Artige opplysninger om livet på Bali =)

Frosker:
De første kveldene her på Bali syns jeg det var veldig mange (og da snakker vi i tusentallet) små frosker her på området på Campus. Som den nysgjerrige sjelen jeg er så måtte jeg finne ut av dette. Spurte litt rundt og det viste seg å være parringstiden til froskene. Etter denne tiden da, så forsvant alle sammen. Nå, to uker etterpå kom de tilbake, bare mye, mye, mye mindre. Har froskene et så avansert samfunn at de allerede har oppfunnet en maskin som forminsker dem? Jeg skal spørre rundt om dette også å gi dere svaret.

Drager:
En annen fin ting med Bali er alle dragene. Å nå tuller jeg ikke. De finnes over alt her, alt fra store til små. De svever, men de flyr liksom ikke, at de holder seg på samme plass. Hm, lurer på hvorfor. Kan det ha noe med lufttrykket akkurat der? Dette skal jeg finne ut av før jeg drar fra Bali. Procrastinator som jeg er så skjer det sikkert ikke før siste dagen.

Kjøring:
En mindre fin ting her fra Bali er kjøringen. Ikke bare har de venstrekjøring (barbarer!) men de kjører som noen svin (no offense til dere muslimer) 
Bilhornet blir mere brukt enn bremsa, og på mine snart fire uker her har jeg kunn sett ett fartsskilt, der sto det 40 mens taxisjåføren kjørte i 80. 
For ikke å snakke om en hel familie på en liten scooter… Mens føreren skriver tekstmelding og røyker samtidig. 
Drømte faktisk at jeg var hjemme igjen, der kjørte jeg buss, men på feil side av veien sånn at jeg sperret av en hel bru. 

Mat:
Ta med dere nugatti krønsj, leverpostei og bacon når dere kommer hit! De har ikke ordentlig bacon her på Bali. Which makes sense cause I haven’t seen a single pig (not counting the men) here… Men de har nok av kuer og hunder her, så ikke spør for mye hva maten du spiser er laget av, stol på meg, du vil ikke vite svaret.
Forresten, her er adressa:
Jeg legger igjen et par millioner rupies under senga til dere som sender meg nugatti Krønsj (den gule, det er den eneste som er god!) og leverpostei. Og ordentlig grovt brød. Og laks <3  Fetaost. Og chorizo. Melkesjokoladen med daim =) To av de. Må sikkert sende tre i tilfelle noen ser meg spise disse og tvinger meg til å dele. Sender du lakris så er du sikret en venn for livet!!!

Vi er her for studiene sin del. Vel..de fleste av oss hvertfall ;)
Men man kan ikke komme unna at det er Bali vi er på. Her er det sol og varme mens hjemme er det sny og kulde. Dette skal såklart skrytes av så ofte det går an, i form av bilder på f.eks instagram, små videosnutter via whatsapp osv. Send et bilde av deg selv der du ligger på stranda med en kokosnøtt i ene handa mens den andre bruker du til å bla i styrketrenings-boka di, da sørger du både for at familie og venner får se hvordan det står til med deg, men du får kanskje også beskjed om at du kan forvente besøk snarest mulig. Dette er forsket og testet på gjennom mange år, og det funker! =) Da kan du be dem ta med sjokolade og annet du savner fra Norge.

En annen ting: Ved kafeen der vi sitter for internettet sin del, der kan du ofte høre en litt merkelig lyd. Speaking of lyd, en liten digresjon først..be folkene som styrer kafeen om å dempe musikken deres, den blir du nemlig fort lei av!
Men, over til denne rare lyden. Undertegnede har gjort denne feilen og blir stadig mobbet for dette, så lær av meg.
Det er ikke en fugl, frost eller en lærer som spøker med oss, det er en stor gekko. Hører du den (and you will) så tell hvor mange ganger den lager lyden. Er det flere en syv så betyr det lykke.

Speaking of dyr:
Det er så mange løshunder og katter her. Og ingen av dem er sterilisert så det blir jo bare flere og flere. Her om dagen så vi tre hvalper, skjønneste dyra ever, men hjertet gråter når du ser dem og kjenner til framtida deres.
 Men jeg har en plan :) Kjenner en soon to be veterinær, så jeg skal få henne hit så kan hun øve seg på sterilisering og sying av sting på alle de trengende dyra her! Kjenner glorien vokse allerede, så selfless og omtenksom som jeg er.

Pst… pst er Cubanísimo…

Pst!Psst!

