Kveldstur til Laguna de Manialtepec

Laguna de Manialtepec ligger ca 18 km utenfor Puerto Escondido, og selve navnet betyr “sted for firfisler”. Utrolig nok, var det ikke firfislesafari vi kjørte for å se. Omtrent fire ganger i året kan man nemlig se selvlysende(!) mikroorganismer i vannet i den vakre lagunen. Dette er et av to steder i verden hvor man kan være vitne til et slikt fenomen, så det var en veldig spesiell opplevelse. 

Vi kjørte fra hotellet i nitiden, da mørket hadde lagt seg. Etter omtrent 20 minutter i en stor minibuss, kom vi frem til Laguna de Manialtepec. Mange av oss hadde badetøy under klærne, og håndkleet i veska, i tilfelle vi skulle få lyst til å hoppe uti. De selvlysende organismene blir nemlig aktivert av bevegelser i vannet. Vi hoppet i båten, og etter å ha kjørt langt nok ut til at lyset forsvant bak oss, begynte vi å se lyset i vannet. En masse fisker fulgte oss på veien, og lagde lange strimler av lys i vannet. Ingen av oss hadde sett noe lignende før. 

Et stykke ute i vannet spurte “kapteinen” hvem som ville bade, og informerte samtidig om at vi nå befant oss på 5 meters dybde. Det skremte flere av oss fra å kaste klærne, inkludert undertegnede, men de tøffeste 5-6 hoppet likevel i det. “Se, vi er engler!” hørte vi fra vannet, samtidig som jentene laget store bevegelser, som vannet besvarte med lys. Det var sinnsykt kult å se på! Dessverre var det ikke mulig å ta bilder av fenomenet – uansett hvor godt kamera vi prøvde med. Her er likevel noen bilder (som ikke helt beskriver opplevelsen): 

image

image

image

image

Sunniva
ex.phil/ex.fac
Mexico

Båttur til Nusa Lembongan

Denne uken på Bali med ex.phil har vært fylt med mye lesing og (selvfølgelig) nye spennende opplevelser! :) Hodet mitt er fylt med filosofer, metaetikk og spørsmål om livet på jorda. Å lese om de forskjellige filosofene og ideene deres er ikke spesielt vanskelig – det vanskelige er å plassere alle ideene i de rette hodene. – og holde oversikten i mitt eget hode. Fredagen hadde vi prøveeksamen/“midterm test” i ex.phil og jeg må si lesingen ga resultater – bedre enn forventet :) Dette gir bare motivasjon til å lese videre mot eksamen som dukker opp om ikke alt for lenge. 

Det var en utrolig god følelse å være ferdig med prøven på fredag, for så å gjøre oss klar 07.00 neste dag for båttur til Lembongan. En utrolig flott tur i flotte omgivelser! Her var det muligheter for snorkling, banana boat og litt titting på lokale begivenheter. Blant annet besøkte vi et gammelt “undergangshus” bygd av en mann i 70-årene, som ble brukt til meditasjon. Han rakk å bo der i hele 8 år før han døde. Ganske tøft gjort! Vi fikk også en liten tur til utkanten for å se hvor de planet og tørket sjøgress. tillegg kan banana boat også krysses av fra min bucketliste :) Søndagen hadde vi besøk fra barnehjemmene GOstudy samarbeider med, og det var også en utrolig koselig dag. Jeg har en del bilder av dette så de kommer ut i neste innlegg. Er ikke verdens letteste nett jeg samarbeider med heller, men det får gå seg til. Her kommer bildedryss fra Lembongan:

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

– Björk
Ex.phil/Ex.fac Bali

Livet i Manly, Sydney!

Hei, alle sammen!

Nå er på tide at vi fra Idrett 1 Sydney poster et innlegg. Det har tatt litt tid før vi kunne blogge da internettet i Australia generelt er ganske dårlig. Til nå har vi surfet og spilt volleyball som en del av pensumet, og hatt det veldig festlige med anatomi og de latinske ordene. Vi kan vel begynne å fortelle litt om oss selv. Jeg heter Blerina, og sammen med Martin skal jeg blogge om hverdagen i Manly, Sydney. Jeg er 18 år og kommer fra byen ved Rondane, Otta. Martin er 22 år gammle og kommer fra Tau, som ligger utenfor Stavanger. Grunnen til valget falt på GoStudy Sydney var fordi det virket som et spennende og morsomt studie. 

