Det er morgen og fredag, altså fri, Jeg går inn på kjøkkenet og skrur på gasskomfyren vår. Jeg steker to egg til frokost som jeg nyter ute på betongplattingen utenfor huset vårt. Skal du studere her i Cuba kommer du til å legge om matvanene dine, men det er ikke så altfor ille om du ikke er lat, hvis du ikke er en perezoso!

Så er det små ting som skal gjøres, én spør de andre i leiligheten om de skal være med på markedet eller å kjøpe internettkort, og man rusler rundt i de livlige gatene og kjenner solen steke og takker nei til tilbud om taxi. Vi kommer særlig til å savne livet i gatene når i drar herfra. Det er mange spennende personer her, man burde sette seg i en park med en venn og bare beundre alle folkene og situasjonene man har rundt foran seg. 

I går støtte vi på to folk, en ungdom og en eldre kar, på vei ut av pizzasjappa som ligger rett ved siden av leiligheten vår. Det viste seg at de var far og sønn.,S sønnen satt der og holdt vakt om kveldene, jeg hadde sett ham der flere ganger. Den eldre karen stoppet oss og begynte å snakke engelsk, han hadde enkelt forstått at vi var utlendinger. Uttalen hans var litt utydelig, men han gjorde seg forstått og hadde et imponerende vokabular og nærmest perfekt gramatikk. Det var enda mer imponerende da vi hørte at han hadde lært dette selv, i Cuba, med veldig begrenset tilgang på læringsressurser og i bare løpet av de siste årene. Han hadde forstått, sa han, at det ville bli nødvendig å kunne snakke engelsk nå, når verden ble mer moderne og Cuba stadig ble mer åpent. Og han holdt på å lære sønnen det han kunne selv, han fikk ham til å ytre noen ord, og vi nikket bekreftende og tommel opp. Jeg forsøkte meg på spansk til gjengjeld, og formulerte en platthet; “Es muy interessante hablar con la gente de la calle.” “Det er veldig interessant å snakke med folk på gaten.” Vi snakket en stund om livet på Cuba, om dårlig lønn og en drøm om å reise ut av landet en dag og oppleve verden, om frekke turister, om universitetet og om norsk kultur. Så tok vi hverandre i hendene og hilste og gikk hjem. 

Vi opplever sånne møter med cubanere hele tiden. Jo mer spansk vi snakker, jo oftere skjer det. Det er en grunn til at man får det rådet hele tiden som utvekslingsstudent – å lære språket – det er en uvurderlig komptanse når man skal oppleve og forstå en såpass fremmed kultur.

Vi har også vært og spilt fotball, dette må oppleves hvis du er glad i å sparke ball og bor her nede. De møtes i 4-5 tida på en stor slette (og mange steder ellers i byen) og setter opp to stokker i plenen på hver side av banen, så spiller de til sola går ned og det blir for vanskelig å få øye på ballen. Gressletta, som ligger utenfor en falleferdig stadion i byen, var så full av sten at alle måtte gjøre en innsats og plukke dem og hive dem bort før vi kunne starte. Deretter er det 10 minutters spill, eller førstemann til to mål. Det vinnende laget står. Det var mange flinke der, også noen av dem som løp rundt på den ujevne bakken full av stener uten sko, og fotball er dessuten den perfekte måten å komme i kontakt med cubanere på.

I helga blir det festing, vi skal dra ut med de andre utvekslingsstudentene og prøve ut en ny plass. Festinga er noe å glede seg til hvis man skal hit. Det er en herlig opplevelse, fra når man ordner seg med shorts og skjorte i leiligheten og går ut i gata for å prøve å finne en taxi som er villig til å ta dere dit dere skal for en CUC hver, til når man danser heftig til reggaeton i ring sammen med vennene sine i en fullstappa klubb og kommer i prat med cubanere som er like fulle som deg selv på røykerommet. 

Alt går supert her nede, spansken begynner å bli ordentlig god, vi har mange cubanske venner, livet i Cuba er deilig!