«Ey, linda! Rubia!», «Where are you from?!», «Pssst!! Lady!»

            De første dagene i Havanna var helt uvirkelige. Ja, det er en klisjé, og ja, det er utrolig sant. Å gå ut av flyet, å vite at det var Cuba jeg hadde under føttene, at det var La Habana jeg skulle bo i de neste tre månedene, virket fortsatt fjernt. Havanna var nesten ikke et sted, byen var et ikon, ensbetydende med salsa, gamle biler, rom og sigarer, kaffe og revolusjon. Havanna er alt dette, og mer. På både godt og vondt. Havanna er også gamle abuelas som selger hjemmesydde grytekluter og aviser fordi den offentlige pensjonen er på 48 kroner i måneden, og en flaske sjampo koster 24 kroner. Havanna er gutter som okkuperer hele gater for å spille fotball og bestefedre som danser salsa med sine tre år gamle barnebarn midt i en café.

            Og Havanna er menn. I alle aldre og fasonger, men med en ting til felles: De vil alle fortelle deg hvor vakker du er.

            Den første dagen fikk vi en omvisning av en cubansk ‘student assistant’ fra GoStudy-teamet, og gruppen jeg gikk med besto kun av jenter. Alle bleke og alle nye i byen. Det vi fort lærte var at europeiske jenter – og særlig når de er mange – høster komplimenter som kjøttet på markedene høster fluer. Det var alt fra frieri til hvor vakre barn vi skulle ha fått, fra hvor vakkert det blonde håret var til hvordan de skulle gjøre alt i huset om vi ville bli kjærestene deres. Alt innledet med et «Psst! Psst!».

            Selvfølgelig var dette gøy og flatterende, vi følte oss attraktive i denne byen! En kontrast til kalde, nordiske gutter som kan innrømme at du har vakre øyne etter øl nummer fnørten.

Intensiteten dabbet litt av etter som vi begynte å gå alene eller to og to, hvis vi gikk med cubanere, og hvis vi gikk med gutter var det knyst.

            Etterhvert som varmen ble slitsom og studiene krevde mye lesing ble den stadige «PST!PST! Linda! Bonita!» så smått et irritasjonsmoment. Det er ganger jeg har frest tilbake at jeg ikke er noen katt og at jeg ikke har noen intensjon om å gifte meg med en gutt på tolv. For det er ikke bare gutter på din egen alder som vil være kjæresten din, det kan være en skolegutt som sverger udødelig kjærlighet, eller en bestefar som spør om du vil komme og bo hos ham.

            Litt etter litt lærte jeg å ignorere alle «pst!» og «lady!» og smask fra hjørner eller balkonger, og å bare gå videre og late som ingenting. Helt til jeg fikk et veldig intensivt PSST!! og tittet opp mot balkongen det kom ifra: Der sto en nabodame jeg hadde vekslet noen ord med og hang opp klesvasken. Det hun ville var bare å høre om alt gikk bra. For «pst!» på Cuba er ikke bare assosiert med flørting, men simpelthen bare et redskap for å få oppmerksomhet – som vi i Norge ville ropt et navn eller «Hei!».

            Nå er det en annen side av dette også – hvor mye vi får i forhold til de cubanske chicas. For det er nesten ikke forskjell på hvor mye pst!-ing som blir kastet etter deg om du går i en fin kveldskjole på vei til restaurant som når du er på vei hjem fra studiesenteret, overlesset med poser fra fruktmarkedet i joggeskoene, svett og jævlig. Og da forstår jeg de sjalu blikkene veldig godt – der de alltid tripper rundt i sine høye heler, med smykker og sminke for å se best mulig ut.

            Da gateflørtingen ble tema under en samtale med en cubansk dame spurte hun hvordan det var i Norge. Vi måtte le og si som sant var – sånt skjer ikke. Hun så tvilende på oss og spurte om ikke de sa noen ting? Ingenting, selv om det var en dritfin dame de møtte på gata, om de ikke ville snudd seg engang?

            «Snudd seg, joda, men etter at hun hadde gått forbi dem, så hun ikke skulle se det.»

Det overraskede uttrykket hennes var nesten komisk: «Men hvordan vet dere om dere ser bra ut da?!»

            Etter den samtalen har det begynt å gå litt opp for meg at det overhodet ikke er ment irriterende, men heller bare som en bekreftelse på at, ‘hei, du ser bra ut i dag’, sånn i tilfelle du glemte å se deg i speilet. Jeg begynte å ta det litt til meg og takke for komplimentene med et smil og et ‘gracias’ – og de gjør ikke noe mer skummelt enn å smile tilbake. Som regel, da. 

