Denne helgen dro gruppen vår på klassetur til Rio de Janeiro. Mens forrige utflukt var veldig «turistbasert», med fokus på sightseeing av den verdenskjente byen, la denne turen hovedvekt på et sosialt prosjekt – vi skulle besøke en barnehage i Complexo do Alemão («Det tyske komplekset»), som er en av Rio de Janeiros største favelaer.
På lørdag dro vi til et digert lagerhus og kjøpte klær, leker og mat beregnet til 70 barn. Tidligere hadde gruppen lagt inn frivillige bidrag til prosjektet, der alt fra ti til hundre reais ble gitt (altså mellom 30-300 kroner). Til tross for mistanker om at innkjøpene vil være knappe, fant vi ut at 900 reais (ca. 2700 kr) er nok til både 35 shorts, 35 t-skjorter, ørtenhundre småleker, pølsefest og litt brus og popcorn til alle mann. Som om ikke det var nok, endte vi opp med et overskudd på rundt 150 reais som vi donerte til barnehagen – de vet tross alt hva de trenger bedre enn oss.
Turen til barnehagen fant ikke sted før på mandag, og i mellomtiden hadde vi derfor masse tid til andre ting. Lørdag kveld dro vi for eksempel på fotballkamp. Med fotballdrakter og kraftfulle heiarop, så vi Botafogo vinne kampen mot Portuguesa 3-0. Til tross for at tribunene ikke var fulle denne kvelden, kunne man likevel oppleve brasilianernes fotballspirit, der de veivet med store flagg, trommet brasilianske rytmer og skrek ut både skjellsord og heiarop under hele kampen. (Det skal sies at fotballsupportere i Norge ofte gjør det samme, men poenget er at vi var på en brasiliansk fotballkamp, og det er litt over middels KULT!)
Etter kampen måtte vi feire seieren, og gikk derfor ut på byen. Med VIP-pass i Ipanema, der vi blant annet slapp til et eget område på selve utestedet, ble clubbing og dansing tema for natten.
Søndagen hadde vi ingen spesielle planer. Noen ruslet rundt i gatene, andre dro til Copacabana, mens andre igjen dro på shopping. Personlig besøkte jeg noen venner i Niteroi, der man blant annet kan se hele Rio de Janeiro i panoramaview. En ganske fin by, med både oppsiktsvekkende bygninger og utsikter.
På kvelden skulle vi på baila funk party. For de som ikke vet hva det er, kan man koke det ned til tre ord: Veldig. Mye. Rumpe. Med funky-rytmen dundrende i øregangen til langt på natt, slapp de fleste foten (og rumpa) løs, og vrikket seg rundt på dansegulvet blant favelaens innbyggere. (Til tross for at en del av oss var bekymret for «gangstere med gønnere», kan jeg med hånden på hjertet si at vår favelafest var en lukket og trygg fest, der ingen kom til skade – med unntak av de som ble tråkket på av klassekameratene, så klart.) Mot slutten fikk vi til og med høre noen av «våre egne» festsanger – da Gagnam Style fylte lokalet, hoppet en ganske overbegeistret gruppe nordmenn rundt som hester, og tiltrakk seg rare blikk og skjeve smil … Gøy var det!
Mandag morgen dro vi som sagt til Complexo do Alemão. Dette området blir kalt et kompleks fordi det er sammensatt av seks ulike favelaer, noe som også forklarer dets enorme areal. For å komme oss til selve barnehagen, måtte vi ta en gondol over hele Complexo do Alemão. For å si det sånn – utsikten var slående. Ikke bare når det gjelder realiteten av standarden i favelaen, men også kontrastene til de luksuriøse boligblokkene som befant seg like ved. Det er først nå Operasjon Dagsverks slagord fra 2010 gir mening: «Én by – to verdener» kunne ikke passet bedre for å beskrive Rio de Janeiro.
Etter en rask Capoeira-fremvisning i favelaens kulturhus, tuslet vi ned til barnehagen. På veien fikk vi mange blikk og utrop, der «Gringos!» («white guys») var det mest hyppige.
Vel fremme i barnehagen ble vi møtt av store smil og begeistrede skrik, og enkelte fikk til og med sjenerte klemmer som takk for gavene. Etter pølsefest og gaveutdeling var det ikke bare en gruppe små barn som var overlykkelige, men også en gruppe nordmenn som (til tross for sus i ørene på grunn av usannsynlig mye bråk) kunne si seg tilfreds med dagens gode gjerning.
Reisen hjem var – som vanlig – lang, kald og våt. (Jeg vet ikke hvorfor, men vi har så utrolig flaks hver gang vi skal hjem fra Rio. Enten så blåser det, eller så regner det, eller så gjør det begge deler. Et tips til alle som har tenkt seg til Brasil i fremtiden – ta med pledd og ullsokker!) Likevel var de fleste glade for å krabbe inn i de varme sengene sine. Jeg vil faktisk påstå at noen av oss satte litt mer pris på varmen og sengen i seg selv, ettersom realiteten i Norge (og på pousadaen på Ilha Grande) virkelig er annerledes enn den vi så i favelaen i Rio de Janeiro …
Tchau!
Monika
Ilha Grande, Brasil