I selvstendighetens navn?

Mange foreldre håper at barna skal bli mer selvstendige, fornuftige og kanskje mer takknemlige, dersom barna studerer hjemmefra. Etter å ha vært i Sydney i snart tre uker, har jeg fått en del opplevelser som har utfordret min evne til å være selvstendig:  

1. Ordne opp selv, og passe bedre på sine eiendeler! 
Ettersom min Iphone ble frastjålet forrige uke fulgte en lang prosess med å melde den tapt til mobilselskapet samt forsikringsselskapet – som krevde en del skjemaer, i tillegg til å melde den stjålet på politistasjonen og ordne med nytt SIM-kort og ny telefon. Da jeg fortalte til venner og familie at telefonen min var frastjålet var dessverre responsen for det meste ala: “Å, denne beskjeden hadde jeg ventet på!” eller “Typisk deg!”, men ingen hadde forventet at jeg helt på egenhånd skulle rydde opp i det så raskt! 

2. Vaske klær selv… 
Dette er utrolig kjedelig, og noe jeg ikke har satt nok pris på at andre har gjort for meg tidligere. Selv om det ikke akkurat er en gøy oppgave, føler man seg litt mer voksen når man tar ansvar for egen klesvask!   

3. Selvdisiplin til studier
Det er vanskelig å sitte seg ned med bøker og tenke at man må studere når man har sol og sommertemperaturer rett utenfor vinduet, som lokker til helt andre aktiviteter enn lesing. Første eksamen er allerede om 18 dager! Heldigivs har vi Gostudystudenter funnet ut at man med suksess kan kombinere lesing med soling på stranden!  

4. Disponering av penger
Det går fort mer penger når man bor hjemmefra. Gostudy anbefaler ca 30 000 kr i lommepenger for et tremåneders opphold, men man bør spare litt ekstra ettersom det er et hav med muligheter til ting å finne på her nede. Blant annet en rekke sosiale arrangementer, surfecamp, skydiving, helikoptertur over Sydney, klatre over berømte Harbour bridge, whale watching, dyrehage + andre utflukter. I tillegg har man en uke fri hvor man kan dra til eksempelvis Fiji, Brisbane, Melbourne eller på rundttur i Australia. For øyeblikket er vi en gjeng som prøver å sette opp en innholdsrik reiserute for ferieuken. Vårt mål for ferieuken er å oppleve så mye som mulig, uten at vi må leve på sparebluss resten av oppholdet her i Sydney. 

Det har bare gått ca tre uker av oppholdet, men jeg føler at jeg har blitt mer selvstendig og ansvarlig allerede. Hvem vet, kanskje jeg har blitt riktig voksen når jeg kommer hjem til Norge i desember? 

Erica

Idrett 1 

Brasil – kurs, storby og uteliv

Da er en hektisk uke ferdig her i Pipa. I tillegg til våre vanlige gjøremål så har vi begynt med noen nye kurs og fått opplevd storbyen Natal. Hvor vår aktivitetsleder, Dany, er født og oppvokst i.

Det er to stykker som har meldt seg på percussionkurset hvor de lærer rytme og lærer ved bruk av brasilianske instrumenter. Percussion kommer opprinnelig fra Afrika og ble utbredt i Brasil etter slavene ble sendt til Latin-Amerika. Brasil har et flerkulturell samfunn og dette er spesielt utbredt i Pipa. Kurset går ut på å uttrykke seg igjennom musikken og for europeere kan musikken virke litt uvanlig, men det er budskapet med musikken som fanger min interesse. Vår lærer mener det er viktig å frigjøre seg selv å føle frihet og selvstendighet når du spiller Percussion. Jeg har igjennom dette kurset lært masse om Afrikansk kultur i Brasil og finner dette veldig lærerrikt.

