Volta logo!

To uker har gått siden vi satte oss på flyet og dro hjem til Norge. Siden den gang har mye skjedd: man har møtt venner, kjærester og familie; kanskje begynt å jobbe igjen; antakeligvis blitt litt syk på grunn av temperaturforskjellene; og kommet tilbake til den “normale” hverdagen. Hvilke tanker sitter vi igjen med etter Brasiloppholdet? For meg, virker det hele som en lang drøm jeg nettopp har våknet opp av …

Etter fullført eksamen i ex.fac., gikk tiden utrolig fort: Vi hadde eksamensfest på fredag, koste oss masse i Rio de Janeiro et par dager (med både fallskjermhopping, festing, shopping, soling og tur til dyrehagen) og plutselig sto vi med hver vår koffert ved innsjekkingen på flyplassen. Tatiana og Cesar (kontaktpersonene våre i Brasil) kom på flyplassen for å ta farvel sammen med Ole Johan (læreren vår). De hadde tatt med en liten gave til alle sammen, slik at vi har noe å knytte minnene våre til når vi kommer hjem – utrolig koselig fra deres side. De hadde også kjøpt en siste champagnerunde til oss alle, noe som så og si har blitt en tradisjon hver gang vi har noe å skåle for. Denne gangen var det helt klart for et vel gjennomført opphold i Brasil.

Reisen hjem gikk overraskende fort og smertefritt – det å ha venner rundt seg gjør det virkelig lettere å forlate et sted som har betydd så mye de siste tre månedene! Det var også noe av grunnen til at avskjeden på Gardermoen ble ingen enkel sak: Gruppa vår har vært såpass liten at vi ble en ganske sammenkjørt gjeng, og derfor tok det litt tid før noen i det hele tatt tok første skritt til ha det. Likevel tror jeg ikke det var et farvel – en reunion i Trondheim ulmer i det fjerne, så jeg tror ikke det blir alt for lenge til vi ser hverandre igjen!

Anyways; om du sitter hjemme i kalde Norge og vurderer å dra til Brasil…. DO IT! Jeg lover deg, du kommer ikke til å angre et eneste sekund. Oppholdet i Brasil har ikke bare gitt oss en sexy brunfarge, mange fine strandbilder og en caipirinha for mye – den har også styrket oss som person, og åpnet øynene våre for en helt annen verden. Jeg tror vi alle hadde godt av det, for livet i Norge har en tendens til å tilsløre virkeligheten i resten av verden.

Jeg vil med dette takke alle som har gjort oppholdet mitt i Brasil til et fantastisk minne, inkludert både alle i gruppa, lærere, kontaktpersoner, gærne brasilianere, innpåslitne brasilianere, overflørtende brasilianere OG kakeselgere på gata. Jeg vil også takke Cesar og Tatiana, Jamaica, Kaiza og baker’n, samt acai-butikken på hjørnet. Og ikke minst, vil jeg takke alle de fantastiske hotellansatte på Lonier, som ga oss et trygt og godt sted å vende tilbake til etter gærne netter og Rio-turer: Pousadaen vår og alle de som tilrettela for at vi skulle føle oss som hjemme har virkelig gjort oppholdet vårt “survivable”.

Volta logo! Vi kommer tilbake!

Um beijo,

Monika
Ilha Grande, Brasil

Perkusjonskurset i Brasil

På Ilha Grande har vi holdt på med ulike kurs siden vi kom i september, blant annet perkusjon, portugisisk, capoeira, samba, surfing og dykking. Lørdag kveld mannet perkusjonsgruppa seg betraktelig opp, gikk opp på scena på den lokale klubben, og spilte samba- og foho-rytmer for halve øyas befolkning.

Fremføringen viste seg å være en suksess! Mange ukjente kom bort og roste gruppa i etterkant av konserten, og noen sa til og med at de ønsker å spille inn en CD med oss. (Nordmenn har med andre ord atter en gang blitt kjendiser her på øya – som om vi ikke er ettertrakta nok fra før av, liksom…heheh.)

Jeg er personlig med på perkusjonskurset, og må si jeg er ganske overrasket over utviklingen vår fra september. Den første timen var vi ganske sjenerøse med slagene, og klarte så vidt å få lyd ut av trommene. For å ikke snakke om takta – med en gang Jamaica begynte å synge til rytmen vår, hadde de fleste en fin tendens til å falle helt ut. Derfor var det veldig morsomt å se at vi faktisk klarte å spille både for en hel haug av ukjente folk (litt prestasjonsangst?), OG i et band vi ikke hadde øvd med mer enn én gang (kvelden før).

