Diverse – Side 85 – Studentbloggen

8. november 2013

Snart eksamen, men ikke ennu!

Idag er det akkurat tre uker til vi er hjemme. Dette er både en glad og en trist tanke.
Vi har nå vært her på Bali i to måneder og jeg vil påstå at disse to månedene har gått fort forbi. På noen måter. Jeg stortrives med de nye vennene mine her, vi bor så nært oppi hverandre at jeg vil kalle oss en familie, sort of. Det samholdet og den nærheta som vi har her skal veldig vanskelig gjenskapes andre plasser!
På den andre siden så er jeg en av dem som lengter hjem, så når det gjelder det så har tiden gått sakte. Tid er relativt :)

Men nå som eksamen nærmer seg så har vi ikke tid til å tenke på hjemlengsel. Det er lesing på høyt nivå! Eller.. En av de mange tingene som jeg virkelig liker med opplegget her på Bali er det at vi går gjennom hele pensumet i timene så hvis man bare klarer å følge med der og delta litt aktivt så skal det gå bra. Du burde såklart lese på egenhånd, repetere det dere har gått gjennom og gjøre oppgavene. Oppgavene vi fikk tror jeg reddet meg mest! Jeg er en sånn person som liker å gjøre oppgaver / lekser da, det er der jeg lærer mest. Mens andre igjen lærer på andre måter. Vi er alle forskjellige. Heldivis.

For dere som er redd for at siste måneden her på Bali går bort i “bare” studier, så let me put your mind at ease =)
Vi har den forrige helga hatt Norway Day, en dag der alle de norske skolene samler seg for å konkurrere mot hverandre. Og for å styrke samholdet, bli bedre kjent med hverandre, bla bla bla ;) Det gjelds å vinne mest mulig grener! Vi tok da såklart hjem medaljene i de kuleste grenene. Det var Viking Games og Triathlon. For Gostudy har de tøffeste, sterkeste, smarteste, beste, kuleste og mest muskuløse elevene som finnes her på Bali! Nei, i verden. Universet!!
Norway Day ja.
Det er kamper i Fotball, Volleyball, Sumobryting, Crossfit, Viking Games, Triathlon og Cheerleading.
Men sånn utenom all slåssinga på banen så er det ei helg med sosialisering mellom oss studenter på Bali. Med gallamiddag, takketaler på scenen, mannfolk i dress og kvinnfolk i kjoler. Et meget pent syn. Jeg har desverre bare dette ene bildet derifra, men til gjengjeld er det et veldig bra motiv!

Nå vil jeg mest bare snakke om den siste tida her på Bali. Spesielt hva vi har opplevd på skolen.
Vi har hatt Simon Hammonds de to siste ukene. Både som lærer, PT, instruktør og pådriver.
Han kom inn rett etter studieuken/høstferien og tok oss med storm! Det var intensiv trening (for mange av oss) fra dag en. Med maxpulstest, intervall trening på stranda både morgen og kveld (ikke samme dag altså) intervall på gressbane en hel time med forskjellige tider.. Vi hadde Bootcamp. Det var ute i en sal, kokken var fem på dagen. Jeg personlig ante fred og ingen fare, tenkte at dette kan da ikke være så tungt, jeg har jo tross alt gått på Crossfit i et halvt år, tøff viking som jeg er!
Møtte opp med det sedvanlige smilet rundt munnen, positiv og fit for fight.
De første tre minuttene gikk kjempebra. Det var lett jogging rundt i salen, med diverse oppvarmingsenheter. Så. Så kom kampen.
Det begynte med spurt, fem runder. Så kom tre ganger tre runder med 30 sekunders jobb på hver. Høres ikke tungt ut, sant? Wrong! Vi var gjennomsvetta etter den andre runden. Vi kunne vri tskjortene våre, det så ut som om vi hadde vært ute å danset i regnet.
But I loved it! Det minnet meg om Crossfit som jeg savner.
Siste runde etter siste spurten.. Vi trodde vi var ferdig. Det føltes ut som at vi var ferdig. Men nei, sånn fungerer det ikke! Det var ti runder med egen kroppsvekt i knebøy. Først skulle du ta ti mens din partner satt i nitti graders vinkel mot veggen (høres ikke tungt ut, sant? Hahaha, how wrong I was!) så skulle din partner ta ti mens du satt mot veggen. Så var det din tur, ni knebøy. Kom til åtte så så jeg stjerner. Syv så begynte jeg ufrivillig å stønne høyt hver gang jeg måtte ned mot veggen. De fem siste husker jeg ikke engang, enten kom jeg gjennom det med rein viljestyrke ellers så tror jeg Ruth sparket meg opp hver gang.
Jeg kan fortelle dere at vi var ødelagt på slutten. But a good sort of broken =)
Mens vi lå på gulvet å heiv etter pusten så kom det inn noen som skulle spille tennis. Tror du ikke de slo på aircondition anlegget som vi ikke ante fantes der inne… Vil ikke tenke på det, kjenner bitterheten komme tilbake!!

