Studentbloggen – GoStudy – Side 98 – #gostudy99

5. november 2013

Flerkulturell forståelse fra topp til tå!

La oss begynne med begynnelsen eller hva? Men siden jeg ligger veldig langt bak med oppdatering, vil jeg fortelle litt kort om alle “hoved hendelsene” og et innlegg om mitt personlige forhold her på Bali, i forhold til venner, hjemlengsel og tilpassingen av alt sammen.

Min klasse består totalt av 7 herlige jenter, og sammen har vi vært så heldig at vi har virkelig fått lov å oppleve Bali fra en annen vinkel enn en “Nordmann i utlandet”. Vi var alle kommet hit med samme tanken; “Jeg aner ikke hva jeg vil gjøre videre, jeg ville oppleve noe nytt og spennende, lei av Norge -> Bali :)"

Her har vi da altså klassen på utflykt: (f.v. Mari, Kine, Marte,Marie, Meg, Alette, så har vi da Michelle som mangler fordi hun Quote: liker å være på andre siden av kamera. (Men jeg har mer enn nok av sjarmerende bilder :))

Dette bildet er fra den første utflykten vår til et tempel i Uluwatu, som ligger på toppen av en klippe ut mot sjøen. Det var en sykt stilig tur, hvor vi gikk gjennom en slags park fylt med aper før vi kom fram til tempelet, som uheldigvis var stengt, men vi fikk tatt masse fine bilder. å fikk vi se en sånn "tribal dans” som de også hadde her, det var sinnsykt tøft, og sikkert nærmere 700 tilskuere fra hele verden var kommer for å se på “The dance of fire"

Den samme helgen var det også arrangert av Gostudy en valgfri tur for dem som ville på campus, å dra på tree top challange etterfulgt av et "vann tempel”. Dette var utrolig gøy, Gostudy har nemlig delt hele skolen opp i 4 lag uavhengig av studie og vi har en konkurranse om å samle mest poeng i løpet av semesteret, og det synes hvertfall jeg er et veldig bra initiativ for å bli kjent med de andre linjene og slik også.

Team Yellow!

Pura Danau Beraton ( Water tempel)

Vi på flerkulturell har også en ordning at vi får nye lærerer hver måned slik at vi skal få inn ulike forelesnings metoder, så vi har i løpet av semesteret 4 ulike lærere. Elisabeth i kulturforståelse generelt og i praksis, Øyvind og Hans i menneskerettigheter, globalisering og kommunikasjon (to herlige menn med så mye kunnskap og egenerfaringer å snakke fra), og tilslutt Audun i verdensreligioner (nettopp fått han, men han virker veldig flink i det han snakker om). Den første måneden var da vi gjorde det meste av utflukter, da hadde vi Elisabeth, som var helt herlig og sammen med henne skulle vi studere den balinesiske kulturen. Hun har vært helt fantastisk på å ta oss med ut på utflukter slik at vi virkelig fikk se og oppleve det vi lærte om. Vi dreiv med feltarbeid, besøket tempel, hadde opplæring av å lage offergaver, intervjuet balinesere, så gamle byer, vi fikk til og med dra hjem til en Balian (medisinmann/healer).

Feltarbeid: Marie snakker med balineser om offergavene

Denpasar Market

Mokey forest, meg og Michelle

Denpasar kveldsmarked

Hele gjengen i Ubud på vei til å spise på organisk restautant blant risåkere

F.V (øverst), Alette, Mari, (nederst) Kine, Michelle

Indonesisk 20 retters med hele klassen og vår kjære Elisabeth i Nusa Dua

På besøk hos balian, oppkledd balistyle

Michelle fikk en ubehagelig healing opplevelse

Opplæring i å lage offergaver

Flerkulturell forståelse er et helt fantastisk fag og det er da du virkelig får oppleve det du skal lære om, vi har fått være så heldig å se og møte så mange spennende steder og mennesker og jeg kan bare ikke si nok hvor glad jeg er for at jeg valgte dette kurset. Lærerne våre kan virkelig snakke av erfaring når de har timer med oss og det er aldri noen spørsmål som er for dum til å stille. i tillegg så er jeg blitt så utrolig glad i klassen min også, fordi vi gjør så mye ilag har vi blitt en veldig sammensveiset gjeng og vi har det bare kjempe kjekt sammen. Det er nesten en skandale at dette kurset holder på å bli lagt ned, for det er rett og slett helt fantastisk, det er bare ikke så mange som vet om det. Og det trengs å vites om, fordi dette er virkelig noe som jeg tror hadde blitt et kjempe populært fag om folk fikk vite hvor bra, lærer- og opplevelsesrikt det er. og man får definitivt bruk for det videre!