I dag, mandag, hadde vi vår siste perkusjonstime. Men siden vi er midt i eksamensuka, der mye lesing og studering står på planen, ble timen mer rolig enn ellers – Jamaica hadde nemlig med en liten overraskelse: Vi skulle lage vårt eget instrument! Resultatet ble noe vi kalte for “ziggie-ziggie” (på grunn av lyden den lager, men om dere vet hva instrumentet egentlig heter, tar jeg imot forslag…), personlige inskripsjoner, og fargerike mønstre.

Det er egentlig litt trist at dette var vår siste perkusjonstime: Ikke bare har det vært veldig morsomt å fordype seg i denne siden av den brasilianske kulturen – vi har også blitt utrolig glad i Jamaica! (Han har tydeligvis blitt over middels glad i oss også: Hver gang vi møter ham i gata en fredags- eller lørdagskveld, kjører han på med en fem minutters tale om hvor viktige vi er for ham… hahah.)

Tror nok jeg med trygghet kan si at vi alle kommer til å savne de kraftige trommerytmene, de såre hendene, og gode, gamle Jamaicas fornøyde smil … :)

Tchau!

Monika,
Ilha Grande, Brasil

Boat Party

(Dette innlegget har jeg forsøkt å legge ut i flere dager nå, men dårlig internett har ført til en “bitteliten” forsinkelse.)

Jeg skal være ærlig med dere: Vår gruppes motivasjon til studering har sakte men sikkert dalt nedover – i alle fall om man skal sammenligne med innspurten før ex.phil-eksamen. Så da prøveeksamen var overstått på torsdag (takk gud for hjelpemidler), tok så å si hele gjengen badetøyet på: Vi skulle nemlig på BOAT PARTY!

Her i Brasil har vi vår egen festkomité som arrangerer fester og sosiale sammenkomster. Om gruppen ønsker å ha en halloweenfest, har vi en halloweenfest. Om det vises interesse for grillings i sommerhuset til Cesar og Tatiana (våre brasilianske kontaktpersoner), så gjør vi det. Denne gangen var folk hyppe på båtfest, og jammen ble det ikke en helaftens fornøyelse med både grilling, drikking, soling, bading (inkludert hopping fra dekk), snorkling, dansing og sist men ikke minst – chilling for alle penga!

Båten vi dro med, Golfo, har så å si blitt vår «private» båt hvor enn vi skal. Det er Cesar som eier den, og derfor har vi mulighet til å leie den (nesten) når vi vil, til en studentvennlig pris. Med sine to dekk, er det mulighet for avslapping nede, og full fest oppe (Les: Vera), noe vi alle nyter godt av.

Båtturen tok oss først til Saco do Ceu, en sjarmerende bukt med flere luksuriøse sommerhus. En lokal venn fortalte at mange celebriteter pleier å feriere på øya, og at det er hit de i så fall drar. Senere tok vi turen til Praia do Amor («Kjærlighetsstranden»), men ettersom den – naturlig nok – er beregnet for ca. to personer, fant vi ut at Praia Iguassu – en strand som er isolert fra de slitsomme turistene med høye fjell på den ene siden, og havet på den andre siden – var perfekt for oss.

Etter å ha slappet av og kost oss på havet i flere timer, dro vi fornøyde hjem. Noen av oss tok turen til utestedet Aquario senere den natten, mens andre var flinke elever og la seg til å sove for å være opplagte til forelesning neste dag … heheh.

Til tross for ulik ansvarsfølelse, kan jeg med trygghet si at torsdag var en herlig dag – etter klokken 15.00 … :)

Tchau!

Monika
Ilha Grande, Brasil

Klassetur til Rio

Denne helgen dro gruppen vår på klassetur til Rio de Janeiro. Mens forrige utflukt var veldig «turistbasert», med fokus på sightseeing av den verdenskjente byen, la denne turen hovedvekt på et sosialt prosjekt – vi skulle besøke en barnehage i Complexo do Alemão («Det tyske komplekset»), som er en av Rio de Janeiros største favelaer.