Nok om oss. Vi har nå vært her i ca. 3 uker, og stortrives i Manly. Første uken vi kom hadde vi noe som heter O-Week på ICMS, der det var mange forskjellige aktiviteter. Her fikk vi muligheten til å bli bedre kjent med våre norske medstudenter, men også andre studenter som går på ICMS. Vi har også blant annet vært på Mojo Surfcamp, der vi fikk smake på livet som ekte australske surfere. Vi har også vært i Sydney, der vi fikk se selve varemerke til Australia, nemlig Operahuset. Sydney ligger kun en kort ferge fra Manly, så det blir mange turer dit. 

Dette er et bilde fra Mojo Surfcamp, og her kan dere blant annet se hvor flott Australia er. 

Operahuset!

Dafina, Stine og meg med Harbourbridge i bakgrunn. 

Dafina og Stine i Sydney sentrum.

Meg og Malin på ferga!

Manly Beach, som ligger ca. 3 min gåavstand fra der vi bor. 

Blerina & Martin
Idrett 1, Sydney

Ut av byen og inn i bushen!

Ukas høydepunkt har vært å kommet seg ut av Manly by og opplevd villmarka litt. Vi har nemlig vært på Blue-Mountain tur og sett hvordan det er til skogs her i Australia.  De har ikke ”skog” i Australia da, men ”bush”. Vi gikk på to turer, en for å se på ”de tre søstrene” i fjellene som heter ”Blue Mountain” (fjellene ser litt blå ut, derav navnet) og en tur for å se et fossefall. Vi gikk samme rute som Aboriginerne som var de første som var her i Australia, blir også kalt ”First Australians”. Vi fikk se de berømte søstrene, samt. Gått en tung tur opp de bratte trappene for å komme tilbake. Fikk kjent på en ordentlig søndagstur, ikke ulik søndagsrutinen hjemme. Jeg føler meg ikke særlig stor når man er ute i en jungel lignende skog med fjellsider og bratte klipper. Australia er så mye mer enn man skulle tro. Vi har jo bare vært i Manly og Sydney og ikke vært særlig mange andre plasser i løpet av våre tre første uker her, så dette var bra! Fornøyd med at vi fikk se flere sider av ”Down under” enn bare det avslappende surfe bylivet. 

På vei hjem var vi også innom ”Fetherdale wildlife park” hvor vi fikk muligheten til å ta selfie med Koala! Vi fikk dessverre ikke holde den (livslang drøm), men fikk et par kule bilder av disse helskjønne skapningene. Jeg fikk også matet kenguru og hilst på en del andre eksotiske dyr. Det var en kjempe fin avsluting på dagen. Vi var på utflukt i ca. 11 timer, så ganske kjørt når vi kom hjem. Alt i alt en velykket utflukt og dag her i Australia. 

De berømte tre søstre! 

Fin søndagstur! Her foran søstrene med Nora

Hvis man roper blir det et ekko som høres til andre siden av “The valley”. Gruppa roper et spesielt australsk rop :) 

Et typisk klippeheng de første Australierne gjemte seg under på sin ferd gjennom fjellene. 

Crying Rock! 

Dette var det vi fant av vann ute i bushen!

Brøkdel av dyrelivet i Australia! Ikke hver dag man får ta selfies med dem ;) 

Embla
Sydney, Ex.Phil/Ex.Fac 

Vi elsker Australia!

Wow, som tiden flyr! Allerede har vi oppholdt oss her i Sydney i snart 3 fantastiske uker, derav er det vel på tide med et innlegg fra oss som studerer «Anglophone Culture and Communication» også. Manly byr på fantastiske omgivelser og et pulserende liv, vakre strender og kakaduer og andre dyrearter et øye åpner seg litt ekstra for. Det gjør at det ikke akkurat er Internett som opptar oss mest, men endelig skal jeg få presentert meg selv og hva denne gjengen driver med her nede.