– Vemund

Det er deilige, solfylte dager i Cuba og umulig å savne Norge i disse omgivelsene. I går var vi først ute i gamlebyen for å utforske gatene og spise, deretter dro vi ut på Fabrica, en av byens hippeste utesteder. Vi har blitt kjent med flere kule cubanere, og i går var det to veninner som ble med, den ene tok med seg fetteren sin også. Det kan gå ganske hardt for seg på de cubanske klubbene når man har fått i den klassiske drinken “cuba libre”, det er cola og rom.

Jeg, Reinier og Rebecca ute på Fabrica, to av de mange hyggelige folka vi har møtt her nede.

Vi har skjønt det at det gjelder å finne cubanere å henge med tidlig i oppholdet hvis du virkelig skal få en rik opplevelse her nede, og det er morsomt å oppleve at vi faktisk begynner å venne oss til kulturen, både med tanke på normer og med tanke på språket. Vi har klart å nå det punktet nå der vi kan konversere om alle verdens ting uten at språket er et stort hinder, selv om vi selvfølgelig fortsatt uttaler mange grammatiske feil og ofte ikke kan ordene vi leter etter.
Spansk er særlig forvirrende fordi man har så mange bøyninger å forholde seg til hele tiden, men så blir jo følelsen av å mestre det blir desto større.

Leksene

Det skjer noe hver dag her nede, det er lett å elske Havana for livet i gatene. Det kryr av folk som går her og der i ærend, noen selger aviser, andre sykler rundt og selger godteri, de går med skoleuniform eller med trestokk, og det er styrtrike amerikanske turister som lar seg beundre og lutfattige cubanere som løper for å rekke bussen, de har en peso klar i lomma. Gatene prydes av knallgrønne busker og trær fra frodige hager som stikker ut gjennom og over gjerder, også midt i byen. 

Cubanerne er med på nesten hva som helst, det er bare å sende en melding og høre om de har tid og råd til det, de tjener jo tross alt ikke all verdens her nede. Her om dagen samlet vi oss bare nede ved muren som strekker seg langs havet, så betalte vi en kar som gikk forbi for å få låne gitaren hans og satt og sang og drakk rom og vin. Det er sånne kvelder som gjør oppholdet til en uvurderlig opplevelse og vi har faktisk muligheten til å gjøre det hver dag om vi ønsker det. Det er magisk å sitte på Malecon og se at sola går ned, et like majestetisk syn hver kveld. Vi møtte noen franskmenn som hengte seg på, det var hyggelige studenter som også bodde her nede og som har lært seg bedre spansk enn oss.

Fin, cubansk natur som vi fikk oppleve på utflukt til krokodillepark

Ellers går dagene i å studere fire dager i uka, sole seg på hoteller, møte venner og finne flere av dem samt å utforske byen; det er mange, mange forskjellige gater og butikker som alle er interessante på sin måte. Det hender vi kommer i snakk med en fremmed, nyskjerrig kar som bare vil høre hvor vi er fra, og som gjerne også forteller litt om livssituasjonen eller viser hva han har lært på engelsk. Det gjør selvfølgelig inntrykk å høre om cubanerne som bor i trange, statssubsidierte leiligheter og klarer seg med en norsk timeslønn i måneden. Det som gjør Cuba til det beste landet å velge å ta utenlandssemesteret ditt i er at kommunismen har tært på landet og gjort det til et vidt forskjellig samfunn fra det norske. Og samtidig som du har matrasjoner, dårlig tilgang på internett, gammeldagse amerikanske biler og kinoer som ser ut som dem fra 60-tallet har du også cubanske hd-musikkvideoer som spilles på flatskjermer i hamburgersjappa med lettkledde damer og Coca Cola og snickers i frysedisken og folk sitter med sin splitter nye samsung og et dyrt headset og tar hverdagen med ro. Det er en unik og veldig rik kultur, og en stor glede å bli såpass godt kjent med den som man gjør i løpet av tre og en halv måned!

En av gatene i nabolaget vårt, Vedado.

– Vemund