Håper det var en litt bedre innsikt i våre mange opplevelser her på Bali. Livet her er bare kjempe fint, og takket være dette faget er det første gang på lenge at jeg faktisk gleder meg til skolen om morningen. Høres kanskje teit ut, men ja! Det er rett og slett så bra :D

Sampai jumpa lagi!
Rebecca
Flerkulturell forståelse.

5. november 2013

Bedre sent enn aldri!

Heisann!

Da var det en ny blogger fra Gostudy, Bali som er klar for å fortelle!
Mitt navn er Rebecca, og jeg er en av de 7 utrolig heldige elevene på Bali som fikk studere flerkulturell forståelse. Dette er nok et veldig ukjent fag for de fleste og det er nettopp derfor jeg syntes det var høyst nødvendig at det ble mer kjent, før semesteret var over. Dette er nemlig et helt fantastisk fag og jeg kan ikke engang begynne å fortelle hvor glad jeg er for at jeg valgte det. I dette innlegget tenkte jeg bare å fortelle kort om meg selv, så blir det neste innlegget ganske så stort (eller delt opp i flere) for å fortelle om alt vi har gjort så langt, forhåpentligvis kan jeg klare å få flere til å bli interessert i dette faget, for det er bare helt sykt bra, og det ligger i fare for å bli kuttet ut pga for få søkere, men hadde bare folk visst hvor bra det var så tror jeg maaaange flere hadde søkt! Dette kommer jeg tilbake til ;)

Jeg er da altså Rebecca, 19 år fra Bergen. Jeg gikk på Fyllingsdalen vgs, drama linjen og fikk fullført studiekompetansen der( er det sånn man sier det? :S) Jeg valgte å studere på Bali, fordi jeg ante ikke hva jeg skulle finne på etter vgs og har alltid hatt en lysten “reisefot”, så da syntes jeg dette virket veldig spennende. I tillegg så tenkte jeg at kulturforståelse får man jo bruk for uansett hva man velger å gjøre videre! Jeg kommer til å fortelle en del om klassen min hovedsakelig, og våre utflukter og slik, + generelt om min tid her på Bali. Jeg vet at jeg begynner sent, men ja, flerkulturell forståelse er awesome og bedre sent enn aldri!

Jepp, det et meg med en ape på hode :))

Sampai jumpa lagi! (Until next time)
Rebecca
Flerkulturell forståelse, Bali

4. november 2013

Studyweek: Vanuatu

Heisann!

Da var det på tide å skrive om siste og største del av ferieuka. Etter vi hadde vært i Cairns fra fredag til søndag, sto vi opp midt på natta for å ta flyet videre til Vanuatu. Vanuatu er et land og en øygruppe som ligger omtrent midt mellom Australia og Fiji og består av 83 forskjellige små øyer. Per dags dato bor det så mye som 220 000 mennesker tilsammen i hele landet, men vi jentene bodde på et apartmentshotell i hovedstaden Port Vila, som ligger på øyen Efate. Stedet var ikke helt som vi hadde sett for oss, men med tanke på at værvarselet var utrolig dårlig på forhånd, fikk vi en positiv opplevelse allikevel, med varmt vær og sol hver eneste dag.

På vei fra flyplassen fikk vi sett hvordan de aller fattigste i landet levde; stråhytter, grillet mat på bål, falleferdige bygninger and so on… De levde rett og slett veldig primitivt, og det var som å se de fattige strøkene i Afrika (som jeg selv kun har sett på bilder og TV). Jeg synes det var veldig interessant å få se hvordan de levde og hva de levde av, og selv om vi ikke var innom noen spesielle fattige steder, fikk jeg uansett tenkt over hvor mye jeg faktisk har, og hvor mye mer jeg burde satt pris på det jeg har og ikke bry meg mer om det jeg ikke har og skulle ha hatt.

(Det eneste bildet jeg hadde, dessverre… dette er en av mange vi så gikk langs bilveien sånn som dette. Han var heller ikke en av de som så mest fattig ut, for å ha det sagt)

Den første dagen møtte vi tre andre jenter som også var på Vanuatu denne uken. Vi tenkte først å dra en tur til “the blue lagoon”, men ettersom vi burde bestille en tur og været ikke var på topp, bestemte vi oss for å ta en liten byvandring for å få sett litt av byen vi faktisk bodde i. Det tok ikke lang tid før vandringen var over, byen er nemlig ikke så veldig stor, hehe. Vi fikk sett blant annet et stort lokalt fruktmarked, tusenvis av turistbutikker, noen få andre butikker og that’s it. Ikke mye å skryte av, men det gikk egentlig helt greit. De første dagene var det aldri helt skyfri himmel, men det var utrolig varmt og man ble like brun uansett, og når sola gløttet fram mellom skyene var det nesten for varmt.

