Innlegg

Publisert

ICMS OG SKOLE GENERELT

29.09.2017

Hei igjen!

Da var det plutselig fredag og tid for en ny helg med mye gøy planlagt! De siste dagene har vært meget rolig og litt overskyet, så det har ikke vært så mye å blogge om. Jeg har brukt dagene på å lese til prøveeksamen (som vi hadde i går på torsdag), se litt Netflix og selvølgelig vært på Bootcamp! Det må jeg jo ikke glemme! Bootcamp er et utendørs treningsopplegg som de tilbyr gjennom skolen og som koster ca. 500 norske kroner per semester, så det er et skikkelig kupp. Jeg går to ganger i uken, og det foregår i “hagen” til skolen så det er vanskelig å komme med unnskyldninger til seg selv for hvorfor man skal droppe timen… hehe. Skal huske å ta med meg kamera til Bootcampen på tirsdag, så kan jeg legge ut litt bilder her. 

Mens jeg allerede er inne på det, kan jeg jo fortelle litt om hvordan livet her på ICMS er ellers også. 

Skolen i seg selv: Skolen er utrolig fin! Noen scener fra The Great Gatbsy ble faktisk spilt inn her, og med god grunn. Skolebygget er veldig stort, og selv om bygget og fasaden utenfor er veldig gammelt, er rommene studentene bor på pusset opp og kjempefine! Man har et par toaletter og dusjer felles på etasjen man bor i, og det går faktisk veldig greit. Har aldri opplevd å måtte stå i kø til dusjen for eksempel, så det er ikke noe å klage på der. 

Studiet/timer: Vi som tar Ex.Phil/Ex.Fac har 9 timer skole i uken, fordelt på 3 dager. Jeg personlig er veldig fornøyd med mengden skoletimer vi har og også undervisningen i seg selv. I starten av semesteret fikk vi spørsmål om hvordan vi ville ha undervisningen vår lagt opp slik at vi kan lære best mulig, så det er definitivt åpent for innspill og forslag undervisningsmessig. Ettersom vi bare har 9 timer i uken blir det jo litt lesing på egenhånd ellers, men det er bare å være litt streng med seg selv fra tid til annen. Dessuten, dersom man velger å starte lesingen 2 uker før eksamen er det jo kun seg selv det går utover. Så som alt annet i oppholdet her, så blir det hva man selv gjør det til!

Business-attire: Her på ICMS må man gå med såkalt “business-attire” når man har undervisning. Dvs. man kan ikke komme i pyjamas og den største hettegenseren man har med lue på hodet og uggs, slik som man kan gjøre i Norge. Her er det pent kledd som gjelder, og det er regler man må følge. Jeg synes egentlig det bare er gøy at vi må stelle oss litt. Vennene mine hjemme sier jeg ser ut som en hotell-resepsjonist, spesielt når jeg har på navneskiltet mitt i tillegg, men det er bare stas! Området vi spiser på og området rundt soverommene er free-zone, så der er det ikke nødvendig med penklær. Det er egentlig for det meste i klasserommene og i gangene rundt klasserommene at klesregelen gjelder. 

Maten: Før jeg dro ned hit til Australia bestilte jeg meg noe som kalles “Meal Plan” gjennom GoStudy, hvilket betyr at du som student på ICMS får alle 3 måltidene dine her på campus hele semesteret. Jeg er UTROLIG glad for at jeg bestemte meg for å bestille det, da det å dra på butikken for å kjøpe frokost, lunsj og middag både hadde vært et skikkelig tiltak og veldig mye dyrere enn å bestille med inkludert mat her på skolen. Med tanke på hvor billig en sånn Meal Plan er, får man masse god mat og det er veldig deilig å slippe å stresse med å lage sin egen. Hadde definitivt blitt mye $1 nudler på meg dersom jeg måtte kjøpt inn alt selv. Så dersom du har tenkt deg hit til Australia kan jeg ikke annet enn å sterkt anbefale å legge med Meal Plan i betalingen din. 

