Studentbloggen – GoStudy

MIN STUDIEUKE

Etter endt eksamen var det endelig klart for den etterlengtede studieuken, hvor man står fritt frem til å gjøre hva man enn føler for i en hel uke (Studieuken er en uke hvor man selv kan velge hvor man vil studere, og det er ikke lagt opp noen skoletimer denne uken).

Litt pensum for turen :-)

Ettersom vi bor i en stor og nokså moderne by ellers i semesteret følte jeg for å se litt mer av Cuba samtidig som jeg kjente lysten på skikkelig friluftsliv.

Med dette i bakhode og Lonely Planet boken foran meg kom jeg frem til at jeg skulle bruke denne studieuken på å bestige Cubas høyeste punkt; Pico Turquino.

For å finne skikkelig fred og ro og samtidig for å praktisere det lille jeg hadde av spanskkunnskaper valgte jeg å legge ut på dette lille eventyret på egenhånd. Med hjelp fra Gostudy teamet booket jeg fly fra Havanna til Bayamo, pakket sekken og planla den kommende turen.

 Til tross for det nokså lille flyet og den cubanske standarden gikk flyturen smertefritt og jeg fikk både kaffe og vann under den to timers lange flyturen. Jeg ankom Bayamo og tok videre taxi (fordi det ikke finnes noen kollektiv transport akkurat her) til Santo Domingo.

Her sov jeg en natt i et veldig søtt casa particular,  rett ved den felles badeplassen til innbyggerne ”Rio Yara” som ligger ved foten av Pico Turquino. Når jeg våknet opp, godt uthvilt etter en god natts søvn var det klart for turstart. Klokken var ikke mer enn ni da jeg ble introdusert for han som skulle være guiden min (man får ikke lov til å gå opp alene); George. Han fortalte meg at det ventet en 13 km lang tur totalt.

Selv om jeg er nokså turvandt og har besteget flere fjell i Norge var dette noe helt annet. Terrenget var mye mer kupert og turen i seg selv var mer som en berg-og dalbane enn det var en oppoverbakke som jeg i utgangspunktet forventet meg. Med sekken på ryggen og varmen ble det en nokså utfordrende tur. Jeg hadde også forventet meg skogens stillhet og mye mer ro enn i Havanna (hvor det er en del lyd, grunnet trafikken), men den gang ei. Det var ikke lyd på samme måte som i Havanna, men til tross for det ellers fattige dyrelivet på Cuba var det mye fugler som sang. Og de sang høyt. Men jeg klager ikke, for det var en fantastisk opplevelse å gå oppover mot Cubas høyeste punkt mens du ser fugler i alle slags former og fasonger med forskjellige farger.

El Tocororo, Cubas nasjonal fugl…

Når klokken hadde blitt nærmere 14 var vi ankommet vårt neste stopp, Aguada del Joaquin, som lå 1364 moh, altså over skyene. Her skulle jeg sove den kommende natten før vi skulle fortsette de siste kilometerne mot toppen av fjellet. Jeg ble møtt med god mat (laget av en kokk som bor der på skift) og en del andre turister som kom fra andre sider av fjellet. Jeg ble blant annet kjent med et par fra Brasil, en tyskergruppe og en gjeng fra Frankrike.

Klokken 04.00 på natten gjorde vi oss klare for å gå de siste kilometerne til toppen i nattemørket.  Grunnen til at vi skulle stå opp så tidlig var for å rekke soloppgangen fra toppen av Pico Turquino. Da vi kom frem etter ca. 2 timer var følelsen slik den alltid pleier å være etter å bestige en topp; majestetisk. Med soloppgangen foran meg og fjellkammene rundt meg var det en fantastisk utsikt, samtidig som jeg også kunne skimte det karibiske hav langt, langt borte.

Etter at vi hadde nytt toppen av Pico Turquino, som ligger 1972 moh, var det klart for turen ned. Som nevnt tidligere så opplevde jeg terrenget mer som en berg-og dalbane, så selv om turen ned gikk litt fortere var det like utfordrende.

Da jeg kom helt ned sov jeg enda en natt i casaen i Santo Domingo og fikk enda et godt måltid. Dagen etter ble jeg hentet av taxien og kjørt tilbake til flyplassen og dro derfra hjem til Havanna.

Alt i alt har jeg hatt en utrolig fin tur. Guiden var superflink og god på sitt område. Han stoppet meg hele tiden for å vise meg nye fugler og evt. andre smådyr som dukket opp gjennom turen. Selv om jeg er blitt ekstremt glad i Havanna som mitt hjemsted på Cuba, var det deilig å se litt andre sider av Cuba også. Havanna er en by med mye liv og ”lett” tilgang til alt du trenger, mens i Santo Domingo fikk jeg oppleve skikkelig cubansk bondeliv. Det var deilig å se litt kontraster, blant annet fantes det verken mobildekning eller internett i nærområdet.

 Det er vanskelig å beskrive en så flott opplevelse ved bare ord og noen få bilder, denne turen er virkelig noe jeg anbefaler alle. En fantastisk måte å oppleve den cubanske naturen på og ikke minst komme i kontakt med de lokale. Nå er det tilbake på skolebenken og min cubanske hverdag, noe jeg forresten trives svært godt med.

