Kategori: Cuba

LOVE AND PEACE-FESTIVAL OG VIÑALES

Etter en lang uke med filosofi, spansk, dansing og perkusjon ble det endelig helg! Vi har vært på festival her i Havanna, og på en dagstur i byen Viñales og området rundt den, den mest sør-vestlige delen av Cuba.

LOVE AND PEACE

Festivalen «Love and Peace» blir arrangert hvert år her i Havanna på et sted som heter Fabrica Del Arte (F.A.C), en svær og gammel fabrikkbygning, omgjort til en kulturell smeltedigel. Her er det kunstutstillinger, konserter, nattkino, bar, diskotek og div. andre begivenheter. Dette er virkelig stedet forkultursultne, særlig studenter, så hit anbefaler jeg virkelig å dra innom! Vi har vært her på en konsert tidligere, da vi så Silvio Rodriguez (en cubansk, veldig folkekjær singer/songwriter), men i helga var vi altså på festival, og da så vi faktisk det norske bandet Honningbarna. Ja, tro det eller ei, Honningbarna fra Kristiansand på F.A.C i Havanna by! Jeg fikk dessverre ikke tatt noen bilder under akkurat deres konsert, og jeg angrer veldig, men det var rett og slett ikke mulig. Jeg fikk derimot en heftig, blå kul i panna etter at jeg dælja noen i huet under en mors-pit :-) AWESOME.

Konserten ble varmet opp av noen cubanske hip-hop artister med helt utrolige beats, så det ble fort veldig god stemning. Jeg hører en del på hip-hop, så for meg var det i alle fall en veldig bra oppvarming, selv om jeg ikke skjønte et kvekk av det de rappa om.

Jeg fikk oversatt litt av Siri, og i en av låtene oppfordra de svarte kvinner til å ikke rette ut håret sitt, men til å la afroen vokse! Det er ærlig talt noen jeg selv brenner litt for her nede, for det er helt utrolig hvor få av de svarte kvinnene her nede som lar håret sitt være naturlig. Omtrent alle retter ut håret, og ja, jeg skjønner at noen synes det er fint, men jeg forstår ikke hvorfor de som ikke orker å gjøre det, blir mobba. Jeg har snakka med Tania og Taimi (reiselederne våre) om det, og de sier at de får en del kommentarer om at de ser «for afrikanske» eller «uflide» ut. Helt latterlig! Fint at det er noen som setter den teite trenden ut i kritisk lys!

 

VIÑALES

På lørdags morgen, etter fire korte timer med søvn, satte vi oss på en buss og kjørte avgårde til Viñales. Jeg må være helt, helt ærlig å si at jeg egentlig ble litt skuffet over turen. Jeg trodde vi kom til å kjøre i noen timer, stoppe, bli der hele dagen, og så dra hjem igjen. Det vi gjorde var noe helt annet – vi kjørte til sammen i seks timer, tror jeg, og stoppa opp i ca. en halv time på fire forskjellige steder, bortsett fra én hvor vi også spise lunsj og dro på grottetur. Helhetlig var det jo veldig fint, men det var litt kjedelig å for det meste sitte i buss..

Uansett! Jeg aner ikke hva noen av disse stedene heter (alt er uansett en del av Viñales) men på det første stoppet var vi her:

Altså langt, langt ute i gokk hvor det ikke var annet enn svære enger av tobakksplanter, svære okser og sånne søte hus som det på bildet. Jeg likte det, jeg. Lufta der var mye renere enn i Havanna, så det var egentlig ganske godt å være litt utenfor storbyen. Dessuten var synet av ekte, cubanske bønder sammen med oksene sine, veldig sjarmerende.

Det var også en kafé like ved der de hadde en søt, liten terasse-sak ute på vannet J

Viñales er faktisk blitt satt på UNESCO’s verdensarvliste fordi naturen der er så vanvittig vakker, og da vi stoppet for andre gang, fikk jeg bekreftet forventningene mine.

I følge guiden vår var dette stedet et av «alternativene» til innspillingen av Jurassic Park – ikke så veldig rart. Han fortalte også at det finnes to andre steder i verden hvor fjellformasjonene ser slik ut – et sted i Kina og et i Thailand. Altså er et slikt syn veldig sjeldent, ergo, jippi, jeg er kul.