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med skolen og undervisningen!. Når man er her er det mange ganger man tenker “åh, jeg er glad for at det er sånn som det her”, man kjenner seg liksom fornøyd med tingenes tilstand og det tror jeg er en viktig faktor for å trives. Dersom det hadde vært skittent, utrivelig og uprofesjonelt her hadde det vært litt mer utfordrende å holde humøret oppe som en gjeng. Så det er et veldig bra opplegg! 

I morgen skal jeg og mange andre fra Norge på en festival i Sydney, det tror jeg blir supergøy! Så det er bare å klikke innom iløpet av helgen for en liten update igjen. Og husk, dersom du lurer på noe er det bare å spørre! Jeg heter som nevnt tidligere; helenegii på Instagram. 

Helene
Sydney – Ex.Phil/Ex.Fac

Publisert

Cubansk telefon og velkomstmiddag – 01.09.17

Oppmøte kl. 08.30 på en
cafe/restaurant i nærheten for felles frokost. Deretter tok tuen til CEM som er
skolen vår. (Centro de estudios Martianos) Det var det omvisning og infomøte
med generell informasjon om kurs, opphold og aktiviteter. Vi får tildelt en aktivitetsplan
med masse aktiviteter som vi kan gjøre, kino, konserter, teater, uteliv og
utflukter. Vi fant fort ut at det å kjede seg her på Cuba kan bli vanskelig.

image
image

Her sitter jeg, Sara

image

Fra venstre: Erica og Alvhild

Det neste som sto på listen var å
få tak i cubansk SIM-kort, slik at alle kunne snakke med hverandre på telefon,
og bilde til cubansk studentbevis. Dette viste seg å ta litt lenger tid enn det
vi er vant til. På Etecsa (plassen for SIM-kort) var det laaang kø. Man stiller
seg i kø ved å spørre hvem som er siste mann, og deretter er det bare å sette
seg ned å vente. Vi ble delt i to der halvparten ventet på SIM-kort mens de
andre gikk for å ta bilde til det cubanske studentbeviset. Etter det var på
plass fikk vi en liten omvisning rundt i nabolaget.

image

Her er plassen der vi tok bilde til studentbevis.

På kvelden ble det en fellesmiddag
i Havanna Vieja (gamle Havanna). Her fikk vi treffe Ragnhild som er
koordinatoren vår. På restauranten ble det spilt musikk og Rogelio sang for
oss. Det var ganske surrealistisk å høre Guantanamera og Buena Vista Social
Club live her i Havana!

image

Her sitter Alva (til venstre) og Sara Matea (høyre) og koser seg under middagen

– Besos, Sara

Cuba – Ex.phil/Ex.fac og spansk

Publisert

Ankomst – 31.08.17

Vi fikk beskjed om å møte opp på
meeting point ved Oslo Lufthavn 31.08.17. Der sto Ole Johan, læreren vår, og
ventet på oss. Jeg tror nok alle var veldig spente på å treffe resten av
gruppen noe som sikk veldig fint. Alle stilte opp med et smil om munnen og
ivrige til å treffe hverandre. Det neste som ventet oss nå var en lang flytur
mot Cuba med en mellomlanding i Charles de gaulle i Paris. Det gikk fort for seg i
Paris, vi hadde ikke mye tid på oss, men det gikk helt fint. Alle kom seg
ombord smertefritt.

Det første som treffer oss på
flyplassen i Havanna er tre menn, med store smil om munnen. Dette var da
Enrique (Daglig leder), Gerardo (sekretær) og Rogelio (studieassisten) som
velkomment oss med åpne armer. Vi går ut av flyplassen og det første vi hører
er mange folk som roper ”TAXI, TAXI, TAXI!”. Men vår transport var ikke en
taxi. Vi gikk fordi taxiene og der sto en skolebuss tatt rett ut fra en
amerikansk high school film fra 50-tallet. Det var det det gikk inn i hode at
vi var kommet til selveste Havanna, Cuba!