Jeg heter Cecilie og kommer fra Trondheim. Som den 19-årige jenta jeg er, har jeg utviklet en kjærlighet for det å se verden, utvide perspektiv og samtidig utvikle meg selv så godt jeg klarer. Derfor ønsket jeg å bruke ett år etter endt VGS på å være oppdagelsessøkende. Vi har også en nokså hardtarbeidene skole her, hvor vi får utvidet kunnskap innenfor australsk kultur og historie. Vi har et spennende fag hvor vi også lærer om det store empire England var, hvordan identiteten formes i et land og senere vil vi lære enda mer om litteratur. I tillegg hadde jeg mine ønsker om å utvide engelskforståelsen, derfor er jeg fornøyd med at undervisningen går på engelsk her nede. Den styres av ei blid og engasjert dame fra York i England. Ellers er vi en liten klasse på 12, men da er det ekstra koselig hvor tett vi kommer på hverandre.

3 uker har forsvunnet med vinden, og studiene er vi godt igang med. Selv om vi til nå allerede har levert en oppgave på 4000 ord og samtidig fikk en ny oppgave rett etter denne, er det helt utrolig hva vi opplever her! Det er null problem å kombinere skole med hva Manly kan tilby oss. Til nå har vi blant annet hatt O-week, hvor det ble arrangert fester slik at vi alle kunne bli bedre kjent. Vi har også sett Operahuset, gått rundt i fine gater i Sydney, lugget langflat på stranda, hvor vi har måpet over fantastiske surfe-prestasjoner. Jeg har enda ikke fått prøvd meg på surfing, men den kommende helga byr på en helg fylt med bare surfing. Videre velger jeg å la bildene styre, for opplevelsene er i mangfold.  

imageHer om dagen tok jeg det obligatoriske bildet ved ICMS-skiltet. Her ser dere også den typiske versjonen av kleskoden vi må følge. Jeg synes det er prikken over i-en med en slik uniform, passer perfekt med resten av skolens gamle omgivelser – for faktisk er skolen bygget på 1800-tallet. I tillegg ser skolen ut som et slott, nesten som om vi går på Galtvort! 

image

image

image

Her er (nesten) hele den fine klassen min. :-)

imageHerlige og fine jenter opplever fantastiske Manly! 

image

image

imageDet er også så mange fantastiske hus her. Jeg klarer ikke engang å velge hvor jeg skal kunne hvile øyet… 

image

imageSola skinner i Manly! Her går vi hjem fra Sjømannskirka, som var utrolig gøy å besøke. Bildene fra Sjømannskirka finner dere i et annet innlegg her inne. 

image

Vi besøkte også storbyen Sydney! Herlighet så gøy det var. En stor gjeng dro nedover, og det var ikke verken mangel på humør eller shopping!

imageGjengen klar for Icebreaker Tonight party! Dette var utrolig moro. 

Vi skrives snart! :)

Cecilie
Sydney/ Engelsk 
#Sydney

Første rapport fra Pipa – Brasil!

Hei alle sammen!

Det tok sin tid før jeg fikk snekra sammen første innlegg fra oss her i Brasil, men nå kommer det! Internettet er mildt sagt ikke noe og skryte av, noe som er bra, for da er vi alltid ute og gjør ett eller annet! Allikevel burde jeg kanskje presentere meg selv, da det er jeg som blir å holde dere oppdatert på hva i driver med og hvordan det er og studere ex.phil/ex.fac her i nydelige Pipa. Jeg heter Ida Birgitte, er straks 19 år og er fra Nord-Norge. Jeg valgte å studere litt i Brasil fordi jeg ikke visste helt  hva jeg skulle gjøre da jeg var ferdig med videregående og fordi jeg synes Brasil er et fantastisk land. Jeg var selv på utveksling her da jeg gikk andre året på videregående og det gav virkelig mersmak.

Nok om meg, vi har snart vært her i 3 uker (allerede!!!), og vi har kommet godt i gang med studiene. Dette semesteret er vi bare 7 studenter, og bare jenter! Tenkte først at det kom til å bli litt kjedelig med så få, men vi har fått gjort kjempemye gøy på denne korte tiden, og ikke minst spist kjempe mye god mat! Og litt mat som ikke var fullt så god..  