På lørdag dro vi til et digert lagerhus og kjøpte klær, leker og mat beregnet til 70 barn. Tidligere hadde gruppen lagt inn frivillige bidrag til prosjektet, der alt fra ti til hundre reais ble gitt (altså mellom 30-300 kroner). Til tross for mistanker om at innkjøpene vil være knappe, fant vi ut at 900 reais (ca. 2700 kr) er nok til både 35 shorts, 35 t-skjorter, ørtenhundre småleker, pølsefest og litt brus og popcorn til alle mann. Som om ikke det var nok, endte vi opp med et overskudd på rundt 150 reais som vi donerte til barnehagen – de vet tross alt hva de trenger bedre enn oss.

Turen til barnehagen fant ikke sted før på mandag, og i mellomtiden hadde vi derfor masse tid til andre ting. Lørdag kveld dro vi for eksempel på fotballkamp. Med fotballdrakter og kraftfulle heiarop, så vi Botafogo vinne kampen mot Portuguesa 3-0. Til tross for at tribunene ikke var fulle denne kvelden, kunne man likevel oppleve brasilianernes fotballspirit, der de veivet med store flagg, trommet brasilianske rytmer og skrek ut både skjellsord og heiarop under hele kampen. (Det skal sies at fotballsupportere i Norge ofte gjør det samme, men poenget er at vi var på en brasiliansk fotballkamp, og det er litt over middels KULT!)

Etter kampen måtte vi feire seieren, og gikk derfor ut på byen. Med VIP-pass i Ipanema, der vi blant annet slapp til et eget område på selve utestedet, ble clubbing og dansing tema for natten.

Søndagen hadde vi ingen spesielle planer. Noen ruslet rundt i gatene, andre dro til Copacabana, mens andre igjen dro på shopping. Personlig besøkte jeg noen venner i Niteroi, der man blant annet kan se hele Rio de Janeiro i panoramaview. En ganske fin by, med både oppsiktsvekkende bygninger og utsikter.

På kvelden skulle vi på baila funk party. For de som ikke vet hva det er, kan man koke det ned til tre ord: Veldig. Mye. Rumpe. Med funky-rytmen dundrende i øregangen til langt på natt, slapp de fleste foten (og rumpa) løs, og vrikket seg rundt på dansegulvet blant favelaens innbyggere. (Til tross for at en del av oss var bekymret for «gangstere med gønnere», kan jeg med hånden på hjertet si at vår favelafest var en lukket og trygg fest, der ingen kom til skade – med unntak av de som ble tråkket på av klassekameratene, så klart.) Mot slutten fikk vi til og med høre noen av «våre egne» festsanger – da Gagnam Style fylte lokalet, hoppet en ganske overbegeistret gruppe nordmenn rundt som hester, og tiltrakk seg rare blikk og skjeve smil … Gøy var det!

Mandag morgen dro vi som sagt til Complexo do Alemão. Dette området blir kalt et kompleks fordi det er sammensatt av seks ulike favelaer, noe som også forklarer dets enorme areal. For å komme oss til selve barnehagen, måtte vi ta en gondol over hele Complexo do Alemão. For å si det sånn – utsikten var slående. Ikke bare når det gjelder realiteten av standarden i favelaen, men også kontrastene til de luksuriøse boligblokkene som befant seg like ved. Det er først nå Operasjon Dagsverks slagord fra 2010 gir mening: «Én by – to verdener» kunne ikke passet bedre for å beskrive Rio de Janeiro.

Etter en rask Capoeira-fremvisning i favelaens kulturhus, tuslet vi ned til barnehagen. På veien fikk vi mange blikk og utrop, der «Gringos!» («white guys») var det mest hyppige.

Vel fremme i barnehagen ble vi møtt av store smil og begeistrede skrik, og enkelte fikk til og med sjenerte klemmer som takk for gavene. Etter pølsefest og gaveutdeling var det ikke bare en gruppe små barn som var overlykkelige, men også en gruppe nordmenn som (til tross for sus i ørene på grunn av usannsynlig mye bråk) kunne si seg tilfreds med dagens gode gjerning.