Vi har også startet opp med protugisisk kurset, som Dany holder. Dette kan for noen minne litt om spansktimene på ungdomsskolen. Da det er gramatikk, gloser og dialoger nå helt i begynnelsen. Vi har lært det mest nødvendig, bolo de chocolate som betyr sjokoladekake. Da er dagene reddet. Vi har funnet tidenes brownies på en isbar rett over gaten som vi prøver å unne oss som for eksempel når vi leverte inn første oppgave i kulturforstålse eller når vi skal feire start på helgen. Og hver helg bringer nye eventyr her i Pipa! 

Som sagt så var vi i Natal. Storbyen ligger rundt 1 time unna Pipa, så det er ikke så alt for langt å reise. Det første vi så her var verdens største Cashewtre. Treet dekker et område på 7500 kvadratmeter. Det var enormt! Videre så besøkte vi et fort også en sanddyngde hvor det tidligere var lov å sandsurfe ned. På grunn av mye akivitet så begynte den å rase sammen som førte til at det ble ulovelig. Det stod militære mennesker litt lenger borte og passet på at ingen gikk over gjerdet og prøvde å gå opp. I mellom fortet og sanddyngen var vi på et kjøpesenter. Fikk to timer her. Det fantes alt her. Kjedebutikker som Zara og Adidas til dyrere brasilianske designer butikker. Det var til og med en kino i tredje etasje. Og en versjon av coop obs! helt nederst hvor vi endelig fant luftmadrasser.

Vi merker fort på hotellet at det er helg. på torsdag så begynner hotellet og bli fullt. Plutselig er det masse besøkende her. Stappfult med bassenget, trangt under frokosten og det vi kanskje merker mest, at internettet er ueksisterende. Så når mandagen kommer igjen, er hotellet nesten helt tomt. Til nå så har vi jo også fått testet utelivet litt. Til og begynne med så kan vi konkludere med at nordmenn ikke har samme drikkekultur som Brasilianerne. I Norge så begynner vi med vors sånn ca kl ni og drar ut rundt kl 24. Her i Pipa så finner vi ikke en sjel på uteklubbene før kl 03.00!  I tillegg så er det ikke noe som heter popmusikk, her er det kun reagge og eletronisk musikk. Selv om utelivet er annerledes så er stemningen legendarisk! Alle er venner og alle hilser på hverandre med en stor klem og siden vi er 10 norske (og 2 gutter) jenter så prøver alle mødrene å gifte oss bort til sønnene deres. Vi har blitt kjent med brasilianere i alle aldere fra 20 til 40 og nesten alle i Pipa kjenner oss igjen!

image

Hvordan det så ut “inni” treet.

image

image

image

image

image

Foreleseren vår Ole Johan og aktivitetsleder Dany.

Helena og Andrea

Ex.phil.Ex.fac. med kulturforståelse Brasil

Featherdale Wildife Zoo & Blue Mountains

Hei!

I går var mange av oss på tur til Featherdale Wildlife Park og Blue Mountains. Vi var vel i dyreparken i litt over en time, men jeg tilbragte mest tid sammen med verdens søteste koalabjørner og kenguruer! Det første vi så når vi kom inn var ville dyr som gikk rundt omkring. De fleste koalaene var inne i et «bur» (det var bare et gjerde, så de kunne lett stikke av, noe en av de prøvde på flere ganger), mens kenguruene hoppet rundt vilt, sammen med emuene. Hadde gledet meg SÅ mye til å se koala, og endelig fikk jeg både sett og kost med flere. Samme med kenguruene, og jeg synes de var mer «utadvendte» enn jeg hadde forventet. Trodde de kom til å hoppe av sted, men de kom faktisk mot oss når vi satte oss ned foran de. 