Sånn som de bussene på bildet over var det OVERALT. Det er ikke overdrivelse, de var omtrent de eneste transportmidlene de brukte på hele øya. Om man skulle fra et sted til et annet var det ingen problem; man gikk til veien, hoppet inn i en buss og ga sjåføren 150 vatu (ca 6 kroner), sa hvor vi skulle og så kjørte han oss dit. Man man tok taxi kostet det alltid mye mer, og det var veldig vanlig å ta sånne busser her. De fleste var i dårlig stand og veldig stygge, og jeg ville helt klart ikke tatt en slik buss helt alene der, men det gikk jo helt fint når vi var fem stykker sammen hele tiden.

På onsdag hadde vi booket den turen til Blue Lagoon og vi dro dit rundt klokken 9. Selv om det ikke var sol, var det veldig varmt og vi hadde det kjempefint der! Tre av oss prøvde en slags “tarzan-slengdisse”(???) og slang oss ut i vannet – dødsgøy! Der fikk vi også smakt på noen frukter, noen bedre enn andre selvfølgelig, og kokosjuice – ikke fullt så godt. Den ettermiddagen regnet det masse, og det var nok den kjedeligste ettermiddagen i hele ferien!

Linn som leker Tarzan!

Hele gjengen! :)

Torsdag og fredag dro vi til en øy som heter “Hideaway Island”, en 10 minutter kjøretur og 2 minutter fergetur unna Port Vila. Der hadde vi hvit strand, blankt vann, beachbar med iskald drikke og god mat og knallblå himmel hele dagen! Tre av oss lånte snorkleutstyr for å svømme litt utover og se på et undervanns-postkontor, veldig gøy! To veldig vellykkede dager med andre ord :)

Siste dag var nok den varmeste dagen av alle, og vi bestemte oss for å bare være hjemme og ligge ved bassenget hele dagen. Jeg lå vel mest under parasollen den dagen, og tilbragte store deler av tiden i vannet – det var nesten uutholdelig i den varmen, men digg var det!

Vi var forresten ute å spiste middag hver kveld, der vi betalte ca 200kr for mat og drikke, altså ikke så veldig dyrt. Tidlig neste morgen var det klart for avreise, en 3,5 timers flytur som var over på et blunk!

Alt i alt en kjempebra ferie, selv om jeg har det helt fantastisk her i Manly og vil absolutt ikke hjem om en måned…

Maren
Engelsk i Sydney

4. november 2013

Tidenes adrenalinkick!

I går, søndag 3.november, stod jeg og 12 andre fra Gostudy opp like etter soloppgang. Hvorfor? Jo, for å hoppe i FALLSKJERM!

Vi ble hentet kl.6.30 og kjørt med buss i litt over en time utenfor Sydney. Der er nemlig Sydney Skydivers stasjonert. Hyggelige og spøkefulle instruktører ventet på oss for å gi oss en opplevelse jeg med sikkerhet kan si at ingen av oss vil glemme! “Hey girls! You better smile, it may be the last time you will ever get to do that!” sa en av instruktørene til oss, og fikk med den kommentaren flere nervøse lattere i respons.

Vi fikk deretter på oss utstyret; drakt + briller, og ble i et lite fly fraktet 14000 feet (4268 meter) opp i luften. Vi skulle gjøre tandemhopp (enkelthopp krever opplæring og sertifikat), og parvis hoppet folk av flyet. Jeg var den siste som skulle ut av flyet, og det var først da jeg så de andre forsvinne avgårde ut flyet at jeg begynte å kjenne på nervene… Plutselig var det min tur! Vi akte bortover gulvet inne i flyet og ut til kanten: “Are you ready?” spurte instruktøren min, og i det jeg ga et ikke så selvsikkert “Yeees” kastet vi oss ut i en backflip fra 14000 feets høyde! (man kan også hoppe vanlig ut av flyet, dette spør instruktøren deg om)

Vi var i fritt fall i ca 55 sekunder og det minuttet er garantert et av de mest spennende jeg har hatt noensinne! Noen sammenlikner følelsen av å være i fritt fall med å fly, men ettersom du faktisk faller og faller i det minuttet vil jeg heller beskrive det mer som når du blir “droppet” fra et av de høye tårnene på tivoli. Uavhengig av sammenlikning er det i hvert fall en helt utrolig følelse – som definitivt gir deg et adrenalinkick!

Når fallskjermen deretter utløste seg avtok spenningen noe og man kunne slappe mer av og nyte utsikten!

