livet. Dette var en introduksjon til faget og litt av hva vi kommer til å gå gjennom de første 5 ukene før vi skifter til Ex.Fac.
Hvordan man vet man at det man vet er sant? Fins det en måte å kunne være helt sikker på hva som er sannhet? Bare til ettertanke ☺

Studielivet her er akkurat som man ser på TV. Vi bor i forskjellige etasjer og korridorer og har et stort fellesbad med flere dusjer og doer som hver korridor/etajse deler på. Vi har også et lite kjøkken i korridoren vår hvor vi kan oppbevare mat eller for eksempel kaffe (nødvendig). Man trenger egentlig ikke særlig mye mat hvis man har kjøpt meal plan her på skolen, da møtes man nede i kantinen og spiser sammen. I helgen kom alle de andre studentene som skal på campus og de er fra hele verden. Folk er åpen og vennlig så man blir kjent med mange forskjellige nasjoner. Jeg har alt snakket med folk fra Sverige, Argentina, Australia, New Zealand, Italia, Spania og ikke minst Tyskland. Jeg reiste ned helt alene til Australia og syns dette var veldig skummelt. Alltid bodd hjemme i trygge omgivelser med familien rundt meg, men det er så lærerrikt å reise alene. Man har ingen man kan lene seg på, så man blir nødt å få venner. Anbefaler alle, uansett alder, å sette et par føtter utenfor Norge og bli kjent med andre kulturer. Det er bare så sinnsykt kult å få være med på!

imageHer bor vi. Kunne vært med i Harry Potter uten tvil! 

imageHer har vi på uniformene våre. Møtt en flott gjeng! 

imageFørste skoleuke er i gang

imageVåre nærmeste naboer, hvite pappegøyer!! 

imageStranda er til og med kul uansett vær

Embla
Sydney, Ex.phil/Ex.fac

Klar for «Down under»

Da var det endelig min tur. Vært mye forskjellige følelser før avreise og etter en lang tur landet vi i Sydney med jetlag og flere nye bekjentskap. Jeg heter Embla og skal studere Ex.Phil/Ex.fac på International college of management gjennom Gostudy og høgskolen i Nesna. Ex.phil er genialt å ta i utlandet med tanke på at det er noe man mest sannsynlig vil trenge hvis man ønsker bachlor, så hvorfor ikke gjøre det utenlands? Jeg skal være her i Manly, Sydney til desember og hopper av glede ved tanken. Kommer fra Nesna, så går fra en liten plass på helgelandskysten til storbylivet i Australia. Ble nettopp ferdig med videregående og syns å studere i utlandet med Gostudy og høgskolen i Nesna  virket som en utmerket mulighet. Å dra til Australia er noe jeg har drømt om helt siden jeg så ”oppdrag Nemo” når jeg var liten, så nå lever jeg den australske drømmen.

Allerede vært her i et par dager nå og er overveldet over hvor fint det er her. Jeg laget meg forventinger før avreise om hvordan ting var og kom til å bli og ble helt sjokka. Skolen er fantastisk, folkene (både de australske og norske) er imøtekommende og Manly må være en av de fineste plassene jeg har vært på. Det vil si at ting har allerede gått over all forventing. Var veldig nervøs før jeg reiste, kjente ingen og skulle dra på en helt ny plass. Den nervøsiteten er helt borte nå. Til nå har jeg bare hatt det kjempe morsomt. Vi har vært her kun et par dager, men fått så mye ute av dagene. Jeg har fått jogget langs stranden i Manly og vært i Sydney by og møtt så mange koselig mennesker. Nei dette folkens, det tror jeg blir en opplevelse for livet. Gleder meg å oppdatere dere om hva som skjer videre. Skal fortelle litt om skolen og vise litt flere av bilder i neste innlegg.