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

Etter en koselig tur i dyreparken gikk turen videre mot et av utsiktspunktene i Blue Mountains (fikk egentlig aldri med meg hva det het der), der vi gikk ned noen trapper for å se litt, før vi gikk opp til bussen og videre for å se «Three Sisters.» Det var egentlig bare tre små fjell som visstnok er veldig kjente, noe vi kunne se på alle turistene (asiatere, vel og merke) som sto på utsiktpunktet og tok bilder der. Etter vi hadde vært der i ti minutter måtte vi kjøre videre for BBQ. Kan ikke akkurat skryte over det, men tror de fleste ble mette! Noen smakte også på litt kengurukjøtt, men jeg holdt meg unna det. Vi var i byen Katoomba, som er en av de største byene i Blue Mountains området. Etterpå kjørte vi til Scenic World, der vi skulle gå ned over tusen trappetrinn for å se, hvor noen tok toget opp igjen (det gikk 90 grader rett opp noen steder …), mens de sprekeste av oss gikk de tusen trappetrinnene opp igjen. Det var en slitsom tur, men det var morsomt å få sett. Svette og slitne satte vi oss i bussen og kjørte de 2 timene hjem til Manly igjen. Alt i alt var det en koselig tur, og min personlige favoritt var nok dyreparken vi var i aller først på dagen!

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image“Three Sisters”

Maren
Engelsk i Sydney

Store opplevelser

Da var ennå en hektisk skoleuke over for denne gang og helgen ventet i spenning på oss alle. Kanskje vi ventet mere på den ;)
Uansett så var det godt når fredagen kom rullende. Først to timer anatomiframføring, liten pause så tre timer med TRX trening og uttøying før dusj, mat og diverse annet ventet hjemme på Campus.
Denne helgen var ekstra spennende på grunn av at det skulle være en samlingsfest for alle de norske skolene på Bali. Hvis dere nå forventer sladder eller historier derifra så kommer ikke det på denne bloggen for jeg valgte å gjøre noe litt annerledes med min frihelg :)
Vi var seks stykker som dro til Tulamben for å ta dykkersertifikatet. Så fredagen var det tidlig i seng før vi på lørdagsmorgen klokken 7 ble hentet og kjørt til Tulamben. En nydelig plass øst på Bali rett under den største og mest aktive vulkanen de har her. Et veldig fint syn!
Det første vi gjorde var å sjekke inn på rommene pluss spise frokost. Så var det briefing og gjennomgang av litt teori som vi hadde forrige helg før vi da ENDELIG skulle ut i havet. På med alt av utstyr, sjekke det på oss selv og buddyen så var vi klare.
Og den følelsen der… Forventningene man har, håpet om å se spennende nye dyr… Helt utrolig.
Det va såklart gjennomgang av flere sikkerhetsøvelser under vann, men etter det begynte vi å svømme. Fly i vannet som jeg kaller det. Å det var helt fantastisk nydelig!! Fisker i alle slags form og farger. Barracuda, Nemo, krabber, edderkoppnett under vann (weird) fiskestimer rundt oss.
Og den følelsen av å kunne fly =)
Så var det opp, tid for lunsj, slappe litt av før vi skulle ned igjen, denne gangen langs en fjellvegg sort of, under vann såklart ;)
Vi øvde igjen på øvelser før flyinga starta. Å let me tell you, for en person med litt høydeskrekk, det å svømme over kanten og prøve å se ned på en bunn du ikke kunne se, men likevel ikke være redd.. Awesome!
Så var det opp, ta eksamen, spise, sove før hodet treffer puta nesten.
Neste dag :) :) Dette var den beste!
Frokost, utstyr, briefing så havet.
Denne gangen skulle vi dykke i et vrak.
Så vi svømte (og vi svømte og vi svømte rundt) bort til det og så svømte vi inn i vraket. Kjempestilig! Vannet og livet derunder hadde tatt til seg hver eneste cm av det som tidligere var USAT Liberty. Sjøstjerner, fisker med trutmunn, fisker med slanger i munnen som de spiste med, fisker som ikke så ut som fisker. Jeg anbefaler dere på det sterkeste, har dere muligheten til å dykke så gjør det!! Det er en opplevelse for livet.
Så var det opp igjen, som vanlig altfor fort, tiden under vann går fortere enn ved overflata, jeg skal spørre en fysiker om hvorfor ;)
Måtte ha en lengre pause da vi hadde vært under i litt over en time ved 18 meter.
Så kom det beste dykket ever!
Vi svømtelekende lett, så fisker og alt det der (det va ennå kult altså, men det vi så nå…) så plutselig..
Vi så på instruktøren at han så noe, alle så i den retninga. Å hva tror dere svømte forbi oss, fem meter unna? En hai =) Ikke bare en liten lekehai, men en faktisk hai. På litt over en meter i lengde. Hjernen tømte seg helt, alt stopper opp. Du bare ser og føler. Dette er et dyr som du ikke har mulighet i livet til å slippe unna skulle det bestemme seg for å gjøre noe. Men likevel, ingen av oss var redd. Du får en veldig respekt, du føler deg i livet på en helt annen måte. Kan ikke beskrives, men må oppleves. Wow! White Tip Reef heter den.