Turen ned gikk alt for fort spør du meg! Heldigvis har jeg den foreviget på både film og bilder – noe som kan bli morsomt å vise til foreldre og besteforeldre, hehe.

Fornøyde jenter som har gjennomført fallskjermhopp!:

Erica Kronheim
Idrett 1, Sydney

1. november 2013

Ferieuke i Puerto

Hola!
Som sagt har jeg vært og besøkt vertsfamilien min i Kansas i ferieuka. Mye av tiden min ble brukt på å besøke gamle kjente steder(Freddy’s, Sonic, Ihop, The Well <3) og overaskende nok mye fotball. Vertsbror er nemlig på varsity soccer team, og vi var på hele tre kamper imens jeg var på besøk!

Forrige gang jeg bodde i Kansas gikk jeg på High School. Nå har vertssøster starter andre året sitt på college, så jeg fikk bo hos henne et par dager og opplevd livet som college-student også! Ellers ble det til mye shopping, mat(!) og andre morsomheter. Gleder meg allerede masse til å dra tilbake på besøk neste gang!

Det var selvfølgelig pøsregn og iskaldt på første kamp!

Vertsbror i farta, McPherson vant typ 0-10?

MEN! For andre som tenker på å reise til Mexico er det kanskje ikke så interessant å dra til Kansas i ferieuka! Derfor har jeg spurt noen av de andre elevene her om å fortelle litt om sine opplevelser i ferieuka!

New York:

Fire av oss tok turen til New York i ferie uken, for å få en kontrast fra det avslappede, og ikke minst varme, livet i Mexico. Vi var på beina tolv timer om dagen, og fikk med oss både Broadway, Empire state, Central Park, Brooklyn bridge og Chinatown. Det var en fantastisk tur, og speiselt gøy var det å se stedene vi tidligere har hørt så mye om og sett i utallige filmer!
-Hanne Lian

Bilde av New York tatt fra toppen av Empire State Building!

Miami:

Vi var en gjeng på seks stykker som dro til Miami Beach i ferieuka. Vi sov seks netter på et luksushotell på South Beach, som er rikmansstrøket i Miami. Vi var heldige og fikk bestillt rom til halv pris fordi det er lavsesong. Imens vi var i Miami shoppet vi masse, var på stranda og besøkte Universal Studios. Fire av oss var også på Miami Ink og tok tattoveringer! Det var en utrolig fin tur, og et fint avbrekk fra det rolige livet i Puerto Escondido.

-Julie Bjerkeli Pedersen

Cuba:

Da ferieuka kom var vi ni jenter som pakket koffertene og reiste til Havanna, Cuba. Vi reiste for å få oppleve den cubanske kulturen. Vi leide rom hos to forskjellige cubanske damer hvor vi fikk tilgang på seng, bad og mat. Cuba hadde masse å by på. Alt fra gatemusikkanter, rundtur i byen i gamle biler, maten, folkene og stemningen. Vi ser tilbake på reisen som en kulturopplevelse vi ikke ville vært foruten

-Johanne Sofie Hansen Lund

Altså! Det er utrolig mye spennede man kan oppleve i ferieuka hvis man er student her i Mexico. De fleste kom hjem med mange morsomme historier og opplevelser, og vi er alle klare for å sette i gang med Ex. fac.

Igår fikk vi foressten gode nyheter! Alle elvene her i Puerto sto på Ex. Phil eksamen! Vi er selfølgelig alle veldig stolte.

Vi snakkes!

Tonje, Puerto Escondido, Mexico, Ex.phil&ex.fac/ spansk.

1. november 2013

Siden sist i Brasil

så har vi hatt eksamen og eksamensfest hos lærerene. Med barbeque på brasiliansk vis. Masse spyd med ulik mat på hver.

Vi har fått ferieuke og flydd til Manaus og tilbrakt en dag der. Vi besøkte en forskerpark med masse dyr. Syns egentlig at det var ganske skuffende, for det var et enormt område med veldig mye mellomrom mellom alle dyrene. Også fant vi ut at vi bare hadde sett halvparten i ettertid.De hadde masse skilpadder i alle størrelser, krokodiller og sjøkuer. Seinere fant vi ut at det også var slanger og aper blant annet.

Vi nærmet oss Amazonas. Det første vi fikk se var skillet mellom det lyse og mørket vannet, som er skillet mellom Amazonas elven og en til. Ti poeng til den som har internetthastighet til å google det.

Deretter flyttet vi inn i vår kjøre husbåt, hvor vi sov fire netter.

