Forfatter: admin

Publisert

HOLA!

Mitt navn er Veronica, jeg er 20 år og tar for øyeblikket et semester i Mexico, hvor jeg studerer ex.phil, ex.fac og spansk. To uker er allerede gått siden jeg landet i Puerto Escondido, og jeg trives så langt kjempegodt!

image

Her er det alltid noe å finne på! Hver dag er en ny dag, og det største problemet er kanskje at det finnes for få timer i døgnet til å få tid til alt man ønsker å være med på. Vi er 12 studenter som studerer gjennom GoStudy – en fin gjeng med hyggelige mennesker! Til nå har vi blant annet hatt velkomstfest, opplevd karnevalsfeiring, besøkt nydelige strender, spilt volleyball og vært på båttur hvor vi blant annet fikk sett skilpadder, krokodiller og iguianere.

Jeg gleder meg til å oppleve mer av Mexico, og ønsker gjennom denne bloggen å dele mine opplevelser og gi dere et innblikk i hvordan det er å leve og studere i utlandet.

Veronica

Puerto Escondido, Mexico

Publisert

Prøveeksamen og foredag med Kristine Weber

God morgen! Her er dagen allerede i gang for fult. I morges hadde vi prøveeksamen i anatomi og fysologi. Anatomien gikk helt greit, mens fysologien gitt rett vest. Fikk ha med bøker, så etter vi hadde tatt prøven fikk vi bruke bøkene til å rette oss selv. Heldigvis har jeg litt over 2 uker på å pugge før vår første eksamen kommer. I dag er det overskyet, så hittil har jeg brukt dagen på å lese. Har også vært å hørt på et foredrag. Kristine Weber er Norgesmester i body fitness, så hun kom på besøk for å fortelle om seg selv, trening og kosthold – veldig lærerikt og gøy å høre på. Hun har også en blogg med ca 8-9000 lesere daglig (kriweb.no), hun ga også ut bok i forrige uke, som allerede er utsolgt. Senere i dag skal vi på PT øve på spotting, og da skal Kristine være med, gleder meg!

Kristina
PT student på Bali

Publisert

Nusa Lembongang

Forrige søndag var vi på båttur til Nusa Lembongang. Vi ble hentet av en buss halv 8 tiden. Dette var en arrangert tur som vi betalte 600 000 ,- rupier for, ca 400 kr. Dette inkluderte buss til og fra havnen, båttur til øya, mat og drikke, snorkling, tubekjøring, tur inn til stranda osv. Fikk høre i ettertid at båten vi dro med, ikke var den samme som tidligere studenter hadde dratt med, så vi endte opp med ganske mange andre turister. I starten av  dagen var det ganske overskyet, men fra 11 og utover stekte sola. Endte selvfølgelig med at jeg ble solbrent, litt vell sløv med smøringen.. Fikk også vært et par timer på stranda for første gang her nede, herlig! Var en veldig fin tur, så jeg vil anbefale alle som får muligheten til å delta på!

Kristina 
PT student på Bali

Publisert

Hallo

Hei! Mitt navn er Kristina, 19 år fra Trondheim. For tiden studerer jeg PT på Bali, og jeg skal blogge for PT/Idrett gjennom dette semesteret. I dag er det allerede 18 dager siden vi ankom øya, så mye har skjedd siden da. Har blant annet startet på skolen, vært på båttur til Nusa Lembongang, vært på surfe og dykkerkurs, hatt poolparty på hotellet og mye mer, kommer tilbake til dette i et nytt innlegg med bilder. 

Kristina
PT student på Bali

Publisert

Volta logo!