Når vi var oppe av vannet så var alle hypre og helt i tusen etter å ha sett den! Vi (les; jeg) prøvde plage historier, at haien var fire meter lang, en Great White, vi så tennene når den glefset etter instruktøren som beskyttet oss med en liten kniv… Hehe ;)
Så fikk vi instruktøren til å si Hei Søtnos. Å la meg fortelle deg, du har ikke levd før du har hørt en franskmann si det..! Det var så søtt!
Så pakking, sjekking ut, dusj, litt mat så bar det hjemover.
Vel hjemme var det veldig stille, så vi var litt sosial i kafeen, skrøt av haien (som i en vanlig fiskehistorie så vokser den i lengde for hver gang man forteller om den) også senga etter en lang, slitsom men helt fantastisk helg.

Så jeg sov som en baby og sitter nå å venter på frokosten før skola starter.
Litt om frokosten også. Den består av frukt, sveler med honning på, omelett, kaffe og vann. Og for de som vil ha litt mer tyngde så lager de hver dag noe forskjellig varm mat. Så det er bare å forsyne seg. 40.000 rupies for en stor frokost, ca 20 NOK. Som en hotellfrokost hver dag, vi har det SÅ godt! :)

Crescent head

Surfecamp ja! 
Forrige helg var vi nærnere 50 elever fra Gostudy (Idrettsklassen + Engelskklassen) som dro på Mojo surfcamp. Bussturen nordover til Delicate Nobby i Crescent Head varte i hele syv timer, men var så absolutt verdt det! Campen ga en følelse av å være med i en koselig,klassisk film om sommerleir/camping. Den var nemlig bygget opp med to store soversaler, et tredje bygg for dusj og toalett samt en stor samleplass med leirbål og utendørs kjøkken. Det faktum at man ikke hadde dekning for hverken internett eller telefon forsterket også denne følelsen!  
Til tross for at leirbålet var tent da vi ankom på fredagen ca kl.00.30, var det ikke mange som benyttet seg av sjansen til å sitte under den flotte stjernehimmelen. De fleste ville heller legge seg for å være frisk og opplagt til morgendagens to surfeøkter! 
Lørdag var det mange som fikk gode erfaringer på surfebrettet! Dette mye takket være de dyktige instruktrøene som ga mange nyttige tips! Mellom surfeøktene var det også tid for å slappe av og nyte solsoltrålene på den flotte stranden, som kun var ca 10 minutters spasering unna campen. Til middag ble det grillet hamburgere, mens det på kvelden ble riktig god stemning rundt leirbålet! 
Før vi skulle returnere til Manly på søndagen, ble det tid med en siste økt med surfing. Da var det enda flere som fikk mestringsfølelse på surfebrettet! Flere har de siste dagene fortsatt øvingen her i Manly! 
Neste helg skal ca 60 andre elever fra ICMS på surfecamp, de har jammen meg noe å glede seg til!
– Erica  
Idrett 1, Sydney
image

image
image
image
image
image

image

image

Oppdatering fra Manly, Sydney

Hei!