Det var okser også her, eller rettere sagt én okse, og jeg må si at selv om det var dritsøt, så støtter jeg virkelig ikke denne typen dyreplageri. Jeg skjønner at folket her ikke har mye å leve av, men å bruke en svær, utmagret okse som en slags turistattraksjon, en karusell, det er jævlig, det.

Tidenes søtnos! Likte å bli klappa :)

På det neste stoppet fikk vi se det som tydeligvis er Amerikas største veggmaleri – noe rart no. Jeg forsto det egentlig ikke, bare masse dinosaurer, reker og noen streker (HEHE DET RIMA). Det eneste som var litt kult var at den svarte linja rett under det ene sneglehuset helt nederst til venstre, representerer havlinja fra den tida da dinosaurer fortsatt eksisterte. Det er MYE mer hav enn det er i dag, for vi var egentlig en stykke opp på fjellet.

Svette nordmenn på tur :-)

På det neste stoppet var vi i sentrum av Viñales, så vidt jeg forsto, og der var det et koselig lite marked med smykker, suvenirer og heklede klær i alle mulige farger. Det var utrolig fint bare å se på, men hehe, det ble nok brukt litt CUC.

Smykker og armbånd, håndlagde av tørkede bønner, frø, stener osv. Faktisk helt naturlige farger! Jeg kjøpte 5 stk. for 4,- CUC (24 kr)

Dagens siste stopp besto av lunsj og en grottetur. Det høres kjedelig ut, og det var det kanskje, bittelitt i alle fall, men det var fint! Jeg fikk ikke vite så mye om grottene bortsett ifra at de var naturlige, og at den lille elva som rant igjennom dem var mellom 4-6 m dyp. Bildene derfra ble litt dårlige, men jeg tør å påstå at det er en naturlig sak når til og med sjela mi er lysere enn innsiden av de grottene.

Båttur i 5 min – jippi!

Generelt sett vil jeg si meg veldig fornøyd med helga – nå må jeg bare få eksamen overstått, og så blir det en hel uke fri! Da flere av oss besøk hjemmeifra, bl. a min venninne, Frida, som kommer flyende fra Trondheim, og vi + 12 andre skal på tur til Trinidad, Cienfuegos og Playa Larga!!!

Buenas noches! 

EL MADRIGAL

Siri er den av oss som er flink til å rundlese sånne sightseeing-bøker med anbefalinger osv., og nå skal hun få en cyber-klapp på skuldra for å ha funnet El Madrigal. El Madrigal er en helt, helt utrolig, og privat kafé/bar kanskje 15 minutter fra Hotel Habana Libre. Fra utsiden skulle man ikke tro at det var en kafé i det hele tatt – det ser ut som et vanlig hus (riktignok i kubansk stil). Men man går altså inn, opp en lang trapp, og inn til det her:

(Beklager for litt dårlige bilder – det var veldig mørkt)

Ikke nok med at stedet er mitt drømmehjem i form av en kafé, men de hadde faktisk utrolig bra mat og drikke der! Jeg mener ikke at alle andre steder i Havanna er dårlige, men El Madrigal toppa virkelig lista. Det var ikke billig, men likevelvel verdt pengene. Vi benyttet sjansen til å bestille drinken vi ikke hadde prøvd før, og jeg drakk min første ordentlige strawberry daiquiri. Jeg ønsker virkelig ikke å fremstå som en alkoholiker, men fy søren – den var digg! Jeg fikk også smake litt på de andre drinkene på bordet, og ja, alle var av veldig bra kvalitet. J De hadde også litt snacks i form av bruschetta, falaffel, tortillas og bananchips (pluss noen andre småting som jeg ikke husker akkurat nå), som også smakte himmelsk!

Enda bra maten og drikken smakte, men ærlig talt – for min del var kanskje interiøret det som imponerte meg mest. Stedet var rett og slett vakkert. Store rom, murvegger, høyt tak (4-5 meter!), planter og kaktuser i store, grove keramikkpotter, masse rar kunst, mykt og varmt lys, kledelig nips og røkelse rundt omkring. Det hele oste «rustikk bohem» og jeg kan ikke engang beskrive hvor mye jeg har lyst til å flytte inn L

Det som kanskje var det fineste ved hele stedet var faktisk toalettet. Et lite bad med varm belysning, et badekar fylt til randen med enorme potter og planter, en vask og do brukt som planteholdere, et svært kunstverk hengende fra «gardinstanga» over badekaret, og div. smånips i form av telys, duftoljer osv. rundt omkring. Det var så vanvittig behagelig atmosfære der inne at jeg nesten ikke hadde lyst til å gå ut.