Her om dagen fikk jeg til og med høre at jeg var «den vakreste blomsten i hagen» – gatepoesi kan virkelig lyse opp hverdagen.

Og de cubanske damene får da noe – kanskje en bedre indikasjon på om de virkelig ser bra ut, bortsett fra det naturen gav dem av blondt hår og blek hud.. 

Anne Lindholm – cubaner for et semester

Ferie i Australia

Long time no see!

Må først og fremst beklage for dårlig med oppdateringer, men det har vært noe travle uker her nede for oss på Ex.phil/Ex.fac.

Nå er endelig første eksamen i ex.phil unnagjort, og vi har hatt en velfortjent uke med ferie etter to harde leseuker opp mot eksamen. Tror det kom litt som et sjokk for hele klassen hvor vanskelig eksamen faktisk var, men vi fikk alle skrevet fra oss, og var klare for ferie sist fredag kl. 14!

Noen dro på en planlagt tur under navnet “Chase the sun”, andre dro ut av landet til blant annet Vanuatu, og flere gjorde som oss, og reiste rundt i Australia. Vi visste egentlig ikke helt hvor vi skulle, eller hva vi ville – annet at vi ville oppleve sider ved Australia som vi ikke hadde enda. Flere av dem jeg reiste med har vært her før, og vi har alle vært forskjellige steder, så da lot vi rett og slett flyplassen bestemme hvor reisen gikk – første fly gikk til Gold Coast, som ble våres første stopp.

Spent gjeng på flyplassen – mitt fantastiske reisefølge bestod av:

Grete, Gina, Siri, Karoline, Stine & Frida!

Vel fremme i Gold Coast, nærmere bestemt Surfers Paradise, gikk turen til hostellet vi hadde funnet på flyplassen. Når vi endelig kom dit etter en varm busstur, viste det seg at det var fullbooket – så første natt ble på et flott hotell rett vedsiden av, i en flerroms leilighet, med terrasse ut mot bassenget – luksus! Vi trøstet oss med at dette var feiring av at eksamen var over, ettersom det ble hakket dyrere enn hva vi hadde bestemt oss å leve for. Dagene ble for det meste brukt på stranda, hvor vi alle fikk nokså god farge og vi fikk kjenne på et nokså varmere vær enn hva vi har i Sydney.

Etter noen late dager i Surfers, gikk turen videre – og neste stopp ble Cairns!

Vi sjekket oss inn på et hostell som Stine hadde bodd på før; Gilligans, som virkelig var byens hovedpunkt for de unge. Det fungerte som både hostell og utested; som var utrolig gøy! Vi bodde på et 8 mannsdorm, og fikk en tysk jente på rommet sammen med oss 7. Vet ikke helt hva hun syns om det, men hun virket nå stort sett fornøyd med å bo med en slik stor og livlig gjeng. 

Vi fikk også endelig laget vår egen mat, som har vært et stort savn ettersom vi ikke har noe særlig kjøkken å ta i bruk på skolen, så da ble det skikkelig tapas måltid ved ankomst!

Hver kveld var det en spesiell event som skjedde på klubben til Gilligans, og den ene kvelden ble vi møtt med dette synet; jelly wrestling. Nokså festlig kan man trygt si!

Ellers gikk dagene til soling ved Lagoonen – et stort badebasseng nede ved havet; ettersom strendene ikke akkurat er til å skryte av i Cairns. 

Det var deilig med fine varme sommerkvelder, da kicket virkelig feriefølelsen inn!

Vi fikk også tatt en dagstur til Great Barrier Reef å snorklet, og meg og Stine fikk ta helikopter tur hjem fra revet, over revet og inn over Cairns! Har aldri tatt helikopter før, og det å få gjøre det over Great Barrier Reef, var absolutt en fantastisk opplevelse!

Flere av guttene fra engelsk og ex.phil befant seg i Cairns, hvor de hadde leiet en leilighet for uken, så dem fikk vi også møtt på! Det befant seg generelt veldig mange skandinavere/europere/turister i Cairns, så vi ble godt kjent med flere backpackere fra hele verden mens vi var der. Og til min glede var det en del danskere, så da fikk jeg praktisert mitt ellers lite brukte dansk her nede!

Nå har vi akkurat kommet hjem fra tur, vi har enda 2 dager igjen med ferie, så nå blir det max avslapping og vasking av klær, før vi begynner med et nytt fag; nemlig ex.fac. Vi har også en engelsk oppgave som venter på oss, så den må vel gjerne også sees over før ferien er over.