Da har vi vært her nede i snart 3 uker, og hverdagen har endelig begynt å få en rutine. Hver dag har vi skole i mellom 2-4 timer, før turen går ned på stranden. Litt av en luksus å kunne gå 5 minutter ned til stranden for å slappe av etter noen timer innendørs i det fine været!

Været er derimot en annen ting, vi har veldig store variasjoner av vær hver dag, i det siste har det blåst utrolig mye, men temperaturen stiger for hver dag, så vi kjenner at sommeren nærmer seg med stomskritt!

Vi har nydelige Shelly beach som dere kan se først her, og Manly beach som er gigantisk, på de neste bildene.

Det er ingen tvil om at surferene trives godt i Manly!

Vi har som sagt hatt fadderuke, som sånnsett har strukket seg over to uker – så vi har virkelig fått kjenne på utelivet her nede. Uansett dag er det alltid noen som går ut! Igår var det Octoberfest på skolen, som var veldig morsomt, med store ølglass, folk i kostymer og drikkeleker.

Imorgen går turen til Blue Mountains, gleder meg og håper på å komme hjem fra turen med mange flotte bilder!

Anna
Ex.phil/Ex.Fac i Sydney 

Cuba er Cuba

CUBA ER CUBA

Etter nøyaktig to uker på Cuba begynte spanskundervisningen for de som har valgt Ex.phil, og Ex.fac med spansk. Det var omtrent fem studenter som hadde valgt Ex.phil og Ex.fac med kulturstudier i utgangspunktet, men nesten alle byttet til spansk. Alle som ville bytte fikk lov, men mange av oss nybegynnere satt igjen paffe og overveldet etter vår første spansktime. Det at spansklæreren vår er cubansk og kun snakker spansk, tvinger hver enkelt av oss til å følge godt med, og til å forstå. Det er derfor utrolig effektivt og motiverende, ettersom man for hver spansktime husker mer, og forstår mer av hva hun sier.

Forrige uke begynte vi med salsatimer arrangert av GoStudy, med en cubansk danselærer fra universitetet i Havanna. De aller fleste av oss er med og gjør så godt vi kan, men det er ikke noen hemmelighet at vi nordmenn er litt stivere i kroppen enn cubanerne. All frustrasjon og forvirring vi opplever når vi prøver å lære oss de riktige stegene, er vel verdt slitet når vi plutselig merker at det «løsner» og vi finner rytmen i kroppen. Det er også en veldig morsom mulighet til å forlate vår komfortsone og bli bedre kjent med hverandre mens vi gjør noe vi absolutt ikke kan. Vi danser salsa to timer hver fredag, og ettersom det allerede er synlige fremskritt har vi store forhåpninger for sluttresultatet. Kanskje slipper vi å se ut som stokker på dansegulvet i slutten av november?

Hver tirsdag får vi en aktivitetsplan av GoStudy med oversikt over hva som skjer i Havanna denne uka. Alle aktivitetene er frivillige, men de fleste norske studentene deltar. Aktivitetene på hverdager kan være alt fra kino og konserter til Salsa Night og omvisning i byen. Det er et fantastisk tilbud for oss studenter som føler oss litt bortkomne i store, fremmede Havanna. I tillegg til å gi oss mange forslag til aktiviteter etter skoletid, bidrar aktivitetsplanen også til at vi som gruppe blir mer sammensveiset.