På skolen har vi lært om intensitetssoner, ernæring og kosthold, treningsplanlegging, kostholdstilskudd, ergogene stoffer, og så videre. Smash har effektivt blitt ødelagt for evig og alltid (det kom noen tårer der ja) kostholdstilskudd er bortkasta penger, kalorier er ikke bare kalorier, restitusjon og søvn er mere viktig enn jeg ante. Motivasjon og egen initiativ, at det er forskjell på hypertrofitrening og plyometrisk trening.

Så jeg føler meg, om ikke helt klar for at eksamen skal være idag, så kjenner jeg at jeg er på god vei mot målet!

Her er to bilder av meg, som den selfdeclared ego…… jeg er ;)

Det er sjelden du ser meg uten at jeg flekser ;)

6. november 2013

Melbourne Cup Day

Hello!

Igår var det Melbourne Cup Day i Australia, som er et hesteløp som varer i 3 minutter, som alle over hele Australia pynter seg veldig til, vedder på hester og drikker champagne fra tidelig dag. Vi på ICMS var også så heldige å få oppleve denne eventen, hvor vi var invitert til veddeløpsfest i Bassment, på dagtid. Vi sluttet derfor på skolen kl. 14 slik at vi kunne løpe opp å kle oss i kjoler og hatt, før vi skulle ned å vedde og feste dagen lang.

Det var også en konkurranse om beste antrekk – både for gutter og jenter. Det er visst veldig viktig å ha det fineste hodeplagget akkurat på denne eventen, som også var tydelig når vi så på klipp fra veddeløpsområdet og rundt omkring i Manly resten av dagen.

Veddet gjorde vi også, for å fult få oppleve hesteløpets ånd, og det var virkelig jubel og heiing når startskuddet gikk – gjennom hele løpet de korte 3.20 minuttene det varte.

Ane var så heldig å hadde fått lodd på vinnerhesten, og vant seg derfor litt drikkepenger til resten av dagen!

Det var en morsom opplevelse, og spesielt som et avbrekk fra skole midt på dagen. Ellers står det fortiden mye på lesing av Ex.fac fortiden – vi har kun noen få uker igjen her nede nå, og det begynner å merkes. Vi har mye vi vil gjøre før tiden for å dra hjem kommer, men vi har også en del skolearbeid som må fokuseres på ettersom våre to siste eksamner ikke er langt unna.

På fredag blir det arrangert Russefest på skolen – det blir kjempe kult! Nå får vi vist de andre internasjonale elevene hva vi nordmenn er godt for, og hvordan vi feirer når studietiden nærmer seg en slutt.

Anna,

Ex.phil/Ex.fac i Sydney.

5. november 2013

Flerkulturell forståelse fra topp til tå!

La oss begynne med begynnelsen eller hva? Men siden jeg ligger veldig langt bak med oppdatering, vil jeg fortelle litt kort om alle “hoved hendelsene” og et innlegg om mitt personlige forhold her på Bali, i forhold til venner, hjemlengsel og tilpassingen av alt sammen.

Min klasse består totalt av 7 herlige jenter, og sammen har vi vært så heldig at vi har virkelig fått lov å oppleve Bali fra en annen vinkel enn en “Nordmann i utlandet”. Vi var alle kommet hit med samme tanken; “Jeg aner ikke hva jeg vil gjøre videre, jeg ville oppleve noe nytt og spennende, lei av Norge -> Bali :)"

Her har vi da altså klassen på utflykt: (f.v. Mari, Kine, Marte,Marie, Meg, Alette, så har vi da Michelle som mangler fordi hun Quote: liker å være på andre siden av kamera. (Men jeg har mer enn nok av sjarmerende bilder :))