Vi
ble kjørt til og fordelt på fire forskjellige leiligheter som skal være vårt
hjem de neste 3 månedene. Vi bor i område som heter El Vedado som ligger veldig
sentralt.

image
image

Fra venstre: Naydeline, Gerardo, Ragnhild og Rogelio

Det er ikke alltid like lett å få tak i nett, derfor vil innleggene av og til komme litt sent. 

– Besos, Sara 

Cuba – Ex.phil/Ex.fac og spansk

Publisert

Cuba Høst 2017

Hei, jeg heter Sara og skal skrive
bloggen her på Cuba for GoStudy. Jeg er 19 år og bor i Stavanger hvor jeg
nettopp ble ferdig med videregående. Jeg gikk på Stavanger Katedralskole avd.
Bjergsted der jeg studerte musikk.

image

Vi er en gjeng på 16 stykker, 14
jenter og 2 gutter (2 heldige gutter). På denne bloggen skal dere få være med
oss her på Cuba. Dere vil få se hverdagene, natteliv, og flotte utflukter. Alle
er veldig spente på hva Cuba har å bringe og vi vet ikke helt hva vi har begitt
oss ut på. Dette blir 3 spennende og lærerike måneder på Cuba. Nye mennesker,
ny kultur, ny mat, og mange andre nye inntrykk.

– Besos, Sara

Cuba – Ex.phil/Ex.fac og spansk

Publisert

Susanne, pt-sydney

Hei!

Jeg heter Susanne Malen Kvingedal Isaksen og skal blogge for pt-gjengen som studerer i Sydney. Jeg er 22 år og kommer fra en liten plass i Finnmark, som heter Honningsvåg.

Jeg elsker å trene og spise, hehe.. Å løfte tunge vekter er noe av det beste jeg vet! Jeg spiller også fotball og futsal hjemme i Norge.

Etter videregående har jeg vært et år på folkehøgskole og to år i jobb. Jeg bestemte meg for å dra hit for at jeg ikke hadde en anelse om hvordan utdanning jeg skulle begynne på, og for at jeg har lyst til å lære enda mer om trening :)

Kommer også til å legge ut litt bilder på Instagram hvis noen har lyst å se der: susannemalen

Susanne

Sydney – Personlig Trener

Publisert

BLUE MOUNTAINS

24.09.2017

Hei!
I dag var den store dagen jeg hadde ventet på helt siden jeg
bestilte den – dagsturen til Blue Mountains! 

Dagen startet da vekkerklokken gikk av klokken 06 – da var
både jeg og Alexandra (roomien min) fullt i gang med rundstykker med Jarlsberg,
pakking av sekk og påkledning. Klokken 07 ble vi hentet av bussen som skulle
kjøre oss. Første stopp var en wildlife park som heter Featherdale som ligger omtrent 45 minutter unna skolen med buss. Der var det blant annet wallabys som vi fikk håndmate, kenguruer, krokodille, dingoer og et bredt spekter av forskjellige fugler! Det var mitt første møte med “typisk” australsk dyreliv, og det var såå koselig. Vi var nesten helt alene i parken ettersom det var såppas tidlig, og alle dyrene var veldig sultne. 

Etter vi hadde vært der bar det videre mot Blue Mountains! Guiden som var med oss fra Colourful Trips var veldig dyktig og stoppet opp fra tid til annen for å fortelle litt fun-facts om det som vi så i naturen rundt oss, blant annet hvorfor det kalles Blue Mountains og hvordan man kan kommunisere med andre i området dersom man går seg bort! Det var utrolig stort og det føltes nesten ut som Grand Canyon eller en stor fjellkjede i Norge. Det var veldig bratt enkelte plasser og på slutten av turen fikk vi også gå på en av “De tre søstre” som er tre “fjellpigger” som ligger tett ved hverandre. 

Jeg fikk tilogmed prøvd ekte aborginer-inspirert ansiktsmaling.

Disse papegøyene lever fritt her i Australia og det er utrolig mange av de! Blant annet i hagen utenfor skolen og her i Blue Mountains. 

