Forfatter: admin

Universitetet i
Havanna arrangerer årlig ”Juegos de Caribe”, de Caribiske spill, og i år er det
intet unntak. Dette er en turnering som foregår på skolens stadion og strekkes
over en måned. I forkant kan man melde seg på alle mulig ulike sporter,
deriblant tennis, badminton, sjakk, bordtennis, judo, taekwondo og karate,
baseball, fotball, listen er lang. I forkant av turneringen fikk vi fylle ut
skjemaer om alle sportene og fordi vi trodde dette var aktiviteter etter skolen
og at vi bare skulle ha treninger, meldte vi oss raskt på både tennis, squash, bordtennis,
karate og badminton. Onsdag var det åpningsseremoni med skoletog, registrering
for lag og så klart en konsert med hundrevis av cubanske studenter, med hver
sin flaske rom.  

Det vi ikke visste, og
som Thale, Ole og jeg fikk beskjed om kvelden før, var at vi skulle spille kamp
i badminton. Vi hadde egentlig ikke spilt dette før noen av oss, men klarte likevel
å komme på 4. Plass, haha. Ellers gikk det så som så, og vi vant bare én kamp i
squash.

Helgen etter dro
flere av oss til Varadero for å se litt andre steder av Cuba. Alt var inkludert
av mat og drikke disse tre dagene og det var så ubeskrivelig deilig å ha et så
enormt utvalg av mat. Fredagen endte vi opp med lunsj med en gang før vi
slappet av på stranden i solnedgangen. Et nytt måltid enda større enn det
forrige sto for tur, før vi fikk noen drinker og ladet opp til morgendagen
(ikke veldig krevende dager, hehe).
Lørdag lå vi på stranden frem til middag, før vi på kvelden dro vi
nærmere sentrum på et utested.

 Helgens høydepunkt var nok likevel søndagen hvor
elleve av oss jentene hoppet i fallskjerm, og det var så fantastisk gøy. Vi
hadde utsikt over nydelige Varadero, helt turkist hav og hvite strender (som
var relativt fulle av turister). I totalt lykkerus satt vi under lunsjen, alle
med forskjellig opplevelser av hvordan det var. Dette har vært en utrolig helg
som har overgått våre forventninger. Likevel vil jeg anbefale alle som skal til
Cuba å ikke bare dra til Varadero.
Jeg vil tørre å påstå at man ikke får en reell Cubafølelse (selv om noen av de
vakreste strendene finnes her). Vi traff nesten ingen Cubanere og det er et
veldig typisk turiststed med fine og ganske dyre hoteller Vi er glad vi reiste
dit og hadde endelig mulighet til å spise noe annet enn pasta og toast og til å
komme oss litt vekk fra de store folkemengdene i Havanna.

Det er nesten
rart at vi allerede savner hverdagsrutinene våre og Havanna bare etter noen
dager borte. Når det skal sies er det veldig betryggende at vi trives så godt
at vi lengter tilbake.

Until next time,
alle! I mellomtiden skal vi utforske enda mer av byen, lage mer mat hjemme og kanskje
gå litt mindre ut i ukedagene.

Sara Bergesen //Innføring
i Spansk og Latinamerikansk kultur, Cuba 2017

Det er varmt og deilig i Cuba for tiden, vi svetter når vi
står på markedet og kjøper spagetti og tomatsaus selv om klokken er 7 og sola
nesten har gått ned. Det går i spansktimer om dagen, og å prøve å finne på noe
med venner etterpå. Vi drar på hotellet og soler oss og bader, spiser deilig
mat på restauranten ved malecón, besøker cubanske venner eller tar noen pils i
en park. I dag har vi vært og dykket, jeg og fire venner dro til Copa Cabana og
fikk et kjapt kurs før det var ut i dypet. Det var utrolig kult, vi hadde med
en dyktig instruktør som tok oss med til seks meters dyp på det meste. Etterpå
fikk vi æren av å utfordre noen cubanske ungdommer i en versjon av squash. Vi
vurderer å kjøpe oss noen racketer her nede, det er et morsomt spill, og det
finnes baner overalt i byen.

        Jeg tenkte jeg
kunne svare på noen spørsmål som jeg selv gjerne skulle hatt gode svar på før
jeg kom hit. Jeg hørte litt av hvert om hvordan ting kom til å bli her som
absolutt ikke var sanne; samtidig var det noe som stemte. Her er noen av
tingene man kanskje lurer på når man vurderer å reise hit:

Kommunismen? Som
student og utlending i Havanna merker man først og fremst kommunismen på
sporene den har etterlatt seg, som to slags pengemynter, gamle amerikanske
biler, dårlig tilgang på internett og dumme lover og regler som gjelder her. I
dag spurte vi for eksempel dykkerinstruktøren om han kjente noen fiskere som vi
kunne bli med ut for å fiske. Han svarte at ja, han kjente noen og de hadde en
fin båt og skulle gjerne tatt oss med, men det er ikke lov for oss utlendinger
å bli med på en slik båttur uten videre; lisenser må være på plass, vi må
betale gebyrer, det er en mer komplisert prosess en det burde være. Det er det
samme når det gjelder å ha cubanere i huset. Hvis utleierne i det hele tatt er
villige til å la deg ta dem med deg inn så må de først levere identifikasjon,
dessuten kan de gjerne ikke være der på kveldstid, og definitivt ikke sove der!
Det begrunnes med det kan komme «inspektører» inn i huset, finne dem og
mistenke dem for å bo der. Videre kan det føre til at utleierne mister lisensen
og at cubanerne blir straffet på en eller annen måte. Det er aldri godt å vite
hvordan ting faktisk fungerer her, men vi tar hintet og slippet ikke cubanere inn
… Det sier jo litt at det har fantes lover i Cuba tidligere som forbyr cubanere
å i det hele tatt snakke med utlendinger (sjekk dette!).

Er man derimot cubaner merker man
definitivt at man lever i et kommunistisk land. Jeg snakket med en musikklærer
i dag, han fortalte at det er vanlig å tjene 15 cuc i måneden, det er 120 usle
kroner. Ofte mindre. De får utdelt matrasjoner som tillater dem å kjøpe billige
varer, men varene har dårlig kvalitet. Sykehuset var visstnok heller ikke den
drømmen som noen skal ha det til; ofte mangler medisiner i apotekene og ting
går langsomt i sykehusgangene. Jeg spurte om hva som ville skjedd hvis han
hadde kritisert regimet på universitetet, han himlet oppgitt med øynene og sa
at det ville være rett til fengsel. Det er ingen kasinoer eller bordeller å se
i Havanna, gambling er forbudt og det samme er prostitusjon; men det foregår i
det skjulte. Å reise til utlandet er vanskelig og kanskje umulig for en
cubaner, de aller fleste her nede har aldri vært utenfor landet sitt … Overraskende
nok har de aller fleste jeg har spurt svart at de setter pris på både Castro og
kommunismen.

        Det er mange
priser som er forskjellige for cubanere og utlendinger. Hvis du skal på fest
kan prisen være 10 cuc, 80 kroner. Men hvis du har et «carnet» slik cubanere
har så blir det heller 10 cup, det er som fire kroner. Det samme gjelder teateret,
konserter osv.

`Prisene? Det er sant at prisene er veldig lave her. Her er noen eksempler
som kan gjøre et inntrykk:
Middag på restaurant: 50-100 kroner
Pizza Margarita på jallasjappe: 8 kroner (ikke gourmetmat, men må prøves!)
Sandwich: 26 kroner.
Taxi: 4-30 kroner
En kilo ris: 50 øre
En såpe: 3 kroner
5 liter vann: 15 kroner
Øl: 8 kroner.
Siggpakke: 15-26 kroner
Mojito: 16-24 kroner.
En time med internett: 16 kroner.

Innpåslitne
cubanere? Det er sant at noen
cubanere kan være ganske påtrengende. Er du utlending her nede får du gjerne
mye oppmerksomhet, både på fester og på gata. Det gjelder spesielt jenter; du
kan forvente noen kleine meldinger med klisjéaktige beskrivelser og kjærlighetserklæringer
hvis du har tenkt deg ned hit … Det er vel bare sånn at cubanere flørter på en
helt annen måte enn vi gjør i Norge, de går gjerne fort frem og er mer «romantiske»
enn oss, heh … Det gjelder selvfølgelig ikke alle, langt ifra, men det merkes, enten
du er gutt eller jente.

Dårlig
mat? Det er sant at det er dårlig utvalg på mat her i forhold til
andre land. Inne på det noe stusslige supermarkedet
varierer det hva man kan kjøpe, en dag har de fått inn «salchichas ahumadas»
(røykte pølser) og stappet fryserne fulle av dem, en annen dag
kjøttdeigpakninger. I motsetning til Rema 1000 er det aldri chips, brød, pizza
eller egg i supermarkedet som ligger ved huset vårt, sjeldent noen
melkeprodukter, sjeldent jus og sjeldent ris. Så det er ofte salchichas
ahumadas det går i, med tomatsaus, spaghetti og krydder. Du har ingen av de
store matkjedene her nede, ikke noe McDonalds eller SubWay, så det går heller i
små cubanske matsjapper, som selger sandwich, pizza, hamburgere eller spagettiretter.
Det er ikke utmerket mat, men det duger. Drar du på de fine restaurantene har
de selvfølgelig bedre mat og bedre utvalg.

Internett? Det er
ikke med internett her som i Norge. Det er ikke noe 3g her, ei heller wifi i
leiligheten eller på de aller fleste restauranter. Det fungerer heller slik at
man må dra på et hotell eller til en spesiell bod for å kjøpe kort, de har
engangskoder som man kan bruke for å koble seg på i én time. Internettet er av
og til tregt eller funker ikke, men det duger til det man trenger å få gjort.
Det har vært en befrielse for min del å leve uten internett i hverdagen, jeg
tror de fleste studentene har følt det samme.