Reisen hjem var – som vanlig – lang, kald og våt. (Jeg vet ikke hvorfor, men vi har så utrolig flaks hver gang vi skal hjem fra Rio. Enten så blåser det, eller så regner det, eller så gjør det begge deler. Et tips til alle som har tenkt seg til Brasil i fremtiden – ta med pledd og ullsokker!) Likevel var de fleste glade for å krabbe inn i de varme sengene sine. Jeg vil faktisk påstå at noen av oss satte litt mer pris på varmen og sengen i seg selv, ettersom realiteten i Norge (og på pousadaen på Ilha Grande) virkelig er annerledes enn den vi så i favelaen i Rio de Janeiro …

Tchau!

Monika
Ilha Grande, Brasil

Rask oppdatering fra Brasil

Olá amigos!

Nettet har vært veldig frem og tilbake i Brasil, og derfor har det ikke kommet mange innlegg i det siste… Dessuten er gjesteinnlegget fra Amazonas såpass frodig (med både tekst, humor og bilder), at Tumblr tydeligvis har problemer med å fordøye det. Både Sofie (gjesteblogger) og jeg har prøvd å laste det opp flere ganger nå, men tydeligvis er det brasilianske nettet ikke samarbeidsvillig denne uken. Men fortvil ikke – i morgen drar gruppen vår til Rio de Janeiro, så da blir nok både netthastigheten og kapasiteten oppgradert fem hakk – krysser med andre ord fingrene for Amazonasinnlegg i løpet av helgen :)

Siden sist har hverdagen stort sett vært preget av skolearbeid og forelesninger, med noen få unntak: Halloweenfest og foredrag i lokalene til øyas miljøavis, Eco Journal.

Førstnevnte var helt klart en slager, med både kreative utkledninger og festlige situasjoner. Dette var vår første temafest her på øya, og siden gruppen har kommet med positive tilbakemeldinger, skal vi ikke se bort fra at flere slike vil forekomme. (Når det gjelder mer detaljerte beskrivelser av denne festen, tror jeg helt ærlig at ord ikke er nødvendige i dette tilfellet, kremt.)

Foredraget til Eco Journal er det andre vi har hørt på. Forrige gang fikk vi vite litt om øyas historie, mens denne gangen lå fokuset på de økologiske utfordringene i området mht. forsøpling. Vi lærte blant annet at de mange strømmene i Atlanterhavet fører med seg plastikk og annet avfall til strendene på Ilha Grande, noe som er med på å ikke bare forsøple, men også true dyrene som bor i området. Budskapet var med andre ord ganske tydelig – ikke kast søppel i naturen!

Ellers har enkelte av oss gått mye på tur i det siste. Vera og Arja var for eksempel såpass heldige at de fikk se en to meter lang slange samt en PINGVIN på deres tur til Lopes Mendes (mange av oss er ganske sjalu, for å si det mildt). Andre igjen har tatt seg turen til Cachoeiraen og til diverse utsiktspunkter. En liten gruppe har også tatt dykkerlappen (gratulerer!), mens andre igjen har flydd som gærne etter lokale brasilianere, for å suge til seg litt Sør-Amerikansk kultur. Det er tross alt bare litt over tre uker igjen til vi skal dra hjem, så mange prøver å få med seg så mye som mulig den korte tiden vi har igjen …

I morgen skal vi som sagt til Rio de Janeiro. Der skal vi blant annet på fotballkamp, funkyparty i en av favelaene, samt til et barnehjem for å gi noen gaver, noe jeg vil oppdatere om når vi kommer tilbake.

I mellomtiden håper jeg dere tilgir en travel blogger for hennes inaktivitet de siste par dagene … ;)

Tchau!

Monika
Ilha Grande, Brasil 

Ferieuke og eventyr i Brasil

Siden vi hadde så mange ulike eventyr i ferieuka, er det ikke nok å bare fortelle om mine egne opplevelser, og derfor vil jeg poste et gjesteinnlegg fra turen til Amazonas i løpet av de nærmeste dagene. Dette innlegget vil likevel handle om hva jeg har gjort de siste par dagene :)

Som tidligere nevnt, dro folk til mange ulike steder i ferieuken – både jungelferd til Amazonas, biltur i Sør-Brasil (som inkluderte en svipptur til Uruguay) og opphold i vakre Bahía preget hverdagen til de norske studentene i Brasil. Personlig valgte jeg å bli på Ilha Grande, der hverdagene mine var både avslappende og veldig spontane  – jeg planla aldri hva jeg skulle gjøre, og ble derfor veldig overrasket over resultatet: med både tur til Cachoeira (et vakkert fossefall midt i jungelen), jobb som turistguide på en lokal båt, tur til både Lopes Mendes og Lagoa Azul for å snorkle og leke i surfebølgene, bursdagsfeiring på brasiliansk vis, samt en tur til en av de 600 favelaene i Rio de Janeiro, kan jeg trygt si at ferieuken min var ganske innholdsrik.