To uker har gått siden vi satte oss på flyet og dro hjem til Norge. Siden den gang har mye skjedd: man har møtt venner, kjærester og familie; kanskje begynt å jobbe igjen; antakeligvis blitt litt syk på grunn av temperaturforskjellene; og kommet tilbake til den “normale” hverdagen. Hvilke tanker sitter vi igjen med etter Brasiloppholdet? For meg, virker det hele som en lang drøm jeg nettopp har våknet opp av …

Etter fullført eksamen i ex.fac., gikk tiden utrolig fort: Vi hadde eksamensfest på fredag, koste oss masse i Rio de Janeiro et par dager (med både fallskjermhopping, festing, shopping, soling og tur til dyrehagen) og plutselig sto vi med hver vår koffert ved innsjekkingen på flyplassen. Tatiana og Cesar (kontaktpersonene våre i Brasil) kom på flyplassen for å ta farvel sammen med Ole Johan (læreren vår). De hadde tatt med en liten gave til alle sammen, slik at vi har noe å knytte minnene våre til når vi kommer hjem – utrolig koselig fra deres side. De hadde også kjøpt en siste champagnerunde til oss alle, noe som så og si har blitt en tradisjon hver gang vi har noe å skåle for. Denne gangen var det helt klart for et vel gjennomført opphold i Brasil.

Reisen hjem gikk overraskende fort og smertefritt – det å ha venner rundt seg gjør det virkelig lettere å forlate et sted som har betydd så mye de siste tre månedene! Det var også noe av grunnen til at avskjeden på Gardermoen ble ingen enkel sak: Gruppa vår har vært såpass liten at vi ble en ganske sammenkjørt gjeng, og derfor tok det litt tid før noen i det hele tatt tok første skritt til ha det. Likevel tror jeg ikke det var et farvel – en reunion i Trondheim ulmer i det fjerne, så jeg tror ikke det blir alt for lenge til vi ser hverandre igjen!

Anyways; om du sitter hjemme i kalde Norge og vurderer å dra til Brasil…. DO IT! Jeg lover deg, du kommer ikke til å angre et eneste sekund. Oppholdet i Brasil har ikke bare gitt oss en sexy brunfarge, mange fine strandbilder og en caipirinha for mye – den har også styrket oss som person, og åpnet øynene våre for en helt annen verden. Jeg tror vi alle hadde godt av det, for livet i Norge har en tendens til å tilsløre virkeligheten i resten av verden.

Jeg vil med dette takke alle som har gjort oppholdet mitt i Brasil til et fantastisk minne, inkludert både alle i gruppa, lærere, kontaktpersoner, gærne brasilianere, innpåslitne brasilianere, overflørtende brasilianere OG kakeselgere på gata. Jeg vil også takke Cesar og Tatiana, Jamaica, Kaiza og baker’n, samt acai-butikken på hjørnet. Og ikke minst, vil jeg takke alle de fantastiske hotellansatte på Lonier, som ga oss et trygt og godt sted å vende tilbake til etter gærne netter og Rio-turer: Pousadaen vår og alle de som tilrettela for at vi skulle føle oss som hjemme har virkelig gjort oppholdet vårt “survivable”.

Volta logo! Vi kommer tilbake!

Um beijo,

Monika
Ilha Grande, Brasil

Publisert

Oppholdet i Manly er over, og vi er alle kommet hjem til kalde Norge igjen. Jeg kan ikke tro at 3 måneder gikk så fort. Jeg husker da vi først kom ned, og 3 måneder føltes som en evighet, men plutselig var det bare noen dager igjen og vi måtte begynne å pakke kofferten våres. Selv om 3 måneder har flydd forbi, har vi allikevel opplevd utrolig mye. Det å dra til Australia er et av de beste valgene jeg har tatt, og jeg og alle de andre som tok turen ned sitter igjen med masse gode minner, og ikke minst nye venner!

Noen dager før vi dro hjem ble vi innvitert ned til the Bassment, hvor det ble hold noen taler og vi koste oss en siste gang. Direktøren på skolen spøkte med at det kom til å bli utrolig mye roligere nå som vi skulle dra, men at han gledet seg kjempe mye til å ta imot nye elever fra gostudy i februar. Alle dere som skal ned i februar burde virkelig glede dere!

Det ble også tatt bilde av oss. For en herlig gjeng!

Det som er så fantastisk med Manly, er at du både får storby og strandliv. Det var en av hovedgrunnen til at jeg valgte akkurat manly, og jeg ble ikke skuffet. Manly er en utrolig fin forstad med masse restauranter, butikker, utesteder og ikke mindt vakre strender. Samtidig ligger Sydney sentrum bare en kort båttur eller taxi tur unna. Etter min mening, er Manly det baste stedet Gostudy kunne ha valgt i Australia. Her er noen bilder av vakre manly :)

Jeg savner Manly og Australia allerede, ikke minst alle menneskene der nede. Håper dere som drar ned i februar får det like bra som vi hadde det der!

