Stikkord: Ilha Grande

Jeg skal være ærlig med dere lesere – den siste uka har vært litt kjei og grå: Værgudene har slått seg vrange, og derfor har det vært både kaldt og vått siden vi kom hjem fra Rio. Strandlivet har med andre ord vært ikke-eksiterende en stund.

Men for å være helt ærlig er det kanskje likegreit – vi hadde tross alt vår første eksamensinnlevering i kulturforståelse i går, så det triste været ga oss ingen unnskyldning til å hive bøkene i kofferten. Hjernen har gått på fullspreng hos de fleste, og livet har vært begrenset til hotellet vårt – med mindre du skulle ta en potetmospause, så klart. (Tro det eller ei, men gjengen vår har fått dilla på potetmos. Spesielt.)

Tross dårlig vær og innlevering, har vi likevel funnet tid til å være sosiale sammen. De siste to onsdagene har vi for eksempel hatt filmkveld, der hele gruppa samles for å se på brasiliansk film på storskjerm. Vi har også vært ivrige med både perkusjon og samba, noe som – til tross for at det er sykt vanskelig til tider – er utrolig energisk og morsomt. Dessuten har vi hatt våre første timer med portugisisk, og dermed kan hele gruppa si mer enn bare «obrigada» («takk») til de lokale innbyggerne. Koselig.

Til helgen skal det bli fint vær igjen, så planen er å surfe på Lopes Mendes. Søndag skal mange av oss på snorkling og korallomvisning. I mellomtiden får vi bare pakke oss i dynene og vente på varmere vær – og lese leksa om Immanuel Kant … Pff …

Tchau!

Monika
Ilha Grande,Brasil

Til tross for at ukedagene er preget av forelesninger og ulike fagkurs, er helgene til studentene på Ilha Grande både fargerike og varierte. Denne helgen dro vi for eksempel til Rio de Janeiro, der det var mer enn en vel overstått undervisningsuke å feire … ;)

Vi dro inn til den pulserende byen på fredag. Det første vi gjorde, var å dra opp til den store Jesusstatuen som speider utover hele Rio. Været var helt topp, og ting kunne ikke vært bedre – trodde vi. For i det vi gikk på toget som skulle kjøre oss til toppen, brakte et stort tordenvær løs. Regnet pisket ned, og vi kom oss ikke lengre enn et par hundre meter før toget stoppet brått. Det viste seg at et lynnedslag hadde ladet ut batteriene på toget, og dermed ble vi sittende fast – mellom Rio og Jesusstatuen – i tilnærmet en time.

Heldigvis er vi en meget positiv gjeng (spesielt vår kjære Alon), så da vi endelig kom oss til toppen, kunne verken regnskuren eller de orkanlignende vinddragene stoppe oss fra å sprette opp og ned foran statuen i euforisk ekstase. Læreren vår, Ole Johan, ofret til og med skjorta, og la seg ned på bakken for å ta et typisk turistbilde av den våte gjengen vår.

Helgen hadde også et annet høydepunkt: Sverre ble 21 år gammel på lørdag, noe som åpnet for et helt døgn med fest og moro til ære for klassekameraten vår. Etter en rolig dag med sightseeing, shopping og bading på den verdenskjente stranden Copacabana, overrasket vi ham med kake og champagne på en eksklusiv restaurant. Gutten ble målløs, holdt en tale til ære for oss, og dermed var festen i gang: Vi dro til en sambaskole (= en form for «oppvarming» til karnevalet i februar) og vrikket på både hofter og bein hele natten lang.

Søndagen var med andre ord en veldig… slitsom dag. Heldigvis var det kun én ting som gjensto på planen, nemlig den velkjente Sukkertoppen. Etter å ha spist en stor lunsj ved strandkanten, dro vi opp til den 396 meter høye toppen og speidet utover hele Rio. Det var en fantastisk utsikt som tok pusten fra de fleste.

Til tross for en spennende og innholdsrik helg, var vi ganske glade for å sette oss på båten tilbake til Ilha Grande. Det var bred enighet om at vi savnet den lille øya vår, og derfor kan jeg med sikkerhet fastslå at Ilha Grande har blitt vårt nye hjem. (Det var til og med noen som sa «Jeg savner å være hjemme, jeg. Altså – på Ilha Grande!») Med tanke på at slike ytringer kommer så tidlig i oppholdet, tror jeg det kan bli vanskelig å forlate vårt lille paradis når den tid kommer …

Tchau!

Monika
Ilha Grande, Brasil

Hei!

Jeg ser at de fleste andre studiestedene allerede har fått et innlegg hver, så nå er det vel på tide med oppdateringer fra BRASIL også. Jeg heter Monika, og kommer til å blogge fra den vakre øya Ilha Grande utenfor Rio de Janeiro de tre neste månedene.

I dag er det akkurat en uke siden vi forlot Norge. Siden den gang, har utrolig mye skjedd, og det er ganske vanskelig å henge med i svingene. Til tross for at Sør-Amerika har rykte på seg for å ha en «mañana-mañana»-stil, føler i alle fall jeg at dagene er både veldig travle og hektiske.

Dette er så klart av den gode art – til nå har vi blant annet hatt en livlig velkomstfest med både god mat og lokale drinker; dratt på båttur til vakre Lagoa Azul, der vi hoppet i havet rett fra båten; fått omvisning i Vila do Abraão, som er landsbyen vi bor i; besøkt den verdenskjente stranda Lopes Mendes, der vi ikke bare koste oss i sola, men også hentet kokosnøtter fra en palme og drakk kokosmelken rett fra nøtta; fått introduksjonskurs i både samba, capoeira, surfing, portugisisk, dykking og brasiliansk perkusjon; samt hørt på foredrag om Ilha Grandes historie og kultur.

Foruten følelsen av å være i paradis, er vi så klart ansvarsfulle mennesker og følger nøye med i skoletimene hver morgen. Forelesningene varer i ca. 2-3 timer, og tar for seg fagene ex.phil. og ex.fac. Forelesningene virker kanskje litt vanskelige, men siden vi tar med oss bøkene på stranda og leser litt der, går det helt klart bedre i timene dagen etter … ;)

Med tanke på at alt dette har skjedd i løpet av bare en uke, lurer jeg virkelig på hvor innholdsrik resten av oppholdet kommer til å være. Til nå har alle de 22 norske studentene hatt ett stort glis plantet i ansiktet, og derfor er jeg ganske overbevist om at kjevemusklene våre kommer til å bli ganske støle i løpet av de neste par ukene …

Tchau!

Monika                                  
Ilha Grande, Brasil