Embla
Sydney, Ex.phil/Ex.fac 

imageSydney: Oprahuset sett fra fergen som går fra Manly til Sydney 

image

Tenkte det var taktisk å velge et sporty bilde

Chase the Sun del 5 – Siste kveld og Bungy Jump

Da vi kom tilbake til hostellet gjorde vi oss klare før vi skulle dra ut på et skikkelig bakpacker utested, og hele kvelden var satt av til Pub Crawling. Vi dro fra bar til bar, utested til utested i Cairns med hjelp av en dobbeltdekker London-buss som hadde blitt gjort om til en rullende festtransport. Vi nordmennene tenkte utelukkende på russetiden ettersom dette virket som en parodi av det, mens alle de andre nasjonalitetene så på disse bussene med vantro. Haha. En veeeeldig bra kveld og en fantastisk avslutning på en helt sinnsyk uke.

image
4 gutter og 35 jenter på turen:) Lucky guys
image
Kaja, Ingrid og meg med tea pots
image
“russebussene”
Morningen etter var vi ganske så forberedte på å bare sette oss på flyet for å dra tilbake til Sydney, men guiden vår hadde andre planer. Hun hadde fått med seg at spesielt jeg hadde lyst til å hoppe i strikk. Hun sa at vi ikke hadde tid pga alle dagene var stappfulle med opplegg(som dere kanskje har skjønt). Men ettersom flyet vårt ikke dro før kl 13.00 og og vi våknet kl 09.00 så sa hun at vi kunne ta taxi til stedet man kunne hoppe og så dra direkte til flyplassen etterpå. Hun sa at jeg måtte få med meg minst to stykker, eller så lønte det seg ikke med alt styret, så jeg fikk overtalt både Eva og Kaja :) 
image
image
Før vi fikk tid til å tenke over det vi faktisk holdt på å gjøre så gikk vi plutselig opp trappen på tårnet der vi skulle hoppe fra. Jeg hadde googlet på forhånd for å sjekke om det gikk an å hoppe i strikk andre steder i Australia men jeg fikk kun opp dette stedet i Cairns. Selve strikkhoppet er på 50 meter rett ned fra et tårn i regnskogen. Vi tre jentene hadde tatt stein, saks, papir og Kaja måtte hoppe først. Det var helt jævlig å stå på toppen og se Kaja hoppe/falle ned tårnet, men det var enda verre å høre dødsskriket hennes. Det var en genuint dødsskrik. 
Så var det min tur da.. Når man står på toppen på toppen der og ser ned, så merker man på hvorfor man har instinkter. Hver eneste celle i kroppen min automatisk trakk meg bakover og bort fra kanten, det var en helt sinnsyk følelse. Så sier fyren som fikser utstyret at jeg skal smile til kameraet på siden, så sier han plutselig «3..2..1!» og det eneste jeg tenker da er å gjøre som han sier, så da hopper jeg. Det magesuget på veien ned er selvfølgelig ubeskrivelig, men så strammer strikken og du er nederst i hoppet. Da tenker man «yes, jeg har hoppet i strikk!», men så fyker du jo opp igjen, nesten like langt opp som fra der du startet, og da er det på’n igjen. Så kommer du plutselig på at du må tenke litt på GoProen som er festet rundt håndleddet og som filmer hele greia. Og så slutter man å hoppe opp og ned, og så blir man hentet av en båt som tar deg i mot nede ved vannet.
image
image
image
Veeeeldig stoka
Dette er Eva som hoppet etter meg. Hun vagte å ha armene/overkroppen ned i vannet:)
image
image
Så tar man noen bilder, sender en betryggende melding til mamma hjemme i Norge (klokka var 03.00 norsk tid da dette skjedde, så min stakkars mamma fikk lite søvn den natten) og så sette seg inn i bilen til flyplassen for å rekke flyet hjem til Sydney.
image
image
image
Finally home in Sydney
Denne uka var den beste uka i mitt og alle de andres sine liv. Vi snakket om det på turen tilbake at alt det vi hadde opplevd kunne ALDRI ha skjedd utenom de guidene vi hadde og opplegget rundt det hele. Hele uka var så sosial, full av adrenalin(hvis man ønsket det), god mat, nye steder og fantastisk stemning. Jeg håper alle som skal til Sydney høsten 2014 vurderer denne muligheten, for det er virkelig verdt pengene! De som dro til Bali eller Fiji endte opp med å betale tilsammen cirka samme summen som oss, bare de hadde ikke samme opplegg lagt opp for dem. Så Colorful Trips og Chase the Sun er til å anbefale på det sterkeste!