Madelene, Sydney

Publisert

Adios Mexico

Monita kommer med siste innlegg fra nydelige Puerto Escondido!

5 minutters gange langs stranda og de store bølgene er borte og en lite søt båthavn ligger der. Her kan man melde seg på fisketurer, delfintur, bananbåtkjøring eller spise en fin lunch på uteresturantene. Sjømaten blir ikke bedre når man sitter med føttene i sanda med havet et steinkast unna. Der tok jeg og to andre jenter en tidlig morgen, faktisk kl 06.30, en tur ned for å se på fiskekonkuranse og bli med ut på en av småbåtene på tur. Her så vi enda fler skilpadder og var så heldige å fikk med oss noen delfiner!! Men de hopper så fort at vi fikk ikke noen med på bilde. I samme slengen dro vi opp noen fisk, for båtføreren vår var med i konkuransen for morroskyld. Senere den kvelden var det så mye fisk i havn at du betalte ikke mer enn 5 kroner for en godt stekt fisk, nydelig!!!! Og, så og si, nesten gratis!

Etter eksamen holdt vi en stor toga-fest på beach cluben til hotellet! Med alle tekstilbutikkene som er i sentrum ble det ikke vanskelig å knytte til ett kostyme. Spesielt når det koster 6 kroner per meter! Det ble en kveld med masse klemming, for vi visste at dette er vår siste stund sammen for denne gang.

Gruppebilder på stranda den aller sise kvelden i solnedgangen. Dette er minner vi alle vil ta godt vare på. Jeg vet jeg ikke er alene om å si: “dere er alle fantastiske mennesker. Jeg er så glad for at jeg har blitt kjent med hver eneste enkelt av dere. Tusen takk for alle minnene, latteren, sene kvelder, tidlige morgninger og eventyrene vi har begitt oss ut på!”

Da bar det hjem……. Til Norge…. MEN, vi mellomlander i Mexico City en hel dag!!!! Da tar vi muligheten til å dra for og se på pyramidene. Ikke lenger enn en times til fra og til flyplassen ligger Pyramidene i Mexico City. By-the-way, Sykt stor by!!

Her er litt av underverket vi fikk sjekke ut:

Senere ble det en tårevåt avskjed på gardemoen. En og en falt fra oss. Gruppa ble mindre og mindre. Klemmene var lange og gode. Jeg kommer til å savne dere masse. Alle sammen! Reunion Puerto Escondido 2013?? Selvfølgelig!

(tatt fra verandaen)

Tusen takk til alle som har fulgt bloggen.

Det var alt fra Monita, studenten fra Mexico, Puerto Escondido. Jeg vil ikke forandre noe! Viva Mexico! Gracias por todo <3 Hasta Pronto!

Adios!

Publisert

Nyter den siste tiden! <3

Monita fra Puerto Escondido her!

Alle studentene i Mexico nyter den siste uka her i Puerto! I går hadde vi examen i Ex.fac og hele klassen gikk ut av klasserommet med ett smil om munnen. Jeg tror alle føler seg selvsikkre! Alle hadde skrivekrampe i hånden, så da vi hadde spansktime etter lunch ble det lite notater, mine hender gikk nesten i krampe! Jeg kan ikke tro det! Vi er ferdig med ex.fac!! Åh, det var deilig!

I forberedelsesuka var det ingen som stresset for mye, skippertaket tok vi på filosofien, så til ex.fac hadde alle lest mer jevnlig. Hver kveld den siste uka har vi tatt oss friheten til å se film om kveldene. (Da ber vi pent i resepsjonen om å låne prosjektoren som vi setter opp i klasserommet. Og så er det alltid noen som har en godfilm på laptopen! Ellers har vi spist masse taco!!! De to beste stedene i gata “Taco Brown” og “Fish, taco & Beer” har syyykt god taco! OG det er de billigste stedene i gata også. Det koster ca 12 kroner for en taco!! Og da kan du slå deg ned i en stor soffa og se på surfevideoer på TV i lokalet. Ja vi lever luksuslivet ;)

(Jeg har helt glemt å fortelle at på stranda vår (Zicatella, søk opp stranda på youtube) kan man leie hest for å ri en harmonisk ridetur og kunne nyte utsikten!)