Anna,

Ex.phil/Ex.fac i Sydney

Ferieuke på CUBA!!!

Ferieuke på Cuba

Denne uka har vi hatt ferieuke her på Cuba, og alle studentene har vært ute på ulike eventyr. Mange av studentene har hatt besøk av venner eller kjærester hjemmefra, eller fra andre deler av verden. Noen av oss har vært i utlandet, i Bolivia og Panamá, og en av oss har til og med blitt med sin cubanske flørt til landsbygda for å møte «svigerfamilien». Ellers har noen også vært på dykkerkurs for å ta dykkersertifikatet, og noen har blitt hjemme og testet ut Havannas uteliv hver eneste dag i ferien.

De fleste av studentene har på et eller annet tidspunkt vært innom byen Trinidad, som er sterkt anbefalt av de fleste reisebøkene og av lokalbefolkningen på Cuba. Trinidad er kjent for sitt sterke preg fra kolonitiden på Cuba, og alle husene har sterke farger med dører som er kjempehøye og store i typisk kolonistil. Byen var ganske rolig, men hadde en nasjonalpark (El Cubano) like ved, med et vakkert, lite fossefall. Trinidad har også en strand et kort taxitur unna sentrum, hvor det var muligheter for snorkling på revene omtrent en mil ute i havet. Trinidad er også kjent for å ha en fest-hule, hvor det er fest hver kveld med masse afrikanskinspirert musikk. Studentene i vår gruppe hadde svært delte meninger om Trinidad. Mens noen ble forelsket i byen fra første øyeblikk, og bestemte seg for å tilbringe hele ferieuken sin der, var det noen som ikke likte byen overhodet, og reiste hjem tidligere enn planlagt.

Fra Trinidad reiste en gjeng videre til Playa Larga, som anbefales på det sterkeste å reise til her i Cuba. Det er et svært lite sted med en helt fantastisk strand. Snorkling på Playa Larga er en av de beste opplevelsene på Cuba så langt. Utelivet i Playa Larga kunne man heller ikke klage på, for da studentgjengen ville på fest gikk de innom nærmeste hus, som viste seg å være et sykehus, for å spørre om veien til en fest. Historien endte med at gjengen fikk skyss i ambulanse til festen, mens ambulansesjåføren som var på jobb ble kalt «Doctor Fiesta» av de festglade nordmennene.

Cienfuegos er en annen by som også ble besøkt av flere av nordmennene. Byen var større en Trinidad, og var helt ok – men hadde ikke noe spesielt å se bortsett fra en hovedgate og et sentrum.

En av studentene ble i ferien med sin cubanske flørt til bydga Cavaiguan for å møte familien. Denne bygda har visstnok aldri før hatt besøk av noen turist, og det var derfor en helt spesiell opplevelse både for studenten og innbyggerne. Det var en svært fin tur, og en unik mulighet til å oppleve cubansk kultur fra innsiden.

Noen av studentene valgte også å dra tilbake til Varadero i ferien etter suksessturen dit for noen helger siden. Etter et nytt opphold med all inclusive, med enda bedre mat enn sist, var det klart for å reise tilbake til Havanna igjen, hvor noen av studentene hadde blitt igjen hele ferien. De fleste av studentene som valgte å bli i Havanna hele ferieuken gjorde det fordi de tok et dykkerkurs for å få dykkersertifikatet. Det var blandede opplevelser av dykkerkurset, for ettersom instruktøren ikke kunne et ord engelsk, og noen av studentene ikke forstår spansk så godt enda, ble det vanskelig å lære. Noen av studentene strøk derfor på eksamen, og har derfor ikke fått dykket enda. Men heldigvis er det mulig å ta eksamen på nytt før man drar hjem.

To av guttene i gruppa har vært tøffe i ferien, og reist alene til et nytt latinamerikansk land. Den ene dro til Bolivia for å besøke ei venninne som er der på backpacking, og den andre dro til Panamá for å blant annet få sett Panamákanalen. Han som dro til Bolivia fikk dratt til verdens høyeste by Potoisi, spist lamakjøtt og opplevd en del kulde før han trygt retunerte til varme Cuba. Han som dro til Panamá fikk sett landskamp i fotball mellom USA og Panamá, sett Panamákanalen og Panamás president (!!). På grunn av en feil i Copa Airlines (flyselskapet han fløy med) sin database måtte han vente i 30 timer på flyplassen før han fikk kommet seg tilbake til Cuba.