Sistnevnte var spesielt attraktivt for meg, siden det virkelig ga meg innblikk i hvordan en stor del av den brasilianske befolkningen lever – til tross for at de fleste lever i fattigdom i favelaene, kan man trygt si at det er nettopp her man får oppleve den vaskeekte brasilianske kulturen med både rytmer, sang og sosial glede. En stor favelafest med funkyrytmer samt churrasco (brasiliansk barbeque) sto derfor på menyen, der både lokale venner fra Ilha Grande og ungdommer som bor i favelaen deltok. Bedre Rio-helg skal du med andre ord lete lenge etter (i alle fall om du fokuserer på kulturell utveksling og forståelse av andre mennesker).

Med tanke på at jeg var den eneste norske fra gruppen som ble igjen på Ilha Grande, fikk jeg også øvd meg masse på å snakke portugisisk med lokalbefolkningen, til både deres og min egen fornøyelse. Til tross for mange misforståelser og mange spørrende blikk, klarte jeg til slutt å kommunisere med brasilianere på deres eget språk med fullstendige, «feilfrie» setninger, noe som vil gjøre ukene fremover betraktelig enklere (det er tross alt ikke så mange som snakker engelsk her). Med andre ord; om det er noen der ute som har lyst til å lære seg portugisisk i løpet av oppholdet i Brasil, kan jeg garantere dere at det ER mulig – dere må bare ville det nok.

Dessverre er ferieuka offisielt over, og det betyr at rutinene med forelesninger, kurs og kollokvium atter en gang trer inn i hverdagene våre. Enkelte lever fortsatt på ferierusen, men dette endres nok ganske fort – vi skal tross alt levere vår andre deleksamensoppgave i kulturforståelse på fredag … Jippi!

Tchau!

Monika
Ilha Grande, Brasil

Eksamen = overstått!

Internettproblemer og eksamenspugging har hemmet bloggeren fra Brasil betraktelig, men nå har både det ene og det andre løst seg, så her kommer en liten oppdatering fra den sørlige halvkule.

Den norske gruppa har stått på i tilnærmet to uker med lesing, kollokvium og repetisjon til langt på natt. Det meste av tiden har blitt tilbrakt i forelesningssalen, og mange har nok gledet seg til å bli ferdig med første eksamen (blant annet for å kunne gå ut og ha et sosialt liv igjen … Det er tross alt begrenset hvor sosial du kan være i en sal full av konsentrerte elever!). Heldigvis kan vi nå senke skuldrene, ta et dypt pustedrag, og si “YES!”, før vi setter kursen mot de ulike feriedestinasjonene vi har valgt oss i ferieuka :)

Siden de fleste skulle på flyplassen i løpet av de neste 12 timene, startet ferieuka med en rolig, koselig eksamensfest, der vi grilla og skålte for en vel overstått ex.phil-periode.

Senere på kvelden pakket de fleste sakene sine, satte seg på båten, og dro for å utforske Amazonas i fire-fem dager. Andre har booket spahotell i Salvador, mens andre igjen valgte å bli på Ilha Grande. (Til tross for at øya ikke er av de største, blir mulighetene MANGE når man blir kjent med lokalbefolkningen!) Enkelte har også tenkt seg til Rio den siste helgen i ferieuka.

Jeg må også nevne at læreren vår har vært veldig snill med oss: På onsdag lagde han middag til alle sammen, der kjøttkaker og brunsaus sto på menyen. Hele gruppa var i eufori, for de fleste har levd på nudler og restaurantmat i tilnærmet fem uker. Så, på vegne av hele gruppa, retter jeg en offisiell takk til læreren vår her: Tusen takk, Ole Johan! Det gjorde eksamensuka vår ti ganger bedre :)

Tchau!

Monika
Ilha Grande, Brasil

Lese, lese, lese, pugge, pugge, pugge!

Ting går i ett om dagen: Siden siste blogginnlegg har de fleste hatt hendene fulle av notater og bøker, ettersom vår første eksamen nærmer seg med stormskritt.