Nå som vi synger på siste verset av turen vår skal vi bare ha det gøy! I dag har vi spansk eksamen, men det skal være en veldig lett en tydligvis, så vi tar det med ro. Etter spansk eksamen blir det fest! Å som det skal bli bra å nyte hverandres selskap i knapt en uke til!! Vi skal spille mer volley, vi skal danse mer salsa, vi skal handle inn smågaver til de der hjemme og vi skal bade i de fantastiske bølgene vi har i “hagen” vår! Det er spådd små surfebølger frem til vi drar. Det betyr at det er stoooooore badebølger, kjempegøy :D Det er ikke alle i gruppa som tørr å bade i disse bølgene, men det anbefales! Hvis ikke er det bare å betale 12 kr for å ta taxi til en hvilken som helst annen strand. Alle strendene her er med perfekt-kornet sand, det kommer jeg til å savne…. :)

Sola treffer vannet hver kveld kl 18.00! Jeg er veldig flink til å løpe ut døra 17.45 for å nyte solnedgangen, det er herlig å kjenne harmonien der man sitter i sanden eller vasser langs vannkanten. Jeg vet ikke hvem disse to er, men jeg tok meg friheten til å ta bilde av dem :D

Timeplan som har vært og skal være de neste dagene:

Sole, (intenst, for vi må ha noe å vise fra når vi kommer hjem til is og snø)

Shoppe (det er jo nesten gratis uansett)

Spise (masse mexicansk mat! Nevnte jeg at det er himmelsk taco her?)

Feste (danse så mye at man er støl dagen etter)

De siste ukene har livet i gatene økt mer og mer. Det går mot høysesong og det er kjempefint å se nye annsikter hver dag! Etter den første mnd her kjente vi igjen de aller fleste på gata og på stranda. Det var den perioden vi hadde hele stranda for oss selv og ble riktig godt kjent med hverandre.

Min roomie Helene og jeg går ofte turer på stranda <3

En annen ting som har begynt å forandre seg er temperaturen. Det er kjørligere om nettene! Jeg trodde at regnsesongen skulle være den kjørlige, våte delen av oppholdet, men der tok jeg feil! Det tror jeg alle tok feil av. For da vi kom i september var klimaet kjempefuktig, men det pøsregnet bare en eneste gang på dagtid. Av en eller annen grunn falt regnet sånn 4-5 på morningen, så vi fikk knapt se regnet. Og på denne tiden vr det ca 35 grader døgnet rundt. Jeg likte det! Nå er det ikke kaldt, men om kveldene er det friskt vær, og det er mulig å gå med langermede plagg! Men det er ikke kaldt egentlig i det hele tatt. Men vi har vært her så lenge at kroppene har tilpasset seg maximalt. I klasserommet begynner vi å fryse når ventilasjonsannlegget er satt til 27 grader…. :)

Hei og hopp! Nå må jeg forberede meg til spansk eksamen! Ønsk oss lykke til ;)

Monita

Puerto Escondido, Mexic

Publisert

Perkusjonskurset i Brasil

På Ilha Grande har vi holdt på med ulike kurs siden vi kom i september, blant annet perkusjon, portugisisk, capoeira, samba, surfing og dykking. Lørdag kveld mannet perkusjonsgruppa seg betraktelig opp, gikk opp på scena på den lokale klubben, og spilte samba- og foho-rytmer for halve øyas befolkning.

Fremføringen viste seg å være en suksess! Mange ukjente kom bort og roste gruppa i etterkant av konserten, og noen sa til og med at de ønsker å spille inn en CD med oss. (Nordmenn har med andre ord atter en gang blitt kjendiser her på øya – som om vi ikke er ettertrakta nok fra før av, liksom…heheh.)