I tillegg til ukeplanen har vi en «weekend-aktivitetsplan» med helgeturer som blir arrangert av GoStudy. Utflukten til Viñales, som vi skrev om forrige uke, er et eksempel på en slik helgetur. Denne helgen har vi hatt fri til å gjøre hva vi vil, men neste uke skal vi til et femstjerners hotell i Varadero; et sted som Gyldendals Reiseguider beskriver som «Cubas beste feriested». Varadero ligger like ved havet, og er viden kjent for sine nydelige strender. Hotellet er all-inclusive, og vi skal være der fra fredag til søndag. Neste blogginnlegg vil derfor sikkert handle mye om Varadero. Vi gleder oss kjempemasse!

På fredag dro vi ut til La Cabaña-festningen i gamle Havanna, hvor det hver eneste kveld klokka 21.00 holdes en seremoni. Seremonien går ut på at en gruppe unge menn, utkledd som revolusjonære soldater fra 1700-tallet, avfyrer en salve kanonskudd når klokka slår 21.00. Seremonien er historisk, fordi samme type kanonskudd ble avfyrt hver eneste kveld i kolonitiden for å fortelle innbyggerne i Havanna om at byportene ble stengt, og at havneinnløpet til bukten ble blokkert av kjetting. Før vi dro ut til denne borgen for å delta på seremonien spiste vi på Restaurante Doña Carmela som (i følge vår GoStudy-leder) Jay-Z og Beyonce har spist på.

Da vi skulle kjøpe billetter for å delta på seremonien ble det bare tull. Turister må betale 8 CUC (Cubanske penger ment for turister), mens cubanere kun betaler 8 MN (Nasjonale cubanske penger for cubanere). En turist vil, med andre ord, betale tjuefire ganger mer enn en cubaner. Ettersom vi er her som studenter hadde GoStudy arrangert det slik at vi skulle få betale 8MN i stedet for CUC. Da vi kom fram til billettluka var ikke personen som hadde gitt oss denne tillatelsen lenger tilstede, og det var vanskelig å få hjelp. Klokka nærmet seg farlig fort 21.00, og det endte med at vi avgjorde at vi hadde gått glipp av så mye av introduksjonen til seremonien at vi bare skulle dra hjem, og komme tilbake en annen dag. I det vi snur oss mot utgangen sier billettselgeren med den største selvfølgelighet at vi skal få betale 8 MN likevel, og vi løper for harde livet gjennom borgen for å rekke fram i tide til skuddet. Andpustne og svette kom vi oss frem til den store folkemengden, og fikk både se og høre skuddet bli avfyrt. Det var en veldig kort, men fin opplevelse. Som Enrique (vår GoStudy-leder) sa om alt tullet ved billettluka: «Cuba er Cuba». Det er ikke første gang vi har opplevd at avtaler og tidspunkt tas litt lett på i forhold til norsk standard.

Etter seremonien på borgen ble mange igjen for å delta på en universitetsfest som ble arrangert der samme kveld. Med studentkortet fikk vi en grei inngangspris, og man fikk en fantastisk utsikt over Havanna mens man nøt musikk fra bra anlegg og ulike opptredener. Det var generelt god stemning, og vi fikk muligheten til å bli kjent med studenter fra Universitetet i Havanna.

Nok en uke i Cuba har passert med mange fine opplevelser, og vi alle gleder oss på mer. VARADERO NEXT.

Hasta la vista!

Bassengområdet på hotell Melía Cohiba som vi bruker som lesesal!

Foto: Sigrid Trustrup

Gjengen spiser mat før kanonseremonien

Foto: Sigrid Trustrup

Cubansk musikk som underholdning under middagen

Foto: Sigrid Trustrup

Fornøyde jenter etter stoooooor og god middag

Foto: Sigrid Trustrup

Fine, fine lesesalen

Foto: Sigrid Trustrup

Her spiser vi lunsjen vår. Vi får lunsj på skolen hver dag klokka 12.00. Maten er kjempegod!

Ane Kolstad Stemre og Kristine Ravlo Sand

Surfcamp – Crescent head

Heisann!