Første dagen etter ankomst fikk vi en liten omvisning av læreren vår, Ole Johan. Vi gikk blant annet til Praia do Amor (ryktene sier at dette skal være en av Brasils vakreste strender!) og vi fikk se hvor treningssenteret var. Etter det var det rett tilbake på hotellet for å sove vekk jetlaggen som noen hadde pådratt oss etter den lange reisen. 
imageObligatorisk bilde ved Praia do amor, eller KjærlighetsstrandaimageSurfing er også noe det fleste av oss har fått opp øynene for! Surfing og muay-thai. image

En del av “velkomstpakken” var en tur med beach buggy på strendene og sandynene i Natal. En fantastisk tur, til tross for at noen av oss satt igjen med litt blåmerker og onde ledd etter sjåførens akrobatiske stunts.

image

image

image

Det var det jeg rakk og laste opp for denne gang! Nå har helgen kommet, og da forsvinner internettet. Så god helg! Bom final da semana!

Ida 
Ex.phil/ex.fac, Brasil

«At least it’s not a hurricane»

De siste dagene her i Puerto har gått mye til skolearbeid og lesning. Vi merker at intensiteten i studiet tar seg opp, og en syk lærer har ført til økt innsats fra studentene. Som nevnt tidligere, har vi et stort pensum å komme gjennom, og vår første eksamen er 17. oktober. En uke før har vi prøveeksamen, så da burde stoffet allerede være godt innarbeidet. Derfor blir strandturene våre ofte akkompagnert av studier, selv om det er en utfordring å beholde konsentrasjonen når sola steker og svetten renner. Vi skjønner nok snart at vi leser for å virkelig kjenne stoffet, og ikke bare for å unngå dårlig samvittighet til forelesningene. 

Mandag formiddag dro en hel gjeng opp til sentrum for å sjekke ut shoppingmulighetene på et marked. Priviligert som vi er, føles det allerede som om vi har altfor lite klær å velge mellom. Mercado Benito Juárez bød likevel ikke på så mye vi ikke allerede har sett langs strandpromenaden. Det som vakte sterktest kjøpelyst, var tre hundevalper som var til salgs. Men vi fikk i det minste kjenne på noen sterke meksikanske dufter, og sett mer av lokalbefolkningen.

image
Elisabeth på Mercado Benito Juárez

Nå har vi også fått kjenne på kroppen at klimaet i Mexico er temmelig annerledes enn vi er vant til. På vei hjem fra byen tirsdag ettermiddag, satt himmelen i gang med en voldsom buldring, og regnet pøste ned. Løpeturen fra taxien til hotellrommet ble mildt sagt en våt affære.

image

Da jeg kom inn på rommet, ble jeg møtt av en vettskremt romkamerat, som ihvertfall ikke hadde hatt det hyggelig alene. Strømmen gikk stadig, og rommet ristet nesten av det voldsomme tordenværet. Søken på beroligelse fra vårt nye meksikanske bekjentskap var heller ikke særlig effektivt:«It might get worse, from what I’m reading it will turn into a tropical cyclone. Hey, at least it’s not a hurricane». Uværet gikk heldigvis over, og vi har ikke sett mye til det siden. Noen timer med lyn og torden er uansett å foretrekke fremfor snøen som har lagt seg hjemme i Norge. 

Sunniva
ex.phil/ex.fac
Mexico

Vi lever og lærer

Her kommer omsider første livstegn fra PT-gjengen på Manly utenfor Sydney! Det er nemlig sånn at disse to første ukene både har rast forbi og vært ufattelig lange på samme tid. Vi har lært hverandre å kjenne, allerede knyttet sterke og nye vennskapsbånd på tvers av bakgrunn og erfaring. Dessuten har vi trent, lest og lært. Masse.

Her er hele klassen samlet utenfor CF North Head

Som første Crossfit-kull her utenfor fantastiske Sydney, merker vi at vi på noen områder er litt forsøkskaniner. Men endring av timeplan og andre organisatoriske utfordringer har lite å si i det store og hele, for vi har virkelig fått merke hvordan det er å være tett på de som har stålkontroll på det de driver med. Jeg snakker både om koordinatorer og trenere når jeg sier at vi har dyktige mennesker rundt oss som legger til rette for at vi skal ha det best mulig. Trenerne ved CrossFit North Head er virkelig i en klasse for seg selv – flinkere og mer inkluderende gjeng skal man lete lenge etter!