image

GoPro-bildet fra strikkhoppet:) Beste avslutningen på en perfekt ferie!

Chase the Sun, del 4 – Great Barrier Reef

Så etter å ha fått en god natts søvn stod vi opp grytidlig for å gå ned til harbour’en der en båt skulle da oss med videre ut til Great Barrier Reef. Båtturen ut til selve revet tok litt over 2 timer, men om bord på båten fikk man informasjon om dykkingen avhengi av hva man ville gjøre. Man kunne selvfølgelig snorkle, og de som hadde dykkerbevis kunne dykke med flaske. Jeg hadde ikke dykkerbevis, men de hadde et kurs man kunne ta der og da på veien ut til revet hvor man kunne dykke med flakse uten å ha dykkerbeviset. 

image

image

Da vi endelig kom ut dit snorklet vi en time først, før vi kunne ta på dykkerutstyret. Å dykke i Great Barrier Reef var mildt sagt øverst på to-do lista mi, så jeg var passe gira på å dykke ordentlig ned til korallrevet. Det overgikk alle forventninger:) Vi så masse koraller, hele Nemo-gjengen, en sjøpølse og masse mer.
image
image
Dette er en type våtdrakt som gjør at man ikke blir brent av maneter. Det var ingen der da vi var der så jeg valgte å ikke leie en
image
Og så startet vi med flaske:
image
image
image
image
image
image
image
image
Vi skulle opprinnelig bare dykke 1×30 minutter, men hvis noen ville så kunne de dykke en gang til. Jeg hadde fått skikkelig propper i ørene(som man gjerne får første gang man dykker), men jeg tenkte shit au, det er ikke hver gang man er ved Great Barrier Reef og kan dykke. Vi dro under en gang til, og selv om ørene kjentes ut som de kom til å sprenge, så fortsatte vi å dykke dypere ned. Plutselig gjorde guiden vår ‘shark-pose’, som er å sette en håndflate over hodet. Det betyr at det er en hai i nærheten, og plutselig forsvant smerten i ørene og så var jeg 100% fokusert på haien. Jeg så ingenting, men så svømte vi litt bort fra der vi var og da var det en ‘Reef Shark’! Den var cirka like lang som meg, men ganske smal. Som guiden sa i etterkant så har Reef Shark såpass stort overbitt at med mindre du stikker ut hånda di, så kan den ikke skade deg på noen som helst måte. Men uansett, hai er hai!
image
Veldig fornøyd med å få to dykk :)
Dette var etter min mening den beste dagen fra alle 3 månedene i Australia. En perfekt dag med blå himmel, båttur, gode venner og ikke minst dykking i Great Barrier Reef.

image

På veien hjem var det god steminig:) 

image

image

Chase the sun, del 3 – Skydive & rafting

Som de sier, bedre sent enn aldri, så kommer de siste delene fra Chase the Sun-turen:)