Jeg er personlig med på perkusjonskurset, og må si jeg er ganske overrasket over utviklingen vår fra september. Den første timen var vi ganske sjenerøse med slagene, og klarte så vidt å få lyd ut av trommene. For å ikke snakke om takta – med en gang Jamaica begynte å synge til rytmen vår, hadde de fleste en fin tendens til å falle helt ut. Derfor var det veldig morsomt å se at vi faktisk klarte å spille både for en hel haug av ukjente folk (litt prestasjonsangst?), OG i et band vi ikke hadde øvd med mer enn én gang (kvelden før).

I dag, mandag, hadde vi vår siste perkusjonstime. Men siden vi er midt i eksamensuka, der mye lesing og studering står på planen, ble timen mer rolig enn ellers – Jamaica hadde nemlig med en liten overraskelse: Vi skulle lage vårt eget instrument! Resultatet ble noe vi kalte for “ziggie-ziggie” (på grunn av lyden den lager, men om dere vet hva instrumentet egentlig heter, tar jeg imot forslag…), personlige inskripsjoner, og fargerike mønstre.

Det er egentlig litt trist at dette var vår siste perkusjonstime: Ikke bare har det vært veldig morsomt å fordype seg i denne siden av den brasilianske kulturen – vi har også blitt utrolig glad i Jamaica! (Han har tydeligvis blitt over middels glad i oss også: Hver gang vi møter ham i gata en fredags- eller lørdagskveld, kjører han på med en fem minutters tale om hvor viktige vi er for ham… hahah.)

Tror nok jeg med trygghet kan si at vi alle kommer til å savne de kraftige trommerytmene, de såre hendene, og gode, gamle Jamaicas fornøyde smil … :)

Tchau!

Monika,
Ilha Grande, Brasil

Publisert

Boat Party

(Dette innlegget har jeg forsøkt å legge ut i flere dager nå, men dårlig internett har ført til en “bitteliten” forsinkelse.)

Jeg skal være ærlig med dere: Vår gruppes motivasjon til studering har sakte men sikkert dalt nedover – i alle fall om man skal sammenligne med innspurten før ex.phil-eksamen. Så da prøveeksamen var overstått på torsdag (takk gud for hjelpemidler), tok så å si hele gjengen badetøyet på: Vi skulle nemlig på BOAT PARTY!

Her i Brasil har vi vår egen festkomité som arrangerer fester og sosiale sammenkomster. Om gruppen ønsker å ha en halloweenfest, har vi en halloweenfest. Om det vises interesse for grillings i sommerhuset til Cesar og Tatiana (våre brasilianske kontaktpersoner), så gjør vi det. Denne gangen var folk hyppe på båtfest, og jammen ble det ikke en helaftens fornøyelse med både grilling, drikking, soling, bading (inkludert hopping fra dekk), snorkling, dansing og sist men ikke minst – chilling for alle penga!

Båten vi dro med, Golfo, har så å si blitt vår «private» båt hvor enn vi skal. Det er Cesar som eier den, og derfor har vi mulighet til å leie den (nesten) når vi vil, til en studentvennlig pris. Med sine to dekk, er det mulighet for avslapping nede, og full fest oppe (Les: Vera), noe vi alle nyter godt av.

Båtturen tok oss først til Saco do Ceu, en sjarmerende bukt med flere luksuriøse sommerhus. En lokal venn fortalte at mange celebriteter pleier å feriere på øya, og at det er hit de i så fall drar. Senere tok vi turen til Praia do Amor («Kjærlighetsstranden»), men ettersom den – naturlig nok – er beregnet for ca. to personer, fant vi ut at Praia Iguassu – en strand som er isolert fra de slitsomme turistene med høye fjell på den ene siden, og havet på den andre siden – var perfekt for oss.

Etter å ha slappet av og kost oss på havet i flere timer, dro vi fornøyde hjem. Noen av oss tok turen til utestedet Aquario senere den natten, mens andre var flinke elever og la seg til å sove for å være opplagte til forelesning neste dag … heheh.

Til tross for ulik ansvarsfølelse, kan jeg med trygghet si at torsdag var en herlig dag – etter klokken 15.00 … :)

Tchau!

Monika
Ilha Grande, Brasil