Kristine

Ancon Beach, Trinidad

Gater i Trinidad, Cuba

Banan tilbud :-)

Hasta la victoria… siempre!

Eksamenslesing på Cuba…

Buenos dias!

Leseuka suste forbi, og plutselig var Ex.Phil-eksamen over oss. Det var varierende lesemetoder innen gruppa; mens noen levde i sus og dus og fornektelse, og utsatte pugginga til de to siste dagene før eksamen, satt andre innestengt i leilighetene hele uka og levde på instant coffee og havregryn.

Da fredag (og dommedag) var over oss, hersket det likevel en kollektiv følelse av angst. Nervøsitet kom til overflaten i tårer, hyppige do-besøk og desperate forsøk på å lese over hele pensum de fem siste minuttene før eksamen begynte. De fire timene passerte fort (i enkeltes tilfelle litt for fort), og plutselig var vi ferdig med vår første eksamen på Cuba. One down,-  two to go.

Lettelsen over å være ferdig var så sterk at de fleste var fornøyd uansett om de følte de hadde prestert bra eller ikke. Kvelden kom med ferieforberedelser, etterlengtet søvn og et ukjent antall flasker rom. Eksamen ble feiret med stor entusiasme, og det var deilig endelig å senke skuldrene etter uker med studier og stress. Nå er det ferieuke, og alle hjerter fryder seg!

Det er mange spennende planer for ferieuka! Mange skal ut å reise, – et par helt til fremmede land som Panama og Bolivia. Ellers står dykkekurs, kjærestebesøk, rundreiser på Cuba og strandferier på agendaen. Vi håper vi er klare for å ta fatt på Ex.fac. etter en hel uke med avslapping og moro!

Hasta luego! 

Kristine

image

Fartein i Panamá

image

Klare til å hente besøkende med stil

image

Halve gjengen sammen…

Resten av gjengen…

Studyweek: Cairns

 Da var det på tide med et nytt blogginnlegg!

På grunn av dårlige internettilgang og en travel helg og uke har jeg ikke fått oppdatert noe på bloggen. Nå befinner jeg og fire andre oss på en øy kalt Vanuatu (ligger mellom Fiji og Australia), men jeg tenkte å fortelle mer om det når jeg kommer hjem på søndag. Nå skal jeg forteller litt om hva vi har gjort i helgen!

Vi tok flyet til Cairns fredag formiddag, sjekket inn på et kjempefint hotell og laget taco og slappet av resten av kvelden. Lørdag var det tid for en tur til Daintree National Park, hvor vi fikk dra på krokodillespotting (så dessverre ingen krokodiller), en liten gåtur i regnskogen, god BBQ-lunch, bade i en elv og smake på tropiske frukter. Vi dro klokka 7 på morgenen og kom ikke hjem før 18 på kvelden, så det var en ganske lang dag før vi kom oss hjem. Bilen vi satt i var heller ikke i så god stand, så jeg tror alle syns det var godt å komme seg ut av den når vi var hjemme på kvelden. Alt i alt var turen veldig spennende, og det var interessant å få sett noe annet enn det vi er vant med og har sett før, selv om jeg hadde utrolig lyst til å se i alle fall en krokodille!

På søndag var det duket for en tur ut til Great Barrier Reef, der vi skulle snorkle, sole oss og bare kose oss hele dagen. Vi sto igjen opp ganske tidlig for å ta en båt i 1,5 timer ut til «Marineworld» hvor vi skulle være hele dagen. Man kunne melde seg på forskjellige aktiviteter som glass-bottom-boat, helikoptertur, dykking osv, men vi valgte å snorkle på egenhånd og ligge på soltaket og bli brune i stedet! Det var utrolig store bølger den dagen, og jeg var dessverre en av de som fikk merke det ganske godt. Var derfor ganske kvalm da vi kom til Marineworld, og holdt meg mest på land den dagen. Måtte selvfølgelig snorkle litt når jeg først var på Great Barrier Reef, og det jeg fikk sett var utrolig fint!

Turen hjem var mye bedre, og vel hjemme måtte vi bare spise middag, pakke og legge oss til å sove, vi måtte nemlig stå opp kl 03.00 den natten for å ta flyet videre til Vanuatu, hvor jeg nå sitter etter å ha strevd med å få internett!