Denne helgen har vi som studerer engelsk og de som studerer idrett vært på surfcamp. Vi tok buss i syv timer til et sted kalt Crescent head, som ligger ganske langt nord i New South Wales. Vi kom frem rundt 00.30 på natten, og ble møtt av herlige instruktører som var klare for å ønske oss velkommen. Vi fikk litt informasjon rundt bålet, før alle gikk for å sove. Vi sov forresten fordelt på to store rom, med 24 senger på hvert av rommene. Ikke hadde vi dekning, 15 minutter å gå til stranda og man måtte gå ut og bortover veien for å komme til toalettene og dusjene. Det kan høres forferdelig ut for noen, men jeg tror de fleste var ganske enige i at det var veldig deilig og avslappende å leve sånn som dette i en helg. 

På lørdag var det to økter med surfing, og selv om jeg ikke syntes det var såå gøy, så var det selvfølgelig morsomt når jeg klarte å stå på brettet noen ganger. Enkelte var utrolig flinke, og det var kjempegøy å se på! På kvelden var alle ganske slitne, men det stoppet ikke noen fra å ha det gøy. Vi grillet hamburgere og koste oss veldig! På grunn av at de fleste var ganske slitne etter surfingen, la alle seg til å sove ganske tidlig, og jeg tror den siste var i seng rundt 12-01 den kvelden. 

Neste dag var det en økt med surfing, før satte oss på bussen og vendte snuten hjemover mot Manly.

Alt i alt en helt fantastisk og lærerik helg! Anbefales på det sterkeste :) 

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

Lyst til å lese mer om Mojo Surfcamp? Gå på www.mojosurf.com! Du vil ikke angre om du melder deg på :)

Maren
Engelsk i Sydney

CUBA ER CUBA

Etter nøyaktig to uker på Cuba begynte spanskundervisningen for de som har valgt Ex.phil, og Ex.fac med spansk. Det var omtrent fem studenter som hadde valgt Ex.phil og Ex.fac med kulturstudier i utgangspunktet, men nesten alle byttet til spansk. Alle som ville bytte fikk lov, men mange av oss nybegynnere satt igjen paffe og overveldet etter vår første spansktime. Det at spansklæreren vår er cubansk og kun snakker spansk, tvinger hver enkelt av oss til å følge godt med, og til å forstå. Det er derfor utrolig effektivt og motiverende, ettersom man for hver spansktime husker mer, og forstår mer av hva hun sier.

Forrige uke begynte vi med salsatimer arrangert av GoStudy, med en cubansk danselærer fra universitetet i Havanna. De aller fleste av oss er med og gjør så godt vi kan, men det er ikke noen hemmelighet at vi nordmenn er litt stivere i kroppen enn cubanerne. All frustrasjon og forvirring vi opplever når vi prøver å lære oss de riktige stegene, er vel verdt slitet når vi plutselig merker at det «løsner» og vi finner rytmen i kroppen. Det er også en veldig morsom mulighet til å forlate vår komfortsone og bli bedre kjent med hverandre mens vi gjør noe vi absolutt ikke kan. Vi danser salsa to timer hver fredag, og ettersom det allerede er synlige fremskritt har vi store forhåpninger for sluttresultatet. Kanskje slipper vi å se ut som stokker på dansegulvet i slutten av november?

Hver tirsdag får vi en aktivitetsplan av GoStudy med oversikt over hva som skjer i Havanna denne uka. Alle aktivitetene er frivillige, men de fleste norske studentene deltar. Aktivitetene på hverdager kan være alt fra kino og konserter til Salsa Night og omvisning i byen. Det er et fantastisk tilbud for oss studenter som føler oss litt bortkomne i store, fremmede Havanna. I tillegg til å gi oss mange forslag til aktiviteter etter skoletid, bidrar aktivitetsplanen også til at vi som gruppe blir mer sammensveiset.