Festinga? Festene her nede er bra,
ikke uroe deg for det! Det finnes flere bra klubber i byen, noen typisk
cubanske, andre turistifiserte. Det er billige drinker og mange som flinke til
å danse, det kan være reggaeton eller topplistemusikk, så gled deg!
– Vemund

Velkommen til en blogg om livet i Cuba, jeg og Sara er spanskstudenter i Havana. Vi skal fortelle jevnlig om oppholdet og studiene våre. Vi hadde lite greie på opplegget selv når vi landet og skulle begynne å leve her nede, og bloggen kan forhåpentligvis hjelpe dem som vurderer å reise hit med å danne et realistisk inntrykk av hverdagslivet i hovedstaden.
Vi sitter på Hotel Presidente akkurat nå, det er her man kan kjøpe «internettkort» for tilgang til internett i en time. Solen skinner ute slik den nesten alltid gjør. Det har skjedd utrolig mye, det er morsomt å tenke på hvor vant vi er til å leve her nede allerede.

Da vi hadde kommet inn på flyplassen møttes alle som skulle gå sammen på universitetet, totalt er vi fem gutter og fire jenter, mens exphil-elevene som vi møtte noen dager seinere er 15 jenter. Flyreisen var lang, trang og kjedelig. Så var det gjennom en ganske stusslig sikkerhetskontroll før vi endelig var ute i cubanske gater. Vi ble tatt imot av Enrique og de tre andre assistentene, Rogelio, Naydeline og Gerardo, herlige mennesker! Fremkomstmiddelet til leilighetene var en buss, en sånn typisk gul skolebuss man ser i amerikanske filmer. Klistremerker av Che Guevara prydet veggene, og vi kjørte forbi store plakater av Fidel Castro, «el commandante en jefe»! Bussen dura og ristet, det var varmt, vi var lykkelige fordi vi endelig hadde kommet oss til Cuba.

Det som er så fantastisk er at jeg allerede da innså hvordan Havana overgikk alle mine forventninger. Siden har jeg måttet minne meg selv på å sette pris på hver minutt her nede. Bare det å gå gjennom en gate her er en opplevelse full av inntrykk, med vakre scener overalt rundt deg. Den er full av voksne som går ærend og barn som leker, gamle damer som røyker «Uppmann», røyk som er så sterk at jeg ikke klarer å trekke den ned i lungene. Folk som strekker ut hånden i gaten for å få tak i en «collectivo», løshunder og katter, gamle, slitte bygninger og typiske, cubanske restauranter med de klassiske 20-pesospizzaene. Veiene er lange og flate, og fargerike av de gammeldagse bilene som Cuba er kjent for. Hvis du står i veikanten og strekker ut hånden selv stopper de for deg og spør hvor du skal. For 10 pesos, fire knappe kroner, kommer du deg fra en side av byen til en annen. Du sier for eksempel 27 og M og de skjønner at de skal ta deg til universitetet. Været, den fine leiligheten, 50-tallsbiler, billig mat, billig øl, hyggelige folk overalt, søte damer, fotball i gatene og HERLIGE fester har gjort dagene her nede verdifulle!

I løpet av de første dagene fikk vi ordnet alt det praktiske av sim-kort, omvisning på universitetet, tildelt leilighet, sightseeing i Havana og mye mer. Vi har utforsket utelivet her mange ganger og er såå fascinert av all salsadansingen. Cubanerne er noe for seg selv og vi tar oss ofte i å følge med på andre par danse bare for å fange noooen av trinnene. Allerede dagen etter vi ankom Cuba dro vi til Habana Vieja (gamlebyen) for å utforske litt. Gutta prøver å takle den heftige latin-amerikanske rytmen så godt de kan. For jentene sin del var det bare en eneste stor sjarm med guttene som kunne danse!

Resten av tiden har vi bare blitt kjent med byen; vi kjører «collectivos» fra det ene stedet til det andre, finner bra restauranter, ser etter ingredienser på markedet, lager middag, øver spansk, drar på stranda, stikker til «hotellet» og trener, soler oss og bader (vi har fått tilbud om tilgang på et fint hotell i byen for ca. 600 i måneden, med basseng, treningsanlegg osv), og – selvfølgelig – vi fester. Fire dager i uka får vi undervisning på universitetet.

Sett utenifra er universitetet helt nydelig. Kremfarget, høye sylindre, store trapper, store fakultetsbygg og til og med en turistattraksjon. Vi går i faktultetsdelen for internasjonale studenter og foreløpig vet vi at det er både amerikanere, svensker, dansker og en større gjeng med asiatere.

Alt i alt har vi det veldig fint. Vi tilpasser oss sakte, men sikkert den cubanske hverdag og oppdager stadig nye ting i denne sjarmerende byen vi nå kan kalle hjem.

Enn så lenge, dere!

Vemund og Sara
// Innføring i Spansk og Latinamerikansk kultur