Dette bildet er fra den første utflykten vår til et tempel i Uluwatu, som ligger på toppen av en klippe ut mot sjøen. Det var en sykt stilig tur, hvor vi gikk gjennom en slags park fylt med aper før vi kom fram til tempelet, som uheldigvis var stengt, men vi fikk tatt masse fine bilder. å fikk vi se en sånn "tribal dans” som de også hadde her, det var sinnsykt tøft, og sikkert nærmere 700 tilskuere fra hele verden var kommer for å se på “The dance of fire"

Den samme helgen var det også arrangert av Gostudy en valgfri tur for dem som ville på campus, å dra på tree top challange etterfulgt av et "vann tempel”. Dette var utrolig gøy, Gostudy har nemlig delt hele skolen opp i 4 lag uavhengig av studie og vi har en konkurranse om å samle mest poeng i løpet av semesteret, og det synes hvertfall jeg er et veldig bra initiativ for å bli kjent med de andre linjene og slik også.

Team Yellow!

Pura Danau Beraton ( Water tempel)

Vi på flerkulturell har også en ordning at vi får nye lærerer hver måned slik at vi skal få inn ulike forelesnings metoder, så vi har i løpet av semesteret 4 ulike lærere. Elisabeth i kulturforståelse generelt og i praksis, Øyvind og Hans i menneskerettigheter, globalisering og kommunikasjon (to herlige menn med så mye kunnskap og egenerfaringer å snakke fra), og tilslutt Audun i verdensreligioner (nettopp fått han, men han virker veldig flink i det han snakker om). Den første måneden var da vi gjorde det meste av utflukter, da hadde vi Elisabeth, som var helt herlig og sammen med henne skulle vi studere den balinesiske kulturen. Hun har vært helt fantastisk på å ta oss med ut på utflukter slik at vi virkelig fikk se og oppleve det vi lærte om. Vi dreiv med feltarbeid, besøket tempel, hadde opplæring av å lage offergaver, intervjuet balinesere, så gamle byer, vi fikk til og med dra hjem til en Balian (medisinmann/healer).

Feltarbeid: Marie snakker med balineser om offergavene

Denpasar Market

Mokey forest, meg og Michelle

Denpasar kveldsmarked

Hele gjengen i Ubud på vei til å spise på organisk restautant blant risåkere

F.V (øverst), Alette, Mari, (nederst) Kine, Michelle

Indonesisk 20 retters med hele klassen og vår kjære Elisabeth i Nusa Dua

På besøk hos balian, oppkledd balistyle

Michelle fikk en ubehagelig healing opplevelse

Opplæring i å lage offergaver

Flerkulturell forståelse er et helt fantastisk fag og det er da du virkelig får oppleve det du skal lære om, vi har fått være så heldig å se og møte så mange spennende steder og mennesker og jeg kan bare ikke si nok hvor glad jeg er for at jeg valgte dette kurset. Lærerne våre kan virkelig snakke av erfaring når de har timer med oss og det er aldri noen spørsmål som er for dum til å stille. i tillegg så er jeg blitt så utrolig glad i klassen min også, fordi vi gjør så mye ilag har vi blitt en veldig sammensveiset gjeng og vi har det bare kjempe kjekt sammen. Det er nesten en skandale at dette kurset holder på å bli lagt ned, for det er rett og slett helt fantastisk, det er bare ikke så mange som vet om det. Og det trengs å vites om, fordi dette er virkelig noe som jeg tror hadde blitt et kjempe populært fag om folk fikk vite hvor bra, lærer- og opplevelsesrikt det er. og man får definitivt bruk for det videre!

Håper det var en litt bedre innsikt i våre mange opplevelser her på Bali. Livet her er bare kjempe fint, og takket være dette faget er det første gang på lenge at jeg faktisk gleder meg til skolen om morningen. Høres kanskje teit ut, men ja! Det er rett og slett så bra :D

Sampai jumpa lagi!
Rebecca
Flerkulturell forståelse.

5. november 2013

Bedre sent enn aldri!

Heisann!