På torsdag hadde vi en liten generalprøve på hvordan det hele vil foregå. De fleste innså hvor mye vi faktisk må kunne for å bestå eksamen, og at pensumlesing derfor må være førsteprioritet denne uka. Det er ikke bare fest og moro når man studerer i utlandet, med andre ord. Man må ta litt ansvar og lese pensum et par timer om dagen også.

Selv om enkelte stresser hodet av seg og leser dagen lang (inkludert meg), har andre et litt mer jordnært forhold til den store prøven. Det er tross alt tilrettelagt med både eksamensuke («leseuke») og kollokvium hver dag fremover, slik at alle rekker å gå gjennom alt nødvendig stoff før selve eksamen. Personlig syns jeg det er veldig greit å få diskutert stoffet og bearbeide det sammen – man både lærer av å høre på andre og forklare ulike begreper og definisjoner selv.


Kan ikke akkurat klage på utsikten, vel å merke!

I kveld kan det hende vi tar en liten pause fra lesinga alle sammen – det er tross alt lørdag, og Ilha Grande inviterer til Festa da Primavera (“vårfest”). Alle de lokale jeg har snakket med har tenkt seg dit, så det kan hende vi får smake på en skikkelig brasiliansk feststemning.

I mellomtiden får vi alle ta opp boka, lese om Descartes og Hume, og forberede oss til kollokvium i kveld.

Tchau!

Monika
Ilha Grande, Brasil

Pico do Papagaio

Helgene i Brasil er noe av det beste med oppholdet her nede. Ikke bare får man tid til å slappe av og legge fra seg skolebøkene – vi får også muligheten til å virkelig oppleve Ilha Grande. I går gikk vi for eksempel opp på Pico do Papagaio, som er øyas nest største topp. Den er veldig kjent for sitt papegøyelignede utseende, som speider utover hele øya.

Veien opp var over gjennomsnittet slitsom, men det var helt klart verdt utsikten (og følelsen) man fikk på toppen … For å si det sånn – det er antakeligvis noe av det beste jeg har opplevd hittil!

Til tross for at noen var mer vågale enn andre, kom vi oss helskinnet ned igjen. Allerede før vi løp inn i dusjen, hørte jeg enkelte snakke om å gå opp dit en gang til for å få med seg soloppgangen. Forrige gruppe har gjort det, og det var visst verdt hver eneste svettedråpe – soloppgangen over øya er ikke noe man vil gå glipp av, sa de ;)

Tchau!

Monika
Ilha Grande, Brasil 

Langflate nordmenn i Brasil

Forrige helg var fylt med sol og strandliv. Med tanke på det kalde været sist uke, var det store forventninger om å få badet og kost seg på Lopes Mendes – mange hadde til og med planlagt å surfe! Dessverre ble vi møtt av røde skilt og badeforbud, for bølgene og undervannsstrømningene var tydeligvis veldig kraftige akkurat denne dagen. Typisk …

Heldigvis har vi en del kreative sjeler i gruppa, så lek og kos ble det uansett. Foruten å bygge sandslott og spille «strandtennis», tok Sverre kulturforståelse til et nytt nivå – han kommuniserte med en hund ved å gjøre akkurat det hunden gjorde. Dette skapte mye latter, og så omtrent slik ut:

Søndag ble vi invitert til et lokalt prosjekt – The Sun Coral Project – som går ut på å identifisere og fjerne en spesiell type stillehavskorall som ødelegger økosystemet i vannet rundt Ilha Grande. I den forbindelse fikk vi lov til å snorkle og filme korallen under vann, noe i alle fall jeg syntes var utrolig morsomt. Dessuten ble det laget en dokumentar om prosjektet, så et profesjonelt filmcrew var tilstede hele formiddagen. Spennende!

Ellers har vi hatt kveldsundervisning og bursdagsfeiring: Vår alles kjære Teo ble 22 år gammel på tirsdag, og derfor overrasket vi ham med både ballonger, Caipirinhas (typisk brasiliansk drink) og middag. En vellykket kveld, med andre ord :)

I dag har vært en av de varmeste dagene på lenge. Folk ligger langflate på terrassen og soler seg, og «leser» leksa til i morgen: «Mañana-mañana»-stilen har med andre ord slått inn for fullt, og kommer nok til å prege resten av dagen … ;)

Tchau!

Monika
Ilha Grande, Brasil