Til tross for at ukedagene er preget av forelesninger og ulike fagkurs, er helgene til studentene på Ilha Grande både fargerike og varierte. Denne helgen dro vi for eksempel til Rio de Janeiro, der det var mer enn en vel overstått undervisningsuke å feire … ;)
Vi dro inn til den pulserende byen på fredag. Det første vi gjorde, var å dra opp til den store Jesusstatuen som speider utover hele Rio. Været var helt topp, og ting kunne ikke vært bedre – trodde vi. For i det vi gikk på toget som skulle kjøre oss til toppen, brakte et stort tordenvær løs. Regnet pisket ned, og vi kom oss ikke lengre enn et par hundre meter før toget stoppet brått. Det viste seg at et lynnedslag hadde ladet ut batteriene på toget, og dermed ble vi sittende fast – mellom Rio og Jesusstatuen – i tilnærmet en time.
Heldigvis er vi en meget positiv gjeng (spesielt vår kjære Alon), så da vi endelig kom oss til toppen, kunne verken regnskuren eller de orkanlignende vinddragene stoppe oss fra å sprette opp og ned foran statuen i euforisk ekstase. Læreren vår, Ole Johan, ofret til og med skjorta, og la seg ned på bakken for å ta et typisk turistbilde av den våte gjengen vår.
Helgen hadde også et annet høydepunkt: Sverre ble 21 år gammel på lørdag, noe som åpnet for et helt døgn med fest og moro til ære for klassekameraten vår. Etter en rolig dag med sightseeing, shopping og bading på den verdenskjente stranden Copacabana, overrasket vi ham med kake og champagne på en eksklusiv restaurant. Gutten ble målløs, holdt en tale til ære for oss, og dermed var festen i gang: Vi dro til en sambaskole (= en form for «oppvarming» til karnevalet i februar) og vrikket på både hofter og bein hele natten lang.
Søndagen var med andre ord en veldig… slitsom dag. Heldigvis var det kun én ting som gjensto på planen, nemlig den velkjente Sukkertoppen. Etter å ha spist en stor lunsj ved strandkanten, dro vi opp til den 396 meter høye toppen og speidet utover hele Rio. Det var en fantastisk utsikt som tok pusten fra de fleste.
Til tross for en spennende og innholdsrik helg, var vi ganske glade for å sette oss på båten tilbake til Ilha Grande. Det var bred enighet om at vi savnet den lille øya vår, og derfor kan jeg med sikkerhet fastslå at Ilha Grande har blitt vårt nye hjem. (Det var til og med noen som sa «Jeg savner å være hjemme, jeg. Altså – på Ilha Grande!») Med tanke på at slike ytringer kommer så tidlig i oppholdet, tror jeg det kan bli vanskelig å forlate vårt lille paradis når den tid kommer …
Tchau!
Monika
Ilha Grande, Brasil