Da var det en ny blogger fra Gostudy, Bali som er klar for å fortelle!
Mitt navn er Rebecca, og jeg er en av de 7 utrolig heldige elevene på Bali som fikk studere flerkulturell forståelse. Dette er nok et veldig ukjent fag for de fleste og det er nettopp derfor jeg syntes det var høyst nødvendig at det ble mer kjent, før semesteret var over. Dette er nemlig et helt fantastisk fag og jeg kan ikke engang begynne å fortelle hvor glad jeg er for at jeg valgte det. I dette innlegget tenkte jeg bare å fortelle kort om meg selv, så blir det neste innlegget ganske så stort (eller delt opp i flere) for å fortelle om alt vi har gjort så langt, forhåpentligvis kan jeg klare å få flere til å bli interessert i dette faget, for det er bare helt sykt bra, og det ligger i fare for å bli kuttet ut pga for få søkere, men hadde bare folk visst hvor bra det var så tror jeg maaaange flere hadde søkt! Dette kommer jeg tilbake til ;)

Jeg er da altså Rebecca, 19 år fra Bergen. Jeg gikk på Fyllingsdalen vgs, drama linjen og fikk fullført studiekompetansen der( er det sånn man sier det? :S) Jeg valgte å studere på Bali, fordi jeg ante ikke hva jeg skulle finne på etter vgs og har alltid hatt en lysten “reisefot”, så da syntes jeg dette virket veldig spennende. I tillegg så tenkte jeg at kulturforståelse får man jo bruk for uansett hva man velger å gjøre videre! Jeg kommer til å fortelle en del om klassen min hovedsakelig, og våre utflukter og slik, + generelt om min tid her på Bali. Jeg vet at jeg begynner sent, men ja, flerkulturell forståelse er awesome og bedre sent enn aldri!

Jepp, det et meg med en ape på hode :))

Sampai jumpa lagi! (Until next time)
Rebecca
Flerkulturell forståelse, Bali

4. november 2013

Studyweek: Vanuatu

Heisann!

Da var det på tide å skrive om siste og største del av ferieuka. Etter vi hadde vært i Cairns fra fredag til søndag, sto vi opp midt på natta for å ta flyet videre til Vanuatu. Vanuatu er et land og en øygruppe som ligger omtrent midt mellom Australia og Fiji og består av 83 forskjellige små øyer. Per dags dato bor det så mye som 220 000 mennesker tilsammen i hele landet, men vi jentene bodde på et apartmentshotell i hovedstaden Port Vila, som ligger på øyen Efate. Stedet var ikke helt som vi hadde sett for oss, men med tanke på at værvarselet var utrolig dårlig på forhånd, fikk vi en positiv opplevelse allikevel, med varmt vær og sol hver eneste dag.

På vei fra flyplassen fikk vi sett hvordan de aller fattigste i landet levde; stråhytter, grillet mat på bål, falleferdige bygninger and so on… De levde rett og slett veldig primitivt, og det var som å se de fattige strøkene i Afrika (som jeg selv kun har sett på bilder og TV). Jeg synes det var veldig interessant å få se hvordan de levde og hva de levde av, og selv om vi ikke var innom noen spesielle fattige steder, fikk jeg uansett tenkt over hvor mye jeg faktisk har, og hvor mye mer jeg burde satt pris på det jeg har og ikke bry meg mer om det jeg ikke har og skulle ha hatt.

(Det eneste bildet jeg hadde, dessverre… dette er en av mange vi så gikk langs bilveien sånn som dette. Han var heller ikke en av de som så mest fattig ut, for å ha det sagt)

Den første dagen møtte vi tre andre jenter som også var på Vanuatu denne uken. Vi tenkte først å dra en tur til “the blue lagoon”, men ettersom vi burde bestille en tur og været ikke var på topp, bestemte vi oss for å ta en liten byvandring for å få sett litt av byen vi faktisk bodde i. Det tok ikke lang tid før vandringen var over, byen er nemlig ikke så veldig stor, hehe. Vi fikk sett blant annet et stort lokalt fruktmarked, tusenvis av turistbutikker, noen få andre butikker og that’s it. Ikke mye å skryte av, men det gikk egentlig helt greit. De første dagene var det aldri helt skyfri himmel, men det var utrolig varmt og man ble like brun uansett, og når sola gløttet fram mellom skyene var det nesten for varmt.

Sånn som de bussene på bildet over var det OVERALT. Det er ikke overdrivelse, de var omtrent de eneste transportmidlene de brukte på hele øya. Om man skulle fra et sted til et annet var det ingen problem; man gikk til veien, hoppet inn i en buss og ga sjåføren 150 vatu (ca 6 kroner), sa hvor vi skulle og så kjørte han oss dit. Man man tok taxi kostet det alltid mye mer, og det var veldig vanlig å ta sånne busser her. De fleste var i dårlig stand og veldig stygge, og jeg ville helt klart ikke tatt en slik buss helt alene der, men det gikk jo helt fint når vi var fem stykker sammen hele tiden.