Etter en natt her, så var det på med lange bukser og gensre med armer. Alt skulle dekkes til. Vi var klar til å innta jungelen. Etter litt gåing, fikk vår kjære Ida sin drøm i oppfyllelse – å holde et dovendyr.

Videre samme dag så var det pirajafisking som stod på planen.

Dagen etter var det på igjen med lange bukser og gensre også var det inn i jungelen på nytt. Her fikk vi se tarantellaer, masse sommerfugler, enorme maur som var giftige, vi fikk spise larve og smake på barken til forskjellige trær som skulle kurere alt fra malaria til hodepine.

Seinere samme dagen var det tid for bading og flytting av båten.

Den fjerde dagen så ble vi vekket ganske tidlig for å se soloppgangen. Videre så var vi å besøkte gården til en av de lokale familiene som bodde der. VI fikk høre om landbruk og en kjempe gifitg potet som brasilianere spiser utrolig mye av. Vi fikk også smake på guava frukten og andre frukter.

Etterpå kjørte vi for å fiske svarte pirajaer. De andre er rød. Forskjellen på disse og de andre er at disse var mye dypere i vannet og mye vanskeligere å fiske. Og nå fik vi bare snøre ikke noe pinne. Det viste det seg at det ikke var for alle sammen.

Ene guiden vår fikk selvfølgelig fisk! Men det gjorde Ida og.

Den samme kvelden skulle vi lyse etter aligatorer. Og siden det bare var to (Sofie og Lille Markus) som ville sove ute i jungelen så fikk de ikke det. For alle måtte være med. Istedenfor ble Sofie lovet å få holde en mini aligator. Det førte til at alle fikk det.

Den siste dagen kjørte vi hele veien tilbake til startpunktet langs Amazonas elven. Det var utrolig avslappende. Etter hvert når vi nærmet oss, så begynte det å lyne og tordne. Det var masse svarte skyer. Og vi fikk oppleve regnet på Amaonasvis.

Men det gikk bra. Alt i alt, så tror jeg det beste må være den fantastiske maten vi fikk. Først nå har jeg inntrykk av at jeg har smakt skikkelig brasiliansk mat. Alle dyrelydene, alt fra aper, padder og frosker til fugler og de hoppende delfinene. Både de grå og rosa. En aligator her og en aligator der.

Ex.phil/Ex.fac med kulturforståelse – Helena

1. november 2013

Karate kids!

Nå har vi i idrettklassen startet andre delen av det fysiske pensumet vårt: nemlig karate! Fram mot ferdighetsprøven og for noen (blant annet undertegnede) også eksamen om tre uker, skal vi ha karate fire ganger ukentlig og bli ordentlige karate kids!

Bare på denne ene uken har vi lært mye. Vi har alle fått erfare at karate krever både god balanse, utholdenhet, koordinasjon og ikke minst oppmerksomhet! Så her gjelder det å følge godt med på vår dyktige karateinstruktør Kato!

Den ledige dagen i uken er vi så heldige at vi har surfing med god veiedning fra instruktørene på Manly Surf school. Flere i klassen har egne surfebrett og øver derfor også utenom de obligatoriske surfetimene, men noe ferdighetsprøve eller eksamen i surfing skal vi ikke ha – surfing er bare for gøy!

Erica Kronheim
Sydney, Idrett 1

30. oktober 2013

Ferie: Chase the sun!

Da eksamen var unnagjort fredag 18.oktober ble alle vi fra Gostudy belønnet med en 10 dagers ferie – hvilket de ordinære elevene på ICMS ikke fikk gleden av. Dermed ble alle vi nordmenn spredt rundt omkring i Australia.

Jeg var en av 11 som dro på turen “Chase the sun” som er en tur i regi av “Colourful trips” i samarbeid med Gostudy. Turen startet med at vi tok fly til Brisbane før vi morgenen etter dro nordover med buss. Vår endelige destinasjon var Cairns, som er beryktet for å ha et godt uteliv samt å være et av de beste stedene for å oppleve Great Berrier Reef, MEN før vi nådde Cairns fikk vi oppleve fantastiske steder som:

Frasier Island – verdens største sandøy (er på UNESCOs verdensarvliste)
Øyen har ikke bare utrolig fine strender å skryte over, men også flott regnskog og et spennende dyreliv. På vår tur fikk vi dessverre ikke sett øyens symbolske dingoer, men i solnedgangen så vi en hai og i regnskogen møtte vi på en pytonslange! Øyen har ingen vei av asfalt, så bussen som vi kjørte i måtte bevege seg fram på sand gjennom både skog og på strender. Stranden som her er avbildet er hele 72 kilometer lang og har faktisk en autorisert motorvei som kontrolleres av politi – og ja, de gir faktisk fartsbøter!