Den eneste ulempen ved El Madrigal er at de åpner først kl 18:00, så jeg lurer på om de kanskje ikke har matservering der. Jaja, tenker jeg, det er vel bare å prøve. Hvis ikke er det bare å ta seg en drink og tusle videre, sant.

Hverdagsliv i Havanna

Det er nok mange som lurer på hvordan vi studentene egentlig har det her i Havanna – hva vi driver med, hva vi gjør i fritiden, hvordan prisene er, hvor ofte vi er ute og spiser og hvordan vi faktisk trives med hverandre og i den kubanske kulturen. Nå skal dere få svar, gitt!

Først og fremst må jeg påpeke at alle studentene har selvfølgelig hver sin oppfatning av tilværelsen her på Cuba, og det er ikke sikkert at studentgruppene fra i fjor, eller året før det, følte det samme som jeg gjør, men jeg må altså påstå at oss studenter i GoStudy er en utrolig herlig og sammensveiset gjeng! På kun tre uker har vi alle blitt gode venner, og da mener jeg ikke gode bekjente, men gode venner! Jeg tror jeg kan si, på vegne av alle, at vi føler oss veldig trygge med hverandre, og ikke minst med GoStudy-teamet. Studieoppholdet er såpass velorganisert at vi virkelig ikke trenger å bekymre oss for et fnugg, samtidig som at vi lever veldig selvstendige liv.

Hele klassen samlet  

Søte jenter!

Velkomstmiddag med klassen og GoStudy-teamet på Casa Migelis

Studier
Til «vanlig» studerer vi ved Centro de Estudios Martianos (CEM), en skole til ære for landshelten José Martí, et av Latin-Amerikas mest kjente filosofer. Senteret er et vakkert bygg med høye tak, store og luftige rom, utrolig kunst (også til ære for Martí), og superhyggelige ansatte. Det henger dessuten mange søte pusekatter rundt omkring, som nå etter tre uker, begynner å bli så vant til oss at de faktisk lar seg klappe.

Skolens «lille» hage

Noen av de mange kunstverkene som henger rundt omkring på skolen

 Skoledagene består som oftest av to timer ex.phil (senere også ex. fac) (45 min. x2), en pause på 2 timer, og to spansktimer (45 min. x2) (for de som har spansk, og ikke kulturforståelse). Vi har også 2 timer i uka med lære om José Martí.
I år ble det dessverre slik at det var for få påmeldte på studiet «karibisk musikk og kultur», så kurset ble avlyst. Vi i klassen var dog så heldige at vi fikk tilbudet om å få 10 gratis timer i perkusjon (rytmeinstrument) og 10 gratis salsatimer med veldige flinke, kubanske lærere! Jeg og noen få andre har meldt meg på begge deler, og de andre i klassen har spredt seg ca. likt mellom hver av kursene. Jeg synes det er helt fantastisk av GoStudy å ordne et slik opplegg for oss – det er jo sånn vi får innført den kubanske kulturen med teskje!

Pausen vår er også noe å skryte av; vi får servert rykende fersk lunsjmat hver eneste dag, levert direkte fra et catering-firma, arrangert av GoStudy-teamet! Hovedsakelig får vi servert ris, bønner, grønnsaker og noe kjøtt (for det meste kylling og fisk), og dessuten vegetar-mat for de av oss som ikke spiser kjøtt. Maten er kjempegod, og jeg er utrolig takknemlig for at vi får ordnet dette for oss!

«Kantina» vår!

Lunsjboks med digg i! Vi får forskjellig mat hver ag, så det er nok av variasjon!

Fritid
Vi har vært så flinke med å sjekke ut div. spisesteder rundt omkring i Havanna, at vi har funnet oss et par stam-kafeer! Kun 2-3 minutter unna skolen ligger det en bitteliten kafé hvor de tar nasjonale pesos (24 pesos = 1 CUC = 6 kr). Der kan man få espresso (1 peso (!!)), baguetter (20-30 pesos), tortilla med fyll (10-30 pesos), fersk juice (10 pesos), hamburger (20 pesos) og div. søt bakst til en veldig billig penge. De har dessuten noe som heter churros (tror jeg), som sannsynligvis er noe av det beste jeg har smakt – fritert smulte-aktig deig formet som en pølse, drysset med sukker, og fylt med enten sjokoladesaus eller en karamell-aktig «ha-på»-saus.