Med sparkesykkel og longboard utenfor skolen

Teknikktrening i boxen, Helene, Oeyvind og Veronica

Morgenjogg + morgen-WOD = god stemning, synes Marit, Kine og Ingrid Marie

Ellers bor vi i greie leiligheter omtrent tjue meter fra Manly beach. Herfra blir vi enten kjørt i minibuss, eller vi går, skater eller sparker (!) oss opp til ICMS, som er den Galtvort-lignende “borgen” på North Head – høyden over Manly. Selv om vi går i blå Sport-piqueter i stedet for business attire som resten av skolen, så vil jeg våge å påstå at vi føler oss hjemme der oppe (får evt. moderere meg selv her senere hvis noen medstudenter har innvendinger).

Nice shirts, mate?

Om morgenen har vi gjerne økter langs stranda, eller vi tar turen opp til CrossFit-boxen nesten hver dag. Noen av studentene har også meldt seg inn i et standard gym like ved der vi bor, noen spiller fotball på skolen, og noen har oppdaget bikram yoga (ja, sånn i badstu). Fysisk aktivitet er gøy, folkens!

Det er utholdenhetsdager paa CF North Head naa

Ja, så var det meg da, som har vært så heldig å få bloggansvaret på vegne av PT. Jeg heter Charlotte og er en 23 år gammel journalist som de siste årene har bodd i Bergen. Jeg studerer altså PT Crossfit som en forlengelse av ønsket om å ha helse og trening som mitt fagfelt. Jeg lover å holde dere oppdatert som best mulig disse tre månedene (Australia har Internett på nivå med Norge anno 1999) :-) @charlottemsk

Analyse av jerk via appen MoveRX, som treneren vaar Andrew Berridge har utviklet

Et lite stykke hjemme

Har besøkt den norske sjømannskirke i dag. Vi fikk servert grøt, vafler, saft og kaffe. Det var veldig koselig og de jeg snakket med syntes det var herlig med litt norsk mat for en gangs skyld. Jeg kunne dessverre ikke spise noe av dette, ettersom jeg er laktoseintolerant. På tross av dette var lukten nok til å kjenne på den følelsen av å være litt nærmere hjemme. Vi har bare vært borte i et par uker, men begynner vel å kjenne litt på det allerede. Ikke misforstå, det er flott her og vi lever livet fult ut! Godt miljø, god skole/campus, sosialt og ikke minst fantastiske mennesker. Australia er på andre siden av jorden, så er vel naturlig å kjenne litt på den følelsen av å være langt borte fra alt det trygge. Personlig tror jeg det var både sunt og positivt at jeg tok steget og forlot komfortsonen i Norge. Jeg synes det supert å ha en plass man kan gå til for å føle seg litt mer hjemme, med tanke på hvor langt unna hjemme egentlig her. Kirken tilbydde også diverse norske varer, alt fra pålegg til godteri. Fikk kjøpt litt god gammeldags knekkebrød! (Selv om sjokoladen var det som fristet mest…) På vei tilbake gikk vi en utrolig fin vei langs havet. Blir så fasinert over landskapet her, aldri sett noe lignende. Turen til kirken var et fint avbrekk for en ellers hektisk skoleuke. Nå er det på tide å sette seg ned å jobbe med filosofien, Kant er ingen enkel mann og forstå seg på. 

imageGrøt og søte jenter! 

imageHver lørdag lager den norske sjømannskirke grøt og vafler! 

imageEirin smiler hver gang jeg ser henne! så herlig! 

imageJentene på tur hjem fra kirken! 

imageSjekk ut landskapet! 

imageNyter at sommeren kommer og sola skinner! 