Vi fikk også tatt et småfly som ga oss et nytt perspektiv av den nydelige øyen!

Camilla og Hanne som står midt på motorveien!

Hele gjengen foran skipsvraket på stranden

Airlie Beach and Whitsynday

Whitsunday er en øygruppe, hvor den største heter Whitsunday som har en av verdens aller vakreste strender: Whitehaven beach. Dit kjørte vi i en stor rib, som ga sommerfugler i magen i det den kjørte fort over store bølger. Før vi kom til stranden stoppet vi for å snorkle i det klare vannet, noe som var utrolig gøy! Vel framme på nydelige Whitehaven beach slappet vi av, omgitt av krystallklart vann og sand så hvit og myk at man skulle tro den kom rett fra en finkornet melpose.

Magnetic Island
Da vi kom fram til Magnetic Island (ferge fra Townsville) følte vi med en gang den harmoniske atmosfæren på øyen, som fikk humøret og energien vår på topp! I løpet av de to dagene vi fikk tilbringe på den vakre øyen fikk vi noen fantastiske minner. Første dagen leide vi sykler og gjorde oss litt kjent, før vi spiste middag og koste oss på hostellet “Base X” (som lå rett på stranden i Nelly Bay).

Dag nr to leide barbiebil og kjørte rundt på øyen! Da stoppet vi for å spise lunsj i Geoffrey Bay, og satte oss ned på et svaberg som ga utsikt over det åpne havet. Vi delte også litt av lunsjen vår med ville wallabees (en type kenguru). Etter lunsj kjørte vi videre til øyens største strand: Horshoe Bay. Her badet vi i vann som er langt varmere enn Sydney, solte oss og kjøpte god is!

Mission Beach

Ved idylliske Mission beach latet vi oss på stranden, men med litt angst for ville dyr. Her ser man tidvis krokodiller på stranden og tigerhai i sjøen! Vi fikk beskjed om ikke å være redde, for visst nok skulle dyrene være reddere for oss enn vi burde være for dem…

Tully River
Etter å ha hatt barbeque og filmkveld på hostellet ved Mission Beach bar det avgårde til Tully River morgenen etter. Årsaken for den 20 minutter lange bussturen var at vi skulle på rafting – i hele fire timer! Disse timene ble fullspekket av smil og latter, samt noen forskrekkete utbrudd. Ingen av de i båten jeg satt på falt ut av, noe instruktøren vår syens var ganske kjedelig. Dermed dyttet han oss alle ut i elven da vi kom til et stille strøk (kalt for basseng, siden det ikke var fossefall akkruat der). Vannet i elven var varmere enn det noen gang blir hjemme i Norge, så vi synes alle det bare var deilig og avkjølende! Etter rafingen kjørte vi buss i ca 1,5 time før vi var framme i Cairns!

Cairns!

Da vi ankom byen om kvelden spiste vi middag og senere gikk ut. Der møtte vi en del av guttene fra engelsken og hadde en kjempe artig kveld! Den ble derimot noe tidlig ettersom vi skulle stå opp kl.7 neste morgen for å være klare for vår eventyrdag!

Før jeg dro til Australia visste jeg at jeg måtte se Great Berrier Reef, men jeg ante ikke at jeg skulle få se det ombord fra en stor og flott katamaran, eller at jeg skulle søke nærkontakt ved flere av reefets beboere ved å dykke og snorkle. Jeg fikk hilse på både skilpadde, stingrays og viktigst av alt: jeg og Ane fant Nemo og flere av hans venner!

Om kvelden var vi på Pub Crawl og fikk erfare hvorfor alle snakker om utelivet i Cairns. Her var det nemlig yrende liv fra 19-tiden til alt stengte kl 5! Cairns er et populært sted for backpackere, så her møtte vi mennesker fra over alt i verden!

Morgenen etter var det tid for å vende tilbake til Manly, og det gjorde vi med minner som virkelig vil vare livet ut! Vi brukte nok mer penger på vår ferie enn en del andre, men hver eneste krone ( australske dollar) var verdt det! Turens navn var også veldig passende (Chase the sun), ettersom vi haddde strålende sol hele turen og det stadig ble varmere jo nærmere Cairns vi kom!