Dit går vi hver dag i pausen for å kjøpe oss espresso og churro, for å si det sånn! Ellers har vi også funnet en liten kafé like nedenfor hotellet Habana Libre som heter «Habana Cafeteria» med en vanvittig god «superburger» til kun 3,- CUC. Når vi ikke orker å sitte hjemme og lese pleier vi å dra dit og ta oss en kopp Café con leche (kaffe latte) og diskutere filosofi  

Vi har funnet et par andre steder også, men det skal sies at maten her på Cuba er mye bedre enn det man kanskje får høre av turister – det tar tid å finne de beste stedene!

Lunsj i et av gamlebyens mange restauranter

Sangria

Bortsett ifra matspising pleier vi også å dra på stranda Playa Santa Maria, Tropicoco, i helgene (noen ganger også i ukedagene om vi får fri etter kl 11) for å slikke sol! Vannet er alltid ved en herlig, forfriskende temperatur, og sola er virkelig sterk (viktig å smøre seg!).

Akk, det søte strandliv

Ellers, som Siri nevnte tidligere, så får vi utdelt en ukentlig plan av GoStudy-temaet der det er listet opp en hel del aktiviteter for den kommende uken med både kort beskrivelse av aktiviteten, tid, sted og pris. Da er det ofte konserter, teater, kino, utstillinger, museum, forestillinger og div. andre kulturopplevelser som står på menyen – utrolig bra! Så langt har i alle fall jeg og Siri ikke orket å dra på så veldig mye av det (solasteiken tar energi), men for en liten stund siden var vi alle på konsert med Cubas store visesanger, Silvio Rodriguez, noe som var utrolig fint og kostet oss kun 2,- CUC hver (12 kr!!!). Det er altså mye å finne på her i byen, men det er også veldig herlig å kunne slappe av så my man vil  

Hverdagsliv i gamle Havanna

Matvaner
Jeg vet ikke helt sikkert hvordan det er med de andre studentene, men jeg regner med at de fleste gjør ca. sånn som jeg og Siri, og det vi gjør er altså å spise for det meste hjemme, og noen ganger ute. Vi går jevnlig på grønnsaksmarked der vi får ferske (og mest sannsynlig økologiske!) frukt og grønnsaker til en vanvittig billig penge – sist vi dro kjøpte vi bananer, løk, tomat, aubergine, appelsiner, bønner, bønnespirer, kokos, agurk, og masse andre småting til ca. 80 pesos (ca. 20 kr!).

 Vi prøver å leve ganske sunne liv (haha), så det går for det meste i frukt i grønt, men her om dagen da vi dro innom det store kjøpesenteret, Puntilla, ca. 10 minutter unna skolen (med taxi), fant vi varer som melk, smør, ost, yoghurt, mel, gjær, olivenolje, balsamicoeddikk, krydder og masse annet «rart», så nå blir det pizza på oss!

På vei til «La Puntilla» i en taxi-coco, som det heter  

Sunn frokost!

Svært kunstnerisk middag

Selv om det er veldig hyggelig å lage mat hjemme, er det også veldig hyggelig å gå ut og spise sammen med de andre – da drar vi ofte til restauranter i nærheten, f. eks Sancho Panza, en litt «dyr» restaurant der de lager utrolig god mat (også typisk kubansk), og dessuten har veldig gode desserter! Jeg anbefaler alle og enhver å smake på flan-en deres (kubansk karamell-pudding)!

Sancho Panza

Boforhold
Alle leilighetene er veldige forskjellige, men er alle ved veldig lik, god standard. Jeg og Siri bor i en veldig fin og romslig kjellerleilighet, 3 av guttene bor i en veldig sjarmerende leilighet fordelt i 3 bittesmå etasjer med rar kunst spedd over det hele, de siste 2 guttene bor en fin leilighet med ca 4. m høyt tak og god akustikk (!), 5 av jentene bor sammen i 18 etg. i et av byen høye blokker – i en hvit, moderne, veldig fin leilighet med fantastisk utsikt, og de siste 4 jentene bor sammen i en fin leilighet med balkong som peker ut mot gaten der de har oversikt over enhver søt kubaner som går forbi. Alle leilighetene er eid av vertsfamilier som er i kontakt med GoStudy, og alle har sine regler som studentene må følge. Jeg tror alle er veldig fornøyde med alt  

I 18. etg., blåser det litt

Generelt sett vil jeg, nok en gang, påstå at vi alle har det skikkelig fint her nede, og at oppholdet virkelig ikke kunne blitt noe særlig bedre! Våre flinke reiseledere har kokt opp en plan for de kommende helgeutfluktene, og jeg må si – det ser utrolig bra ut! Om noen uker skal vi til og med hoppe i fallskjerm!