I tillegg til ukeplanen har vi en «weekend-aktivitetsplan» med helgeturer som blir arrangert av GoStudy. Utflukten til Viñales, som vi skrev om forrige uke, er et eksempel på en slik helgetur. Denne helgen har vi hatt fri til å gjøre hva vi vil, men neste uke skal vi til et femstjerners hotell i Varadero; et sted som Gyldendals Reiseguider beskriver som «Cubas beste feriested». Varadero ligger like ved havet, og er viden kjent for sine nydelige strender. Hotellet er all-inclusive, og vi skal være der fra fredag til søndag. Neste blogginnlegg vil derfor sikkert handle mye om Varadero. Vi gleder oss kjempemasse!

På fredag dro vi ut til La Cabaña-festningen i gamle Havanna, hvor det hver eneste kveld klokka 21.00 holdes en seremoni. Seremonien går ut på at en gruppe unge menn, utkledd som revolusjonære soldater fra 1700-tallet, avfyrer en salve kanonskudd når klokka slår 21.00. Seremonien er historisk, fordi samme type kanonskudd ble avfyrt hver eneste kveld i kolonitiden for å fortelle innbyggerne i Havanna om at byportene ble stengt, og at havneinnløpet til bukten ble blokkert av kjetting. Før vi dro ut til denne borgen for å delta på seremonien spiste vi på Restaurante Doña Carmela som (i følge vår GoStudy-leder) Jay-Z og Beyonce har spist på.

Da vi skulle kjøpe billetter for å delta på seremonien ble det bare tull. Turister må betale 8 CUC (Cubanske penger ment for turister), mens cubanere kun betaler 8 MN (Nasjonale cubanske penger for cubanere). En turist vil, med andre ord, betale tjuefire ganger mer enn en cubaner. Ettersom vi er her som studenter hadde GoStudy arrangert det slik at vi skulle få betale 8MN i stedet for CUC. Da vi kom fram til billettluka var ikke personen som hadde gitt oss denne tillatelsen lenger tilstede, og det var vanskelig å få hjelp. Klokka nærmet seg farlig fort 21.00, og det endte med at vi avgjorde at vi hadde gått glipp av så mye av introduksjonen til seremonien at vi bare skulle dra hjem, og komme tilbake en annen dag. I det vi snur oss mot utgangen sier billettselgeren med den største selvfølgelighet at vi skal få betale 8 MN likevel, og vi løper for harde livet gjennom borgen for å rekke fram i tide til skuddet. Andpustne og svette kom vi oss frem til den store folkemengden, og fikk både se og høre skuddet bli avfyrt. Det var en veldig kort, men fin opplevelse. Som Enrique (vår GoStudy-leder) sa om alt tullet ved billettluka: «Cuba er Cuba». Det er ikke første gang vi har opplevd at avtaler og tidspunkt tas litt lett på i forhold til norsk standard.

Etter seremonien på borgen ble mange igjen for å delta på en universitetsfest som ble arrangert der samme kveld. Med studentkortet fikk vi en grei inngangspris, og man fikk en fantastisk utsikt over Havanna mens man nøt musikk fra bra anlegg og ulike opptredener. Det var generelt god stemning, og vi fikk muligheten til å bli kjent med studenter fra Universitetet i Havanna.

Nok en uke i Cuba har passert med mange fine opplevelser, og vi alle gleder oss på mer. VARADERO NEXT.

Hasta la vista!

 

Bassengområdet på hotell Melía Cohiba som vi bruker som lesesal!

Foto: Sigrid Trustrup

Gjengen spiser mat før kanonseremonien

Foto: Sigrid Trustrup

Cubansk musikk som underholdning under middagen

Foto: Sigrid Trustrup

Fornøyde jenter etter stoooooor og god middag

Foto: Sigrid Trustrup

Fine, fine lesesalen

Foto: Sigrid Trustrup

Her spiser vi lunsjen vår. Vi får lunsj på skolen hver dag klokka 12.00. Maten er kjempegod!

Ane Kolstad Stemre og Kristine Ravlo Sand