Erica Kronheim
Sydney, Idrett 1

PS: For mer detaljert program over hva vi gjorde se:
http://www.colourfultrips.com/trip-214-Go-Study-Norway—Chase-the-Sun

30. oktober 2013

Artige opplysninger om livet på Bali =)

Frosker:
De første kveldene her på Bali syns jeg det var veldig mange (og da snakker vi i tusentallet) små frosker her på området på Campus. Som den nysgjerrige sjelen jeg er så måtte jeg finne ut av dette. Spurte litt rundt og det viste seg å være parringstiden til froskene. Etter denne tiden da, så forsvant alle sammen. Nå, to uker etterpå kom de tilbake, bare mye, mye, mye mindre. Har froskene et så avansert samfunn at de allerede har oppfunnet en maskin som forminsker dem? Jeg skal spørre rundt om dette også å gi dere svaret.

Drager:
En annen fin ting med Bali er alle dragene. Å nå tuller jeg ikke. De finnes over alt her, alt fra store til små. De svever, men de flyr liksom ikke, at de holder seg på samme plass. Hm, lurer på hvorfor. Kan det ha noe med lufttrykket akkurat der? Dette skal jeg finne ut av før jeg drar fra Bali. Procrastinator som jeg er så skjer det sikkert ikke før siste dagen.

Kjøring:
En mindre fin ting her fra Bali er kjøringen. Ikke bare har de venstrekjøring (barbarer!) men de kjører som noen svin (no offense til dere muslimer)
Bilhornet blir mere brukt enn bremsa, og på mine snart fire uker her har jeg kunn sett ett fartsskilt, der sto det 40 mens taxisjåføren kjørte i 80.
For ikke å snakke om en hel familie på en liten scooter… Mens føreren skriver tekstmelding og røyker samtidig.
Drømte faktisk at jeg var hjemme igjen, der kjørte jeg buss, men på feil side av veien sånn at jeg sperret av en hel bru.

Mat:
Ta med dere nugatti krønsj, leverpostei og bacon når dere kommer hit! De har ikke ordentlig bacon her på Bali. Which makes sense cause I haven’t seen a single pig (not counting the men) here… Men de har nok av kuer og hunder her, så ikke spør for mye hva maten du spiser er laget av, stol på meg, du vil ikke vite svaret.
Forresten, her er adressa:
Jeg legger igjen et par millioner rupies under senga til dere som sender meg nugatti Krønsj (den gule, det er den eneste som er god!) og leverpostei. Og ordentlig grovt brød. Og laks <3 Fetaost. Og chorizo. Melkesjokoladen med daim =) To av de. Må sikkert sende tre i tilfelle noen ser meg spise disse og tvinger meg til å dele. Sender du lakris så er du sikret en venn for livet!!!

Vi er her for studiene sin del. Vel..de fleste av oss hvertfall ;)
Men man kan ikke komme unna at det er Bali vi er på. Her er det sol og varme mens hjemme er det sny og kulde. Dette skal såklart skrytes av så ofte det går an, i form av bilder på f.eks instagram, små videosnutter via whatsapp osv. Send et bilde av deg selv der du ligger på stranda med en kokosnøtt i ene handa mens den andre bruker du til å bla i styrketrenings-boka di, da sørger du både for at familie og venner får se hvordan det står til med deg, men du får kanskje også beskjed om at du kan forvente besøk snarest mulig. Dette er forsket og testet på gjennom mange år, og det funker! =) Da kan du be dem ta med sjokolade og annet du savner fra Norge.

En annen ting: Ved kafeen der vi sitter for internettet sin del, der kan du ofte høre en litt merkelig lyd. Speaking of lyd, en liten digresjon først..be folkene som styrer kafeen om å dempe musikken deres, den blir du nemlig fort lei av!
Men, over til denne rare lyden. Undertegnede har gjort denne feilen og blir stadig mobbet for dette, så lær av meg.
Det er ikke en fugl, frost eller en lærer som spøker med oss, det er en stor gekko. Hører du den (and you will) så tell hvor mange ganger den lager lyden. Er det flere en syv så betyr det lykke.

Speaking of dyr:
Det er så mange løshunder og katter her. Og ingen av dem er sterilisert så det blir jo bare flere og flere. Her om dagen så vi tre hvalper, skjønneste dyra ever, men hjertet gråter når du ser dem og kjenner til framtida deres.
Men jeg har en plan :) Kjenner en soon to be veterinær, så jeg skal få henne hit så kan hun øve seg på sterilisering og sying av sting på alle de trengende dyra her! Kjenner glorien vokse allerede, så selfless og omtenksom som jeg er.

28. oktober 2013

Pst… pst er Cubanísimo…

Pst!Psst!

«Ey, linda! Rubia!», «Where are you from?!», «Pssst!! Lady!»