 Noen bilder av hotellet:

 Bilder fra Rainforrest-turen på lørdag:

Bilder fra Great Barrier Reef:

Har tatt endel bilder til, men de fleste er av kjedelig regnskog (i alle fall for dere som ikke var til stedet og fikk høre noe om det) eller dårlige bilder! 

Kommer tilbake på søndag/mandag med bilder og tekst fra Vanuatu :) Ha en fin uke!

Maren
Engelsk i Sydney

Bilder av Havana og helgetur til Las Terrazas

Etter den fantastiske turen til Varadero som vi skrev om i sist blogginnlegg ble det et hardt møte med skolehverdagen igjen på mandag. De som hadde levert prøveeksamen fikk tilbake resultatene, noe som ledet til både fornøyde og misfornøyde ansiktsuttrykk. Det nærmer seg eksamen med stormskritt, og denne uka ble derfor brukt til å gjennomgå bok 2 i Ex.Phil. Da vi på fredag var ferdige med siste forelesning var det kun én uke igjen til eksamen.

På grunn av eksamenslesing har det vært en ganske rolig uke, men i helgen var det forskjellige morsomme aktiviteter arrangert av GoStudy. På fredag dro mange på cabaret; et show med massevis av cubanske dansere i forskjellige kostymer som sang og danset cubanske historier. Alt foregikk på spansk, men etter over en måned her på Cuba så forstår de fleste i det minste litt mer enn de gjorde da de kom hit. Alle var svært fornøyde med showet på uteklubben som sies å være like bra, om ikke bedre, enn Cubas mest kjente klubb.

På lørdag ble det arrangert en tur til Las Terrazas. Las Terrazas er en liten landsby omtrent to timer fra Havanna, hvor det bor svært få mennesker som alle livnærer seg turisme. Til tross for den store satsingen på turisme, har byen fortsatt sin spesielle sjarm. I las Terrazas var det muligheter for å bli med på canopying og i tillegg bade i en slags elv med mange mindre fossefall inne i en skog. Dette badeområdet heter «Baños de San Juan». Det var en kjempefin tur, hvor vi fikk sett litt av Cubas mer avsidesliggende steder. Alle hadde det morsomt med å plaske rundt i fossefallene, og hoppe fra bergene rundt «bassengene.»

Nå skal vi gjøre en siste innspurt med lesinga før dommedag på fredag, og så har vi en hel ferieuke hvor vi kan gjøre absolutt hva vi vil!

Kryss fingrene for at vi alle står på eksamen! :-)

image

Capitolio i Havana…

image

Spansk arkitektur i Havana…

image

Canopying på Las Terrazas…

image

Las Terrazas…

Baños de San Juan, Las Terrazas…

Fossefall bading

Bokmarkedet i gamlebyen, Havana.

Praktisk eksamen og studieuke ;)

Hei igjen :)

Her kommer det en liten oppdatering fra Bali og Idrett 1:)

Vi på idrett har undervisning i 3 forskjellige sporter her nede, Karate, fortball og volleyball. Det er sånn at klassen er delt opp i 3 grupper og hver gruppe skal ha ekamen i en av disse sportene. Jeg var i den første gruppen, så jeg hadde karate eksamen. Vi trakk da 3 av 11 teknikker som vi måtte vise for sensor å fikk karakter ut fra det.

Alle i klassen må bestå en ferdighetsprøve i hver av sportene. Så karate er vi da ferdig med. Forball har vi trening i under hele oppholdet. Mens volleyball begynner vi med i morgen :)

image

Her er klassen under en karatetrening :)

image

Her ser dere en fotballtrening. Vi trener på ettermiddagen så det ikke skal være så varmt. Men varmt er det alikevel. :)

image

Her er klasserommet vi har undervisning i :) Vi er akkurat ferdig med eksamen i anatomi og fysiologi og har hatt første dagen med idrettspedagogikk i dag. På bildet var vi klassene fra både Personlig trener og idrett. Nå er vi adskilt og har forskjellige emner.

Studieuken

Den uken som har vært nå har vi hatt studieuke, eller høstferie :) Det er mange somhar vært ute og reist til blant annet Thailand, Singapore, Australia. Andre har vært på en rundreise på Bali for å se mer av øya vi bor på. Og så er det ganske mange som har reist til en annen liten øy som heter Gili, som ligger ca 2 timers båttur utenfor Bali.