På onsdag hadde vi booket den turen til Blue Lagoon og vi dro dit rundt klokken 9. Selv om det ikke var sol, var det veldig varmt og vi hadde det kjempefint der! Tre av oss prøvde en slags “tarzan-slengdisse”(???) og slang oss ut i vannet – dødsgøy! Der fikk vi også smakt på noen frukter, noen bedre enn andre selvfølgelig, og kokosjuice – ikke fullt så godt. Den ettermiddagen regnet det masse, og det var nok den kjedeligste ettermiddagen i hele ferien!

Linn som leker Tarzan!

Hele gjengen! :)

Torsdag og fredag dro vi til en øy som heter “Hideaway Island”, en 10 minutter kjøretur og 2 minutter fergetur unna Port Vila. Der hadde vi hvit strand, blankt vann, beachbar med iskald drikke og god mat og knallblå himmel hele dagen! Tre av oss lånte snorkleutstyr for å svømme litt utover og se på et undervanns-postkontor, veldig gøy! To veldig vellykkede dager med andre ord :)

Siste dag var nok den varmeste dagen av alle, og vi bestemte oss for å bare være hjemme og ligge ved bassenget hele dagen. Jeg lå vel mest under parasollen den dagen, og tilbragte store deler av tiden i vannet – det var nesten uutholdelig i den varmen, men digg var det!

Vi var forresten ute å spiste middag hver kveld, der vi betalte ca 200kr for mat og drikke, altså ikke så veldig dyrt. Tidlig neste morgen var det klart for avreise, en 3,5 timers flytur som var over på et blunk!

Alt i alt en kjempebra ferie, selv om jeg har det helt fantastisk her i Manly og vil absolutt ikke hjem om en måned…

Maren
Engelsk i Sydney

4. november 2013

Tidenes adrenalinkick!

I går, søndag 3.november, stod jeg og 12 andre fra Gostudy opp like etter soloppgang. Hvorfor? Jo, for å hoppe i FALLSKJERM!

Vi ble hentet kl.6.30 og kjørt med buss i litt over en time utenfor Sydney. Der er nemlig Sydney Skydivers stasjonert. Hyggelige og spøkefulle instruktører ventet på oss for å gi oss en opplevelse jeg med sikkerhet kan si at ingen av oss vil glemme! “Hey girls! You better smile, it may be the last time you will ever get to do that!” sa en av instruktørene til oss, og fikk med den kommentaren flere nervøse lattere i respons.

Vi fikk deretter på oss utstyret; drakt + briller, og ble i et lite fly fraktet 14000 feet (4268 meter) opp i luften. Vi skulle gjøre tandemhopp (enkelthopp krever opplæring og sertifikat), og parvis hoppet folk av flyet. Jeg var den siste som skulle ut av flyet, og det var først da jeg så de andre forsvinne avgårde ut flyet at jeg begynte å kjenne på nervene… Plutselig var det min tur! Vi akte bortover gulvet inne i flyet og ut til kanten: “Are you ready?” spurte instruktøren min, og i det jeg ga et ikke så selvsikkert “Yeees” kastet vi oss ut i en backflip fra 14000 feets høyde! (man kan også hoppe vanlig ut av flyet, dette spør instruktøren deg om)

Vi var i fritt fall i ca 55 sekunder og det minuttet er garantert et av de mest spennende jeg har hatt noensinne! Noen sammenlikner følelsen av å være i fritt fall med å fly, men ettersom du faktisk faller og faller i det minuttet vil jeg heller beskrive det mer som når du blir “droppet” fra et av de høye tårnene på tivoli. Uavhengig av sammenlikning er det i hvert fall en helt utrolig følelse – som definitivt gir deg et adrenalinkick!

Når fallskjermen deretter utløste seg avtok spenningen noe og man kunne slappe mer av og nyte utsikten!

Turen ned gikk alt for fort spør du meg! Heldigvis har jeg den foreviget på både film og bilder – noe som kan bli morsomt å vise til foreldre og besteforeldre, hehe.