De første dagene i Havanna var helt uvirkelige. Ja, det er en klisjé, og ja, det er utrolig sant. Å gå ut av flyet, å vite at det var Cuba jeg hadde under føttene, at det var La Habana jeg skulle bo i de neste tre månedene, virket fortsatt fjernt. Havanna var nesten ikke et sted, byen var et ikon, ensbetydende med salsa, gamle biler, rom og sigarer, kaffe og revolusjon. Havanna er alt dette, og mer. På både godt og vondt. Havanna er også gamle abuelas som selger hjemmesydde grytekluter og aviser fordi den offentlige pensjonen er på 48 kroner i måneden, og en flaske sjampo koster 24 kroner. Havanna er gutter som okkuperer hele gater for å spille fotball og bestefedre som danser salsa med sine tre år gamle barnebarn midt i en café.

Og Havanna er menn. I alle aldre og fasonger, men med en ting til felles: De vil alle fortelle deg hvor vakker du er.

Den første dagen fikk vi en omvisning av en cubansk ‘student assistant’ fra GoStudy-teamet, og gruppen jeg gikk med besto kun av jenter. Alle bleke og alle nye i byen. Det vi fort lærte var at europeiske jenter – og særlig når de er mange – høster komplimenter som kjøttet på markedene høster fluer. Det var alt fra frieri til hvor vakre barn vi skulle ha fått, fra hvor vakkert det blonde håret var til hvordan de skulle gjøre alt i huset om vi ville bli kjærestene deres. Alt innledet med et «Psst! Psst!».

Selvfølgelig var dette gøy og flatterende, vi følte oss attraktive i denne byen! En kontrast til kalde, nordiske gutter som kan innrømme at du har vakre øyne etter øl nummer fnørten.

Intensiteten dabbet litt av etter som vi begynte å gå alene eller to og to, hvis vi gikk med cubanere, og hvis vi gikk med gutter var det knyst.

Etterhvert som varmen ble slitsom og studiene krevde mye lesing ble den stadige «PST!PST! Linda! Bonita!» så smått et irritasjonsmoment. Det er ganger jeg har frest tilbake at jeg ikke er noen katt og at jeg ikke har noen intensjon om å gifte meg med en gutt på tolv. For det er ikke bare gutter på din egen alder som vil være kjæresten din, det kan være en skolegutt som sverger udødelig kjærlighet, eller en bestefar som spør om du vil komme og bo hos ham.

Litt etter litt lærte jeg å ignorere alle «pst!» og «lady!» og smask fra hjørner eller balkonger, og å bare gå videre og late som ingenting. Helt til jeg fikk et veldig intensivt PSST!! og tittet opp mot balkongen det kom ifra: Der sto en nabodame jeg hadde vekslet noen ord med og hang opp klesvasken. Det hun ville var bare å høre om alt gikk bra. For «pst!» på Cuba er ikke bare assosiert med flørting, men simpelthen bare et redskap for å få oppmerksomhet – som vi i Norge ville ropt et navn eller «Hei!».

Nå er det en annen side av dette også – hvor mye vi får i forhold til de cubanske chicas. For det er nesten ikke forskjell på hvor mye pst!-ing som blir kastet etter deg om du går i en fin kveldskjole på vei til restaurant som når du er på vei hjem fra studiesenteret, overlesset med poser fra fruktmarkedet i joggeskoene, svett og jævlig. Og da forstår jeg de sjalu blikkene veldig godt – der de alltid tripper rundt i sine høye heler, med smykker og sminke for å se best mulig ut.

Da gateflørtingen ble tema under en samtale med en cubansk dame spurte hun hvordan det var i Norge. Vi måtte le og si som sant var – sånt skjer ikke. Hun så tvilende på oss og spurte om ikke de sa noen ting? Ingenting, selv om det var en dritfin dame de møtte på gata, om de ikke ville snudd seg engang?

«Snudd seg, joda, men etter at hun hadde gått forbi dem, så hun ikke skulle se det.»

Det overraskede uttrykket hennes var nesten komisk: «Men hvordan vet dere om dere ser bra ut da?!»

Etter den samtalen har det begynt å gå litt opp for meg at det overhodet ikke er ment irriterende, men heller bare som en bekreftelse på at, ‘hei, du ser bra ut i dag’, sånn i tilfelle du glemte å se deg i speilet. Jeg begynte å ta det litt til meg og takke for komplimentene med et smil og et ‘gracias’ – og de gjør ikke noe mer skummelt enn å smile tilbake. Som regel, da.

Her om dagen fikk jeg til og med høre at jeg var «den vakreste blomsten i hagen» – gatepoesi kan virkelig lyse opp hverdagen.

Og de cubanske damene får da noe – kanskje en bedre indikasjon på om de virkelig ser bra ut, bortsett fra det naturen gav dem av blondt hår og blek hud..

Anne Lindholm – cubaner for et semester