– Karen 

Bilder kommer snart…

Studieuken på Cuba!

Ettersom vi var ferdig med første bunk av oppholdet vårt (hulk), fikk vi en hel studieuke på Cuba. Vi, en gruppe på tolv-tretten studenter, valgte å dra på en skikkelig rundtur og besøke noen av Cubas mange andre byer.

Og for en herlig følelse det var å kunne puste ut etter eksamen og være skikkelig turister! For å være ærlig, gjorde vi ikke spesielt mye i noen av de fire byene vi dro til. Vi spiste og drakk stort sett, spaserte litt rundt i gatene og lå på stranden. Det var deilig! Selv om vi ikke var de mest aktive turistene, fikk vi et godt inntrykk av de ulike byene:

Trinidad var en koselig og veldig liten by. Det er kjent for gamlebyen sin, der alle husene er i samme stil: lave, muraktige og i alle mulige blaserte farger. Alt veldig sjarmerende. Den er bygd rundt en liten plass, «Parque central», hvor alle de innfødte samler seg på kvelden for å drikke eller å høre på musikk. Alt dette gjør at man får en følelse av å være på bygda, eller i alle fall får man et pusterom fra de travle og eksosfylte gatene i Havanna. Vi innkvarterte oss i ulike «casas particulares», alle et par kvartaler unna denne Parque central. Casas particulares, direkte oversatt «partikulære/spesielle/private hus», er et (mye bedre) alternativ til hoteller på Cuba. Man bor hjemme hos en kubansk familie, i et eller flere gjesterom. For det første er det mye billigere enn hoteller – man betaler gjerne 15-20 CUC (90-120 kr) per natt, alt etter standarden, og for det andre er det en fin måte å bli kjent med det kubanske liv og væremåte. Selv om man ikke blir noe kjent med familien som leier ut (derimot kan man også gjerne det – kubanere er utrolig imøtekommende), får man et lite innblikk i et kubansk hus og deres dagligliv. I Trinidad tilbød de også frokost for en sum – utrolig digg å våkne opp til et ferdig tilberedt frokostbord med café con leche, omelett, småkjeks og diverse eksotiske frukter. Ellers, Trinidad kort oppsummert: en lat dag på en veldig fin strand som heter Ancon et kvarter unna sentrum, og deretter diverse restaurantbesøk rundt om i gamlebyen.

Cienfuegos var i ganske stor kontrast til Trinidad. Den er mye større, og har en relativ stor bykjerne. Den var likevel rolig i forhold til Havanna, og vi kunne brede oss ut i gatene så mye vi ville, bare for å vike for en stundom bil eller hest og kjerre. Cienfuegos er veldig fin å besøke for de som ønsker å se en middels stor kubansk by, en mellomting mellom det travle Havanna og det knøttlille Trinidad. Ellers (som jeg vet om) så skjedde det ikke så sinnsykt mye der. Vi satte i alle fall for det meste rundt et bord, med en spagetthitallerken eller en drink foran oss. Men ingen klager fra vår side!

Vi ankom Playa Larga slitne all ventingen på de ulike bussterminalene og de lange bussturene, og klar for å slenge oss på en langstrakt strand med en pina colada i hånden. Men dessverre så lurte navnet «Playa Larga (= lang strand) oss skikkelig, et bedre navn ville ha vært «Playa Corta». Den besto av en søt, men ekstremt liten landsby, en maks førti meter lang strand og vannet var grumsete den dagen pga. dårlig vær. Det er nok svært idyllisk for de som er mer lystne på den mer unike, mindre turistaktige opplevelsen, men gruppen vår ble litt skuffet. Vi ble derfor fort enige om å reise videre, og vi gikk til bussterminalen for å kjøpe billetter til et kjent turistmål på Cuba: Varadero. Derimot viste det seg at denne bussterminalen ikke eksisterte; i Playa Larga kan man visstnok kun hoppe av busser, og ikke på. Denne lille upraktiske detaljen gjorde at vi slo til på en garantert ulovlig taxi, og vi betalte 90 CUC (540 kr) for alle syv direkte til Varadero, det vil si akkurat det samme som vi ville ha betalt for buss (etter en viss pruting fra min side, en smule stolt!)

Siste stopp: Varadero. Byen, eller mer den ene gaten ved siden av en endeløs lang strand, var akkurat det vi trengte. Vi ankom på kvelden, i regnet, uten et sted å bo, men likevel i godt humør over hvor enkelt det hadde vært å forandre reiseplanene våre. Og alt vi trengte å gjøre var å spasere rundt i gatene og ringe på ulike dører som skiltet med «ledig rom». Til slutt fikk vi napp, i et stort hus med plass til alle åtte av oss (noen i gruppen hadde hoppet av turen i Cienfuegos). Et koselig hus, men en stor patio, et steinkast fra stranden. De neste dagene gikk med til å slenge seg på stranden. Herlig!

Og nå er vi i full gang igjen med skole, denne gangen ex.fac. Hasta el próximo!