Alt i alt var det en veldig fin dag og jeg kjenner både i bena og i resten av kroppen at jeg har vært i aktivitet. Resten av kvelden skal jeg bare slappe av, lese litt i pensum og kanskje ha filmkveld med resten av gjengen.

Forresten, følg meg gjerne på Instagram for enda flere bilder og kanskje noen Instastories eller livestreams fra tid til annen! Jeg heter helenegii der (https://www.instagram.com/helenegii/) 

Snakkes!

Helene
Sydney – Ex.Phil/Ex.Fac

Publisert

THE IVY + BEACH-DAY

23.09.2017

Hei og god kveld!

I dag er det lørdag og det var meldt omtrent 27 grader, så det var mange som var innstilt på en aldri så liten beach-day! Det var derfor litt skuffende å våkne til overskyet vær, men heldigvis lettet skylaget utover dagen og vi endte opp med å dra på stranda likevel. Det var utrolig deilig å bare ligge å høre på musikk, se på de som gikk langs strandpromenaden eller de som var ute i bølgene og surfet. Fikk også tatt meg noen dukkerter i sjøen og det var veldig forfriskende iallefall, hehe! Det å ta livet helt med ro iblant er liksom akkurat det man trenger, og da er det definitivt finere å ligge på stranda enn å bare ligge i senga si inne! I tillegg fikk jeg lest litt i den ene fagboka mi, så det har vært en veldig bra dag på mange områder. 

På torsdag (i forigårs) dro vi til Sydney på kvelden for å spise på restaurant, og dra på en klubb som kalles The Ivy, som er en klubb med flere etasjer og som i tillegg har et basseng(!!) i øverste etasje. Utrolig kult! Det passet også perfekt at Sofie, som også reiser med GoStudy, hadde bursdag på fredag, så da ble det på en måte litt feiring av henne også! 

Restauranten vi spiste på het Bowery Lane, og det lå kun 6 minutters gange fra der fergen til Sydney stopper og i tillegg kun 6 minutter unna The Ivy! Det var utrolig greit å ha korte avstander når de fleste av oss hadde på høyhæler og var relativt pyntet. På Bowery Lane spiste vi alt fra krabbesalat til cheeseburger og jeg tror omtrent alle var fornøyd med maten og drinkene vi fikk servert der. Når man er ny i en by (og ikke minst et land!) så må man regne med noen hits and misses når det kommer til både utesteder og restauranter, men denne kvelden var heldigvis veldig vellykket! Det kan i tillegg være litt behov for organisering hvis man vil dra hele gruppen samlet et sted, både fordi folk har forskjellige ønsker, forskjellige prioriteringer og forskjellige forventninger, men også det gikk bænkers på torsdag! Såå gøy.

I morgen skal jeg på en organisert tur til et fjellområde som heter Blue Mountains, noe jeg har gledet meg til veldig lenge og det er utrolig mange som skal, så tror det ikke kan bli noe annet enn gøy. Stay tuned!

Helene
Sydney – Ex.Phil/Ex.Fac

Publisert

INTRODUKSJON – HELENE, SYDNEY

21.09.2017

Heisann!

Jeg heter Helene, er 20 år og kommer fra Trondheim. Jeg skal
være bloggansvarlig for Ex.Phil/Ex.Fac studiet i Sydney dette semesteret og
skal derfor prøve å gjøre det jeg kan for å dekke alt det morsomme som skjer her!

Dette er meg!!

Kort kan jeg jo fortelle litt om hvordan jeg endte
opp her. I mai/juni dette året var jeg fortsatt ganske usikker på hva jeg ville
gjøre til høsten ettersom jeg til sommeren skulle dimittere fra tjenesten min i
Forsvaret. Jeg følte meg enda ikke helt klar for å starte på studier! Da
kom jeg over GoStudy nesten ved en ren tilfeldighet på Instagram. Det føltes utrolig
spontant, men det tok ikke lang tid fra jeg fant ut om programmet til jeg
faktisk hadde meldt meg på, og da var jeg i gang da! Det å reise til Australia var litt skremmende med tanke på at det er et stykke bort fra Norge, men nå når jeg endelig har bena på Australsk jord så føles det ikke så langt unna i det hele tatt. 