imageEr faktisk pingviner her! Denne advarselen finner du ikke på veiene i Norge

Embla
Sydney, Ex.Phil/Ex.Fac

Dagene går som

Forventet? Ikke forventet? Jeg vet ikke hva folk forventet, men jeg tror jeg forventet mer av mine medelever. Jeg regnet med at folk kom til å være mer ivrige på å finne på ting. På å oppleve hva Bali har å by på. Alt må drøyes til neste måned fordi vi har vår første hektiske og vanskeligste eksamen 10 Oktober. Og jeg forstår det godt. Første oppgaven skal leveres til fredag og må bestås for å gå opp til eksamen. Og det er ikke bare å gjøre den. Vi har vært her nesten tre uker og har lært masse, mildt sagt. Vi har også fått to nye lærere. Og jeg vil absolutt påstå at de to lærerne vi hadde de to forrige ukene har blitt mine mentorer. Noen jeg virkelig ser opp til når det kommer til PT faget. Erlend og Håvard. De har lært meg mye mer enn jeg noen gang trodde jeg kom til å lære på to uker. Og jeg er utrolig glad for at jeg har muligheten til å fortsette å stille dem spørsmål selv om de har reist hjem til livet sitt i Norge. Jeg forstår dem godt i forhold til at de har livet sitt der at de er glade for å være hjemme igjen, men vi som elever skulle gjerne hatt dem her. Til tross for at vi har fått nye lærere som er greie (hvor flinke de er vet vi ikke helt, litt tidlig å si fortsatt)

Jeg vet at flere av oss ikke blogger fult så ofte. Og det er rett og slett fordi tiden strekker ikke helt til. Spesielt for oss i Bali vet jeg at både PT og idrett har det ganske hektisk. Oppgave skal leveres til fredag, må bestås og eksamens lesing med tanke på hvor mye som skal læres. Noen av oss sliter fortsatt med ledd eller muskel navn. Og allikevel har vi egentlig ikke tid til å lære det heller fordi hver dag skal noe nytt læres. Hver dag kommer det masse ny informasjon som vi må lære oss. Og ingen av oss vet hvor mye som må læres eller konkret hva vi må vite for å kun bestå. Selvsagt, jeg ønsker jo bedre enn bare bestått. Men å ikke vite konkret hva som må til for bestått gjør det litt vanskeligere for meg i hvert fall. Med konsentrasjons vansker og å tilegne seg kunnskap vansker så må jeg først få det inn med t-skje så kan jeg fortsette mer komplisert. Det klarte jeg med disse lærerne (til en viss grad) Sliter litt med enkelte ledd og enkelte muskler fortsatt, men innen eksamen kan jeg love dere (og i hvert fall meg selv). Jeg kan navnene! Jeg skal kunne dem!

Så disse dagene går opprinnelig i det samme som de ville gjort hjemme, i hvert fall for meg. Undervisning, slappe av, mat, være blant andre folk, gjøre oppgaver, lese litt og sove. Selvsagt, dette er bare hverdagene. Helgene er en helt annen diskusjon. For meg er den veldig annerledes de andre her. Sist nå i helgen hadde de toga party. Og for meg som ikke liker verken alkohol eller fester. Så var jeg med å holdt enkelte med selskap mens de gjorde seg klare. Hjalp til med enkelte småting. Tok noen få bilder (ikke med egen telefon uheldigvis). Så mens de andre var ved bassengen, drakk og koste seg slik de liker i helgene så satt jeg på rommet og leste. Ja, jeg har fått reaksjonen mange ganger på «er ikke det kjedelig?» Ikke for meg. Jeg er her for å studere og få en opplevlse og utdannelse. Ikke for å feste. Men denne helgen ser jeg frem til. De fleste skal ut på tur (jeg valgte å ikke dra – fordi jeg føler for å slappe av denne helgen. Skal tross alt ta dykker sertifikatet snart så må begynne å lese på den også. Og på søndag skal vi få besøk av 3 forskjellige barnehjem herfra. Alt fra 3 – 18 åringer. Ca 130 stykker får vi besøk av. Da skal vi arrangere forskjellige aktiviteter. Så skal jeg og en som heter Rune kle oss ut som pirater blant annet. «I was born a pirate!» Dette ser vi absolutt frem til!

Helt til slutt må jeg slenge med noen bilder av hotellet. Det har dere tross alt ikke fått enda ^^

Ann-Christin

PT

Bali