Jeg var noen dager på Gili sammen med en gjeng fra skolen og 3 av vennene mine fra norge som er på backpacker tur i Asia, som har stoppet innom Bali noen uker.

image

Gili er en fredfull øy med en hvit sandstrand som går rundt hele øya. Som dere ser på bildet over her. Jeg følte det litt som om at jeg var kommet til paradis når jeg lå på stranda der :)

Det er ikke biler eller scootere, som det er veldig mye av på Bali, der ute. Transportmetodene rundt på øya er hest med vogn eller sykkel. 

image

Her er et bilde fra båten på vei fra øya når jeg reiste hjem søndag morgen :)

Det var alt for nå :) Kommer tilbake til dere senere med flere bilder og oppdateringer herfra :)

Hilsen Andrea W.

PARADISE HOTEL

Nå har vi vært en hel måned på vakre Cuba. Dagene suser forbi, og eksamen i Ex.Phil nærmer seg med stormfart. Forelesningene foregikk som normalt forrige uke, og sluttet med prøveeksamen på fredag. Da den var overstått var det blandede følelser i gruppa. Men uansett om man satt igjen med en følelse av dyp frustrasjon eller dyp lettelse, steg humøret på alle sammen da det endelig var klart for avreise til Varadero.

Bussturen fra Havanna til Varadero tok omtrent to timer, og ble kun avbrutt med en stopp ved Cubas høyeste bro (ikke særlig imponerende for en nordmann, men likevel), hvor man også kunne kjøpe seg piña colada i en uthulet ananas. Omsetningen i baren økte nok en del da gjengen med turstemte nordmenn bestemte seg for å starte helga tidlig.

En liten time senere var vi fremme ved Hotel Melía Varadero; et femstjerners all-inclusive strandhotell ved det karibiske hav. Det var som å tre inn i reisebyrå-reklame da vi vandret ned på stranden og speidet ut over havet. Det har en perfekt blåfarge og er så klart at du ser tærne dine når du står med vann opp til skuldrene. Vi ble innlosjert i rommene våre og kunne deretter gjøre akkurat hva vi ville resten av helga. De fleste var ganske raske med å inntre spisesalen med middagsbuffeen, hvor de hadde nesten alt man kunne ønske seg (bortsett fra kjøttkaker i brun saus, dessverre). Vi alle fråtset som gale, og spiste så mye at belter måtte utvides og knapper åpnes. Etterpå inntok vi baren, hvor alt var gratis, og man kunne drikke så mange limonadefrappé med vodka man bare ville.

På natta løp mange ned til stranda for å bade (både naken og ikke naken) i havet, og selv i de sene nattetimer var vannet behagelig varmt. Mange fikk litt Paradise Hotel-vibber da romantikk blomstret mellom de som allerede er kjærestepar… og de som ikke er det.

Lørdag senk en dommedagsfølelse seg over hotellet, da tjue av tjuefire norske studenter gjorde seg klare for fallskjermhopp. Med følelsen av at sin siste time var kommet dro de av gårde til fallskjermhoppstasjonen, og ble sendt gruppevis opp med helikopteret. Tre kilometer oppe i lufta falt de én etter én ut av helikopterdøra og inn i skyene. Alle som en var enige om at det var en ubeskrivelig og utrolig følelse å falle gjennom lufta med bakken flere tusen meter under seg. Livsgleden var betraktelig forstørret da alle var trygt nede på bakken igjen, og ettermiddagen ble fordrevet i basseng-baren med livlige etterligninger av diverse fallskjermhopp. Da kvelden kom og det var middagstid igjen tok vi på oss finstasen og angrep buffeen med nyfunnet entusiasme. Etter at alle hadde stappet i seg sine siste biter frukt dyppet i flytende sjokolade, var det igjen tid for å inspisere drikkemenyen i baren nærmere. Natta førte med seg flere eventyr for de festglade nordmenn, og mange var en tur i havet før vi krøp tilbake til våre store, komfortable hotellsenger.

Siste dagen i Varadero ble brukt til å nyte stranda og bassenget, og ikke minst gjøre noen siste innhugg i buffeen. Bussturen hjem gikk fort, og plutselig var vi tilbake i Havanna. Nå blir det ti dager med eksamenslesing, og når eksamen er overstått blir det en velfortjent ferieuke.

Hasta la vista! 

Kristine Ravlo Sand

Vakre Varadero

Avslapping på stranda

Paradis! 

Fallskjermhopp!