Etter en perfekt morning på Magnetic Island rettet vi bussen mot Mission Beach. Det hadde tydeligvis vært en perfekt morning flere steder langs Australias kyst fordi da vi kom til Skydiving-senteret så var det lang kø på grunn av at det hadde regnet i en hel uke og derfor hadde vært umulig å hoppe, så alle kom samme dag som oss. Det gikk greit ettersom stedet vi var på, Mission Beach, er i følge dem det eneste stedet i Australia hvor man kan hoppe over havet og så lande på stranda. Så alle jentene løp til stranda og så på de som hoppet før oss. Jeg er en person som ikke orker å pine meg med nerver så med en gang fyren spurte hvem av oss GoStudy-studentene som ville hoppe først så sa(les: ropte) jeg “MEG!” med én gang.
 image
image
Passe fornøyd med ventingen for en gangs skyld :)
image
image
image
Først var det en liten busstur før vi ankom en flyplass i midten av ingenting. Flyturen gikk ganske greit, men siden vi hoppet tandem(en som sitter fast bak deg når du hopper som fikser alt), så trodde jeg at vi skulle sitte fast hele flyturen opp, noe vi ikke gjorde. Det var det verste med hele greia, at jeg satt såpass løst fast at jeg følte jeg skulle hoppe alene. Heldigvis festet han alt når vi nærmet oss 14.000 ft, og da strammet han alt mer enn stramt nok:)
image
image
image
Dette var bare halveis på vei opp, altså “kun” 7 000 ft
Så forsvant jentene en etter en ut luka og gjorde en “banana-pose” som vi hadde lært av instruktørene en knapp time i forveien. Det adrenalinkicket man får når man faller ut den luka er så spesielt at det ikke finnes ord! Man har lyst til å skrike men man har ikke luft i lungene til å gjøre noe som helst, du bare faller mot et skille mellom hav og land langt, langt under deg. Så tar instruktøren deg på skulderen og så kan du slippe armene løs og begynne poseringene til GoProen som er plassert på armen til instrukøren. Hele greia er filmet men her en screenshots fra filmen min;
image
image
image
image
image
Etter vi selv hadde hoppet så vi på de andre, før vi tok en ny buss til der vi skulle bo, The Jackaroo Hostel. Det anbefales på det sterkeste å besøke det stedet om man er i nærheten av Mission Beach. Hostellet er plassert midt i regnskogen og har et stort uteareale med svømmebasseng, hengekøyer og utebarer. Etter en kveld med mye morro der, dro vi videre mot Cairns dagen etter. 
image
image
image
Hostellet i midten av regnskogen
imageimage
image
image
På veien mot Cairns stoppet vi innom en elv som heter Tully River(?) hvor vi skulle rafte. Det var en 8 km lang elv som man bruker rundt 4 timer på å gjennomføre m/spisepause. Åpenbart for å kunne rafte ned i 4 timer så må man dra ganske langt opp i fjellene, og på vei opp krysset vi et skilt der det stod «Danger! Crocodiles in the river!». Jeg skjønte ikke helt hvordan det var ansvarlig å rafte, og potensielt falle ut, i en elv med krokodiller men tydeligvis så holdt krokodillene seg nederst i elva hvor vi ikke skulle rafte. Fjo! 
Ettersom dette var midt i regnskogen så så vi sinnsykt mye rart av både dyr-og planteliv. Vi så turkise sommerfugler som kun lever 2 uker,  store giftige padder og ikke minst en GIGANTISK edderkopp på en stein ved elva. Det var som å rafte ned en elv med en helt annet verden rundt, skikkelig King Kong-ish. De frarådet oss om å bruke GoPro’er ettersom det ligger haugevis av de på bunden av elva, men det var en fotograf som tok bilder langs elvebredden, og her er noen av de;
image
image
Etter raftingen skiftet vi til tørre klær og satte oss i bussen til Cairns. Vi rakk akkurat å komme dit i skumringen og til et nytt, koselig hostel veldig sentralt. Vi dro ut og spiste middag før vi tok den første edru kvelden på hele reisen og la oss tidlig ettersom dagen etter skulle vi til GREAT BARRIER REEF!! :D

Palm Beach/Summer Bay

Det er mange turer man kan melde seg på når man bor i Sydney, og en av disse turene er å dra til Palm Beach, som er inspillingsstedet til Home and Away. Fler av oss norske har sett på det, så en tur for å forhåpentligvis se skuespillerene og innspillingen var gøy:) For dere som ikke ser på Home and Away som vet at dere skal til Australia; dere bør begynne å følge med :) Det er en god motivasjon når man jobber for å dra dit. Funket i alle fall for meg og alle andre som var med på turen!