Fornøyde jenter som har gjennomført fallskjermhopp!:

Erica Kronheim
Idrett 1, Sydney

1. november 2013

Ferieuke i Puerto

Hola!
Som sagt har jeg vært og besøkt vertsfamilien min i Kansas i ferieuka. Mye av tiden min ble brukt på å besøke gamle kjente steder(Freddy’s, Sonic, Ihop, The Well <3) og overaskende nok mye fotball. Vertsbror er nemlig på varsity soccer team, og vi var på hele tre kamper imens jeg var på besøk!

Forrige gang jeg bodde i Kansas gikk jeg på High School. Nå har vertssøster starter andre året sitt på college, så jeg fikk bo hos henne et par dager og opplevd livet som college-student også! Ellers ble det til mye shopping, mat(!) og andre morsomheter. Gleder meg allerede masse til å dra tilbake på besøk neste gang!

Det var selvfølgelig pøsregn og iskaldt på første kamp!

Vertsbror i farta, McPherson vant typ 0-10?

MEN! For andre som tenker på å reise til Mexico er det kanskje ikke så interessant å dra til Kansas i ferieuka! Derfor har jeg spurt noen av de andre elevene her om å fortelle litt om sine opplevelser i ferieuka!

New York:

Fire av oss tok turen til New York i ferie uken, for å få en kontrast fra det avslappede, og ikke minst varme, livet i Mexico. Vi var på beina tolv timer om dagen, og fikk med oss både Broadway, Empire state, Central Park, Brooklyn bridge og Chinatown. Det var en fantastisk tur, og speiselt gøy var det å se stedene vi tidligere har hørt så mye om og sett i utallige filmer!
-Hanne Lian

Bilde av New York tatt fra toppen av Empire State Building!

Miami:

Vi var en gjeng på seks stykker som dro til Miami Beach i ferieuka. Vi sov seks netter på et luksushotell på South Beach, som er rikmansstrøket i Miami. Vi var heldige og fikk bestillt rom til halv pris fordi det er lavsesong. Imens vi var i Miami shoppet vi masse, var på stranda og besøkte Universal Studios. Fire av oss var også på Miami Ink og tok tattoveringer! Det var en utrolig fin tur, og et fint avbrekk fra det rolige livet i Puerto Escondido.

-Julie Bjerkeli Pedersen

Cuba:

Da ferieuka kom var vi ni jenter som pakket koffertene og reiste til Havanna, Cuba. Vi reiste for å få oppleve den cubanske kulturen. Vi leide rom hos to forskjellige cubanske damer hvor vi fikk tilgang på seng, bad og mat. Cuba hadde masse å by på. Alt fra gatemusikkanter, rundtur i byen i gamle biler, maten, folkene og stemningen. Vi ser tilbake på reisen som en kulturopplevelse vi ikke ville vært foruten

-Johanne Sofie Hansen Lund

Altså! Det er utrolig mye spennede man kan oppleve i ferieuka hvis man er student her i Mexico. De fleste kom hjem med mange morsomme historier og opplevelser, og vi er alle klare for å sette i gang med Ex. fac.

Igår fikk vi foressten gode nyheter! Alle elvene her i Puerto sto på Ex. Phil eksamen! Vi er selfølgelig alle veldig stolte.

Vi snakkes!

Tonje, Puerto Escondido, Mexico, Ex.phil&ex.fac/ spansk.

1. november 2013

Siden sist i Brasil

så har vi hatt eksamen og eksamensfest hos lærerene. Med barbeque på brasiliansk vis. Masse spyd med ulik mat på hver.

Vi har fått ferieuke og flydd til Manaus og tilbrakt en dag der. Vi besøkte en forskerpark med masse dyr. Syns egentlig at det var ganske skuffende, for det var et enormt område med veldig mye mellomrom mellom alle dyrene. Også fant vi ut at vi bare hadde sett halvparten i ettertid.De hadde masse skilpadder i alle størrelser, krokodiller og sjøkuer. Seinere fant vi ut at det også var slanger og aper blant annet.

Vi nærmet oss Amazonas. Det første vi fikk se var skillet mellom det lyse og mørket vannet, som er skillet mellom Amazonas elven og en til. Ti poeng til den som har internetthastighet til å google det.

Deretter flyttet vi inn i vår kjøre husbåt, hvor vi sov fire netter.

Etter en natt her, så var det på med lange bukser og gensre med armer. Alt skulle dekkes til. Vi var klar til å innta jungelen. Etter litt gåing, fikk vår kjære Ida sin drøm i oppfyllelse – å holde et dovendyr.

Videre samme dag så var det pirajafisking som stod på planen.