Nå skal Siri og jeg legge oss etter en lang dag med solslikking, lesing, trening og matlaging- og spising. Buenas noches! 

Student utflukt til The Santa Maria Key

Med den kubanske sigarens søte duft hengende i luften fullfører vi den tredje uken vår på Cuba. Livet går så utrolig fort her, men vi får likevel med oss en hel del som jeg håper vi aldri kommer til å glemme.

Happy studenter på vei til Cayo Santa Maria… 

Uken vår startet med studiene på senteret, og ble avsluttet med en fellesreise til et all inclusive-hotell på halvøya Cayo Santa Maria. Med andre ord ble det en uke fyllt med kontraster: først en hverdag blant alle kubanerne (vi føler oss mer og mer som én i mengden nå, som fantastisk deilig i et så fremmed land), og deretter noe av det mest turistiske av alle de turistiske nytelser i verden.

 

Los Cayos på Cuba er et paradis uten like…

Selv hvor harry det enn måtte høres ut, var helgen på all inclusive-hotellet en herlig opplevelse. For de som aldri har opplevd gleden av et slikt type hotell, betyr det at man betaler en viss sum på forhånd, for så å kunne spise og drikke så mye man vil under resten av oppholdet. Det vil si at vi mesket oss i alt vi kunne konsumere “gratis” i løpet av de to døgnene vi var her; mat, drikke og sol. Dagene begynte med at vi koste oss med frokost på en gigantisk buffet med masse forskjellige retter (manges favoritt var pannekakene med valgfritt fyll, mm!).

Deretter tuslet vi ned til den hviteste stranden jeg noen gang har sett, for å bruke resten av dagen på å steke i solen med en cuba libre i hånden eller å bade i et krystallklart, turkist vann (ok, litt skryt må være lov). Man blir så daff av å ligge i solen i flere timer, men med mye om og men klarte vi til slutt å komme oss opp til både lunsj og middag. Ayay, så flinke vi er!

Studenter bygger sandslott…

Hjemme i Norge hadde jeg hørt at Cuba var Canadas svar på vårt syden, og det fikk jeg så til de grader bekreftet denne helgen: det krydde av (dessverre bælfeite) kanadere overalt på hotellet, som kastet i seg usannsynlige store mengder mat og drikke døgnet rundt, og som trist nok trodde de opplevde “det ekte Cuba” ved å danse salsa ved baseng/strandkanten med en mojito i hver hånd (“Just like Hemingway!”). Vi i GoStudy sa til oss selv at vi ikke er sånn i det hele tatt for så å hoppe i bassenget/stranden selv.

Og nå er vi tilbake i Havanna og den “kubanske hverdagen”. Jeg skriver det med en viss ironi: vi kan jo ikke på noen som helst måte sammenligne oss med kubanere. Vi har utrolig god råd i forhold til gjennomsnittet her, for selv om Cuba er et langt rikere land enn resten av Latin-Amerika, er de fortsatt fattige her.

Vi derimot kan spise frokost og middag ute hver eneste dag, eller dra på en kafé eller en bar uten i det hele tatt å tenke på kostnadene (i sterk kontrast til studentlivet i Norge!). Det gjør det så enkelt å være aktiv i Havanna! Vi har akkurat fått aktivitetsplanen for uken, og har blant annet fått tilbud på å dra på pantomine (!) og live salsa. Livet her er herlig!

Stoppet på Villa Clara ved Ché Guevaras memorial på vei tilbake til Havana…

Tilbake reise til Havana… 

Ellers har det begynt å bli utrolig varmt her i Havanna. Selv når Juna (hun jeg bor med) og jeg spaserer til skolen i 08.30-tiden er luften skikkelig tung. Heldigvis har vi aircondition på rommet, vi er reddet! Bueno, a estudiar (må studere). Chau amigos!