Så her skal jeg altså være i overkant av 10 uker fremover og
det ser jeg på med så utrolig stor glede! Det er så mye kult som foregår her nede og så mange hyggelige mennesker, både de norske jeg reiser med og alle andre nasjonaliteter man møter her.

Håper du vil følge med på bloggen, enten du selv
vurderer å gjøre samme program, bare er nysgjerrig på Australia eller vil vite mer om også de andre programmene GoStudy har å tilby.

Vi hörs!

Helene
Sydney – Ex.Phil/Ex.fac

Publisert

Mot slutten

Det nærmer seg slutten på solfylte dager i Cuba. Det har vært en veldig eksotisk opplevelse, fra dagen vi kjørte inn mot byen for første gang i en skrøpelig, gul buss til i dag, da vi nok en gang satt nede på Malecón og nippet iskald cristal, kjøpt på el minimercado som ligger tvers over gaten fra 5-stjernershotellet Melía Cohiba. Jeg skulle helst vært her en god stund til, kanskje en måned ekstra eller to. Jeg har fått mange gode venner her nede og blitt vant til å vanke langs paseo i shorts, livet er ganske behagelig og hverdagen pleier å være ganske spennende i Havana. Jeg savner ikke Norge noe særlig, kanskje i motsetning til mange av de andre studentene, det har ikke tatt lang nok tid her nede til at tankene på familie og venner eller langrenn eller gulost preger meg. Og det er flere enn meg som føler at det er mye vi ikke har fått gjort og som vi rekker å gjøre, som vi burde ha gjort.

Det er litt vemodig å rusle til Hotel Presidente for å kjøpe internettkort og vite at alt er som det var før vi dro om to uker, at jeg kanskje aldri får se disse gatene igjen etter at jeg har reist herfra; de typiske gatekjøkkene som selger elendig pizza og restaurantene som er prydet med fargerike lyslenker som minner om julepynt, det er så stemningsfult.. Man ser løshunder som går og styrer over sitt territorium og cubanere som står utenfor en bar og drikker og diskuterer heftig på spansk, man ser de små, gule, kuleformede bilene og de nypolerte, pyntede chevroletene gasse forbi på samme vei.

Dagene går. Vi har vært ute med en kar som heter Romney i kveld. Han tok oss med til et sted med billige mojitoer og vi satt og skravlet og lo i noen timer. Vi er brunere enn vi noengang har vært. Noen meter fra oss sitter det noen jenter, Ole går bort og spør om lighter som påskudd for å begynne å snakke med dem. Det er meget enkelt å komme i samtale med folk her, en av de sanne gledene med å leve i Cuba. De er fra Uruguay, på ferie her, og vi snakker lenge til tross for at spansken bare er “so-so”!

I går fikk vi oppleve cubansk kino. Billettene kostet ikke mange øre og vi hadde kjøpt inn brus og popcorn som ble solgt på gata, slik at alt var på plass. Vi kom inn i en svær sal og fant oss noen seter. Minuttene gikk, en sinna cubaner begynte å rope noe opp mot noen bak oss og det kom en kar frem til scenen og forklarte at de hadde tekniske problemer, og at vi måtte vente en stund. Når filmen endelig begynte var den selvfølgelig dubbet på spansk og det var vanskelig å forstå noe som helst… Dette er typisk Cuba, du aner virkelig ikke hva du kan forvente når du begir deg ut på nye nytt, og det er et strev og planlegge ting. Det funker egentlig best å bare avtale et sted å møtes, og satse på å være heldig når man prøver å finne på noe gøy. Det endte med å prøve en meksiansk restaurant isteden, og selv om maten var dårlig var kvelden bra.

Når vi er tilbake vil livet plutselig bli totalt forandret. Det blir spennende, men trist… Enn så lenge får vi nyte Havana så godt vi kan. Hasta luego!