Dagen etter var det på igjen med lange bukser og gensre også var det inn i jungelen på nytt. Her fikk vi se tarantellaer, masse sommerfugler, enorme maur som var giftige, vi fikk spise larve og smake på barken til forskjellige trær som skulle kurere alt fra malaria til hodepine.

Seinere samme dagen var det tid for bading og flytting av båten.

Den fjerde dagen så ble vi vekket ganske tidlig for å se soloppgangen. Videre så var vi å besøkte gården til en av de lokale familiene som bodde der. VI fikk høre om landbruk og en kjempe gifitg potet som brasilianere spiser utrolig mye av. Vi fikk også smake på guava frukten og andre frukter.

Etterpå kjørte vi for å fiske svarte pirajaer. De andre er rød. Forskjellen på disse og de andre er at disse var mye dypere i vannet og mye vanskeligere å fiske. Og nå fik vi bare snøre ikke noe pinne. Det viste det seg at det ikke var for alle sammen.

Ene guiden vår fikk selvfølgelig fisk! Men det gjorde Ida og.

Den samme kvelden skulle vi lyse etter aligatorer. Og siden det bare var to (Sofie og Lille Markus) som ville sove ute i jungelen så fikk de ikke det. For alle måtte være med. Istedenfor ble Sofie lovet å få holde en mini aligator. Det førte til at alle fikk det.

Den siste dagen kjørte vi hele veien tilbake til startpunktet langs Amazonas elven. Det var utrolig avslappende. Etter hvert når vi nærmet oss, så begynte det å lyne og tordne. Det var masse svarte skyer. Og vi fikk oppleve regnet på Amaonasvis.

Men det gikk bra. Alt i alt, så tror jeg det beste må være den fantastiske maten vi fikk. Først nå har jeg inntrykk av at jeg har smakt skikkelig brasiliansk mat. Alle dyrelydene, alt fra aper, padder og frosker til fugler og de hoppende delfinene. Både de grå og rosa. En aligator her og en aligator der.

Ex.phil/Ex.fac med kulturforståelse – Helena

1. november 2013

Karate kids!

Nå har vi i idrettklassen startet andre delen av det fysiske pensumet vårt: nemlig karate! Fram mot ferdighetsprøven og for noen (blant annet undertegnede) også eksamen om tre uker, skal vi ha karate fire ganger ukentlig og bli ordentlige karate kids!

Bare på denne ene uken har vi lært mye. Vi har alle fått erfare at karate krever både god balanse, utholdenhet, koordinasjon og ikke minst oppmerksomhet! Så her gjelder det å følge godt med på vår dyktige karateinstruktør Kato!

Den ledige dagen i uken er vi så heldige at vi har surfing med god veiedning fra instruktørene på Manly Surf school. Flere i klassen har egne surfebrett og øver derfor også utenom de obligatoriske surfetimene, men noe ferdighetsprøve eller eksamen i surfing skal vi ikke ha – surfing er bare for gøy!

Erica Kronheim
Sydney, Idrett 1

30. oktober 2013

Ferie: Chase the sun!

Da eksamen var unnagjort fredag 18.oktober ble alle vi fra Gostudy belønnet med en 10 dagers ferie – hvilket de ordinære elevene på ICMS ikke fikk gleden av. Dermed ble alle vi nordmenn spredt rundt omkring i Australia.

Jeg var en av 11 som dro på turen “Chase the sun” som er en tur i regi av “Colourful trips” i samarbeid med Gostudy. Turen startet med at vi tok fly til Brisbane før vi morgenen etter dro nordover med buss. Vår endelige destinasjon var Cairns, som er beryktet for å ha et godt uteliv samt å være et av de beste stedene for å oppleve Great Berrier Reef, MEN før vi nådde Cairns fikk vi oppleve fantastiske steder som:

Frasier Island – verdens største sandøy (er på UNESCOs verdensarvliste)
Øyen har ikke bare utrolig fine strender å skryte over, men også flott regnskog og et spennende dyreliv. På vår tur fikk vi dessverre ikke sett øyens symbolske dingoer, men i solnedgangen så vi en hai og i regnskogen møtte vi på en pytonslange! Øyen har ingen vei av asfalt, så bussen som vi kjørte i måtte bevege seg fram på sand gjennom både skog og på strender. Stranden som her er avbildet er hele 72 kilometer lang og har faktisk en autorisert motorvei som kontrolleres av politi – og ja, de gir faktisk fartsbøter!