Det som var veldig mindfuck var at alle innspillingstedene var egentlig ganske langt fra hverandre. Selve stranda, surfclub og the Diner var relativt nærme, men alle scener som er spilt innendør er spilt på andre siden av Sydney. Dit dro ikke vi, men vi fikk sett der Braxtons bodde før :)

image

Det her var for eksempel 30 min unna resten av stranda osv, og det er her the Blaxland stod, for dere som har sett litt :) 

image

Vi så inspillingen!! Vi var veldig heldige, for tydeligvis spiller de inn bare 3-4 timer maks to ganger i uken. Hvis dere ser nøye så ser dere John og Jett. Andre skuespillere vi også så var Sasha, Roo og Marilyn. Vi fikk ikke hilse på dem, de var veldig opptatte men de vinket til oss :) Det var gøy å se etter å ha sett på Home and Away i flere år :)

image

Fine, fine Palm Beach. Dette er stranda som er lengst nord for alle Northern Beaches, mens Manly er den stranda som er lengst sør for Northern Beaches. Så Palm Beach er på samme kystlinja og 11 km lenger nord for Manly, hvis jeg husker rett. Det er tilsammen 12 strender i Northern Beaches hvor man faktisk kan gå, sykle eller skate (som Emil, en norsk student i år gjorde) opp kysten helt til Palm Beach.

image

image

The surf club. Vi kunne ikke ta bilder nærmere på grunn av innspillingen, som foregår helt i bakgrunnen på dette bildet

image

Disse husene er superfancy, har en grei utsikt og en veldig dyr prislapp på. Med andre ord, Palm Beach er et av Sydneys dyreste strøk å bo i.

image

Fine Eva :)

image
image

Så gikk vi fem minutter, så kom vi på andre siden der vi så Mangrove River, eller Pitt Water som det egentlig heter. Det er her man finner The Diner, Alf’s Bait Shop og Mangrove River. 

image

Dette stedet hvor de spiller inn the Diner var superfint! Det er bare utsiden som brukes til innspilling, men det er faktisk en ordentlig café/restaurant inni. Kjempekoselig sted! Synd det var så dårlig vær og at vi ikke kunne være der til det ble mørkt. Det er verdens fineste sted når de små lyspærene er på, i følge guiden vår. 

image

Alf’s Bait Shop

image

Tidenes photobomb av Marie :)

image

image

image

image

image

Mangrove River

image

Og på veien hjem så stoppet vi innom der de spilte inn Braxtons hus før :) 

Ida Marie, Sydney 2014

Ex.phil, Ex.fac & Introduction to International Communication

Siste tiden i Sydney

Hei alle sammen!

Beklager lite blogging i det siste fra min del, det har vært så utrolig mye som har skjedd. Jeg er nå hjemme i Norge og ser igjennom alle bildene som er tatt den siste tiden. Innleggene som ikke har kommet ut skal legges ut fortløpende :)

Det var en utrolig trist dag både i går og i forigårs da vi sa hade først til ICMS og de andre studentene der, men ikke minst da vi måtte si hade til de andre norske på Gardermoen.. Lettere dehydrert dro vi uansett hjem til hvert vårt, og jeg savner alt så utrolig mye. Jeg savner det å ikke ha noen der når jeg våkner opp, det å ikke kunne se ut vinduet og se palmer, og ikke minst det å ikke være i Manly. Jeg har virkelig blitt helt forelska i byen, livsstilen og ikke minst menneskene. Er så ufattelig trist å tenke på at det er over :(

 

Jeg og Eva stod opp klokka 06.00 en dag for å få med oss soloppgangen fra stranda. Det var så verdt det!