Publisert

Oppdatering fra Havana

Det er morgen og fredag, altså fri, Jeg går inn på kjøkkenet og skrur på gasskomfyren vår. Jeg steker to egg til frokost som jeg nyter ute på betongplattingen utenfor huset vårt. Skal du studere her i Cuba kommer du til å legge om matvanene dine, men det er ikke så altfor ille om du ikke er lat, hvis du ikke er en perezoso!

Så er det små ting som skal gjøres, én spør de andre i leiligheten om de skal være med på markedet eller å kjøpe internettkort, og man rusler rundt i de livlige gatene og kjenner solen steke og takker nei til tilbud om taxi. Vi kommer særlig til å savne livet i gatene når i drar herfra. Det er mange spennende personer her, man burde sette seg i en park med en venn og bare beundre alle folkene og situasjonene man har rundt foran seg. 

I går støtte vi på to folk, en ungdom og en eldre kar, på vei ut av pizzasjappa som ligger rett ved siden av leiligheten vår. Det viste seg at de var far og sønn.,S sønnen satt der og holdt vakt om kveldene, jeg hadde sett ham der flere ganger. Den eldre karen stoppet oss og begynte å snakke engelsk, han hadde enkelt forstått at vi var utlendinger. Uttalen hans var litt utydelig, men han gjorde seg forstått og hadde et imponerende vokabular og nærmest perfekt gramatikk. Det var enda mer imponerende da vi hørte at han hadde lært dette selv, i Cuba, med veldig begrenset tilgang på læringsressurser og i bare løpet av de siste årene. Han hadde forstått, sa han, at det ville bli nødvendig å kunne snakke engelsk nå, når verden ble mer moderne og Cuba stadig ble mer åpent. Og han holdt på å lære sønnen det han kunne selv, han fikk ham til å ytre noen ord, og vi nikket bekreftende og tommel opp. Jeg forsøkte meg på spansk til gjengjeld, og formulerte en platthet; “Es muy interessante hablar con la gente de la calle.” “Det er veldig interessant å snakke med folk på gaten.” Vi snakket en stund om livet på Cuba, om dårlig lønn og en drøm om å reise ut av landet en dag og oppleve verden, om frekke turister, om universitetet og om norsk kultur. Så tok vi hverandre i hendene og hilste og gikk hjem. 

Vi opplever sånne møter med cubanere hele tiden. Jo mer spansk vi snakker, jo oftere skjer det. Det er en grunn til at man får det rådet hele tiden som utvekslingsstudent – å lære språket – det er en uvurderlig komptanse når man skal oppleve og forstå en såpass fremmed kultur.

Vi har også vært og spilt fotball, dette må oppleves hvis du er glad i å sparke ball og bor her nede. De møtes i 4-5 tida på en stor slette (og mange steder ellers i byen) og setter opp to stokker i plenen på hver side av banen, så spiller de til sola går ned og det blir for vanskelig å få øye på ballen. Gressletta, som ligger utenfor en falleferdig stadion i byen, var så full av sten at alle måtte gjøre en innsats og plukke dem og hive dem bort før vi kunne starte. Deretter er det 10 minutters spill, eller førstemann til to mål. Det vinnende laget står. Det var mange flinke der, også noen av dem som løp rundt på den ujevne bakken full av stener uten sko, og fotball er dessuten den perfekte måten å komme i kontakt med cubanere på.

I helga blir det festing, vi skal dra ut med de andre utvekslingsstudentene og prøve ut en ny plass. Festinga er noe å glede seg til hvis man skal hit. Det er en herlig opplevelse, fra når man ordner seg med shorts og skjorte i leiligheten og går ut i gata for å prøve å finne en taxi som er villig til å ta dere dit dere skal for en CUC hver, til når man danser heftig til reggaeton i ring sammen med vennene sine i en fullstappa klubb og kommer i prat med cubanere som er like fulle som deg selv på røykerommet. 

Alt går supert her nede, spansken begynner å bli ordentlig god, vi har mange cubanske venner, livet i Cuba er deilig!

– Vemund