De overlevende fra fallskjermhoppingen samlet ved basseng-baren 

Et par modige nordmenn prøvde seg på vann-aerobic arrangert av hotellet

Fornøyde jenter ved sjokoladefontenen i middagsbuffeen 

Studieuken

Eller høstferie som den er kjent blant oss studenter.
Her jeg sitter i kafeen våres og ser utover den nesten helt tomme campus så skjønner jeg at folk nyter studieuken til det fulle. Noen har dratt til Gili, Singapore, Thailand, Australia osv, for å oppleve denne siden av jorda når vi først er her. Lurt tenkt, og som de flittige studenter de er så har de helt sikkert tatt med skolebøkene sånn at de kan lese litt mens de surfer i Australia, bader på Gili, spiser god mat i Thailand. Suuuure ;)
Mens vi få som enten ikke har råd til å reise eller som faktisk studerer, nyter de stille dagene her. Med raskere internetthastighet, trening to ganger om dagen, lesing ved bassengkanten, turer til mange forskjellige fine plasser rundt her på Bali. Vi har det godt!
Litt om mine dager her i ferie/studieuken.
Helga etter eksamen gikk til litt øl og cider på fredagskvelden i godt selskap etter dagens styrkeøkt. Lørdagen var det opp med soloppgangen, trene spinning klokka 9 og styrketrening senere på kvelden. Søndagen..soling på stranda, bading og slåssing med bølgene før styrketrening igjen. Jeg DIGGER styrkerommet vårt!! Et helt rom full av utstyr til kun oss studenter! Gostudy, we love you!

Mandagen og tirsdagen var vi en hel gjeng som tok spinningskurs. Tenk det, sitte på sykkelen fra 9 på morgenen til 6 på kvelden.. Jeg anbefaler dere på neste gruppe, ta med sykkelbukse.
Uansett, det var en kjempefin anledning til å lære mer om hva det forventes av deg som personlig trener. Og vi satt ikke så lenge på sykkel :) 
Og nå, to dager etterpå kjenner jeg ingenting, er ikke stiv eller støl noen plass.

Onsdagen var kjempefin! 

Vi sto opp klokken halv sju, noen av oss litt tidligere for å ringe til våre kjære, og reiste ut klokken syv, en gjeng på tolv stykker.
Det første vi gjorde var å reise til Sanur Beach, der vi sto på wakeboard, SUP, snorkla, surfa og solte oss. Fine starten på en digg dag!
Etter det reiste vi til rismarkene for å spise god mat, svette ut ca en liter kroppsvæske og se på et tempel. 

Så kom det beste! Vi dro til Monkey Forest og fikk utdelt bananer som vi skulle gi til apene der. Skjønneste dyra ever. De hadde søte små føtter, ører som bevegde seg ettersom hva og hvor du snakket. Men vær forsiktig med dem fikk vi beskjed om, mange av dem har rabies og du vil ikke bli bitt av noen som har det. Jeg fant den søteste minste apa og ga bananen min til den. Fikk et fres tilbake før den stakk oppi treet, skrelte bananen og slengte skrellet ned på oss. Takknemlighet ja nei.

Men så plutselig hadde guiden vår en ape på skuldra og jeg var ikke sen bort til han! Han ga meg en banaklase og apa hadde ikke spist opp siste rest av bananen før han hoppet over på min skulder, tok bananen ut av handa og satte seg godt til rette. Bananskallet deiste ned på bakken og jeg hørte smatting i det venstre øret mens jeg gliste som en galing =) Det var målet mitt med denne reisen så nå kan jeg reise hjem glad og lykkelig :)

 

Etter dette dro vi til Tan Aloth, et nydelig tempel som ligger rett utenfor strandkanten. Der var det en mann med en tre meter lang slange (ingen nordnorsk overdrivelse her) og jeg måtte jo bort å hilse på. Ruth, studiesamboeren min hadde slangen rundt seg mens jeg holdt hodet og så inn i øynene på dette vakre dyret. Vi var kanskje ti cm unna hverandre sine neser. Ennå en opplevelse litt utenom det vanlige, og Bali er full av disse! 
Når vi kom hjem fra denne fine turen så kom tordenveret. Ingen regn, men en svær sky som det tordnet inni. Jeg jogget ned til stranda for å ta bilder, det var skikkelig stilig.

Nå, torsdagsmorgen sitter jeg å legger planer for resten av ferien.
Jeg skal trene (såklart) og kose-lese, kanskje bade i bassenget vårt, sole meg for å bli ennå brunere sånn at jeg kan sende bilder av meg selv hjem der de sliter med sny, regn og kulde. Evil woman ;)
Vi skal en gjeng bort til badeland imorgen og jeg skal trene Bodycombat på søndagsmorgen med ei jeg ble kjent med på spinningskurset