Vi fikk også tatt et småfly som ga oss et nytt perspektiv av den nydelige øyen!

Camilla og Hanne som står midt på motorveien!

Hele gjengen foran skipsvraket på stranden

Airlie Beach and Whitsynday

Whitsunday er en øygruppe, hvor den største heter Whitsunday som har en av verdens aller vakreste strender: Whitehaven beach. Dit kjørte vi i en stor rib, som ga sommerfugler i magen i det den kjørte fort over store bølger. Før vi kom til stranden stoppet vi for å snorkle i det klare vannet, noe som var utrolig gøy! Vel framme på nydelige Whitehaven beach slappet vi av, omgitt av krystallklart vann og sand så hvit og myk at man skulle tro den kom rett fra en finkornet melpose.

Magnetic Island
Da vi kom fram til Magnetic Island (ferge fra Townsville) følte vi med en gang den harmoniske atmosfæren på øyen, som fikk humøret og energien vår på topp! I løpet av de to dagene vi fikk tilbringe på den vakre øyen fikk vi noen fantastiske minner. Første dagen leide vi sykler og gjorde oss litt kjent, før vi spiste middag og koste oss på hostellet “Base X” (som lå rett på stranden i Nelly Bay).

Dag nr to leide barbiebil og kjørte rundt på øyen! Da stoppet vi for å spise lunsj i Geoffrey Bay, og satte oss ned på et svaberg som ga utsikt over det åpne havet. Vi delte også litt av lunsjen vår med ville wallabees (en type kenguru). Etter lunsj kjørte vi videre til øyens største strand: Horshoe Bay. Her badet vi i vann som er langt varmere enn Sydney, solte oss og kjøpte god is!

Mission Beach

Ved idylliske Mission beach latet vi oss på stranden, men med litt angst for ville dyr. Her ser man tidvis krokodiller på stranden og tigerhai i sjøen! Vi fikk beskjed om ikke å være redde, for visst nok skulle dyrene være reddere for oss enn vi burde være for dem…

Tully River
Etter å ha hatt barbeque og filmkveld på hostellet ved Mission Beach bar det avgårde til Tully River morgenen etter. Årsaken for den 20 minutter lange bussturen var at vi skulle på rafting – i hele fire timer! Disse timene ble fullspekket av smil og latter, samt noen forskrekkete utbrudd. Ingen av de i båten jeg satt på falt ut av, noe instruktøren vår syens var ganske kjedelig. Dermed dyttet han oss alle ut i elven da vi kom til et stille strøk (kalt for basseng, siden det ikke var fossefall akkruat der). Vannet i elven var varmere enn det noen gang blir hjemme i Norge, så vi synes alle det bare var deilig og avkjølende! Etter rafingen kjørte vi buss i ca 1,5 time før vi var framme i Cairns!

Cairns!

Da vi ankom byen om kvelden spiste vi middag og senere gikk ut. Der møtte vi en del av guttene fra engelsken og hadde en kjempe artig kveld! Den ble derimot noe tidlig ettersom vi skulle stå opp kl.7 neste morgen for å være klare for vår eventyrdag!

Før jeg dro til Australia visste jeg at jeg måtte se Great Berrier Reef, men jeg ante ikke at jeg skulle få se det ombord fra en stor og flott katamaran, eller at jeg skulle søke nærkontakt ved flere av reefets beboere ved å dykke og snorkle. Jeg fikk hilse på både skilpadde, stingrays og viktigst av alt: jeg og Ane fant Nemo og flere av hans venner!

Om kvelden var vi på Pub Crawl og fikk erfare hvorfor alle snakker om utelivet i Cairns. Her var det nemlig yrende liv fra 19-tiden til alt stengte kl 5! Cairns er et populært sted for backpackere, så her møtte vi mennesker fra over alt i verden!

Morgenen etter var det tid for å vende tilbake til Manly, og det gjorde vi med minner som virkelig vil vare livet ut! Vi brukte nok mer penger på vår ferie enn en del andre, men hver eneste krone ( australske dollar) var verdt det! Turens navn var også veldig passende (Chase the sun), ettersom vi haddde strålende sol hele turen og det stadig ble varmere jo nærmere Cairns vi kom!

Erica Kronheim
Sydney, Idrett 1

PS: For mer detaljert program over hva vi gjorde se:
http://www.colourfultrips.com/trip-214-Go-Study-Norway—Chase-the-Sun