Hei!

Jeg heter Juna, jeg er 19 år gammel, og jeg er en av studentene som en gang på høsten i fjor bestemte meg for å dra til Cuba nå i vår. Jeg er opprinnelig fra Trondheim, og nå er jeg altså bosatt i La Habana, Cuba med Siri for 3 mnd. Det er litt vanskelig å beskrive, for det virker ærlig talt for godt til å være sant, men jeg stortrives her! Jeg har det vanvittig bra med klassen min (som allerede etter 2 uker har blitt en skikkelig sammensveiset gjeng), det er godt og varmt (men ikke for varmt!) og det er alltid noe å finne på – reiselederne våre er nemlig utrolig flinke til å informere oss om hva som skjer i byen, og å ta oss med på div. helgeturer

Apropos helgeturer – på lørdag den 15. februar dro vi på vår første utflukt, og da dro vi til:

SOROA

La Villa Soroa er kanskje det vakreste stedet jeg har vært på så langt i livet – et svært hotell plassert midt i noe som ser ut som et naturreservat (det er altså ganske «øde», men vanvittig vakkert), en svær botanisk hage med alle typer (sør-amerikanske) trær, planter og blomster du kan tenke deg, utrolig utsikt ut til høye klipper overgrodd med svære palmer, og et 22 m høyt fossefall, langt inne i «jungelen».

Utsikten fra toppen

Vi begynte å kjøre fra Habana Libre (vårt faste møtepunkt) ca. kl 07:30, og var fremme ved hotellet La Villa Soroa like før kl 09, så det var ikke en så altfor lang tur. Da var vi var fremme fikk vi utdelt hver vår drink og litt mat. Det som var veldig koselig (på toppen av all koselighet), var alle de små kråke-lignende fuglene som hoppa rundt omkring med de eksotiske parringsropene sine og sprika med fjærene – vi satt nemlig ute i en slags bungalow-aktig café rett ved jungelen.

Bungalow-kafeen vi spiste frokost i

Mine søte klassekamerater med hver sin drink!

Jeg føler også at jeg må nevne det at i Cuba så er det en del løshunder. Det som er fordelen med det, er at de absolutt aller fleste er utrolig søte, pjuskete krek av noen hundedyr, og vi var så heldige at vi fikk besøk av ei nydelig lita jente rett etter frokosten! Hun elsket virkelig å få kos, og lå der og vrei seg som ei reke i sikkert 10 minutter, før vi «dessverre» må dra videre på tur.

Lille, søte bolle

Etter frokost og bikkjekos dro vi rett opp på «fjellet» til en botanisk hage der vi, som sagt, fikk se mange av de typisk latin-amerikanske plantene. Jeg husker ærlig talt ikke hva de var bortsett fra palmer og kaktuser (haha), men det var altså skikkelig fint, og utsikten derfra var helt utrolig!

På tur oppover i den botaniske hagen

Perfekt for Trym – han skal bli botaniker

Gladfiser  og 

FIN UTSIKT!

Må også si at reiselederne våre er skikkelig søte J

 

Etter omvisningen i den botaniske hagen dro vi direkte til det lokale fossefallet (22 m høyt), og jeg kan ærlig talt ikke beskrive hvor vakkert det var der uten at det virker veldig alminnelig – mellomstore kulper og bittesmå klipper rundt omkring ved fallet, svære trær og palmer, og masse små bekker som førte ned til en kulp vi fikk bada i litt senere. Heldigvis har jeg bilder.

Vakkert, vakkert, vakkert! Se på de kulpene, da!

Enda flere gladfiser

Trym og mere Trym

Karen balanserer på 40cm x 40cm på 380 meter over havet, perfekt balanse og sentrering :-)

Det hadde seg også sånn at det sto to cubanere ved et lite bord rett ved fossen, med masse fersk kokos, ananas og andre eksotiske frukter, litt rom, og alt det andre man trenger for å lage en fersk piña colada. Jeg og Embrik delte på en, og herregud – det er den beste alkoholholdige drikken jeg noensinne har smakt! Og det var litt gøy å se hvordan de laget den

Utrolige fine farger!

Emrik y yo J

I slaget trasket vi videre til en restaurant like i nærheten av fossefallet der vi fikk servert typisk cubansk mat (bl. a en potet som smakte skikkelig rart (men helhetlig var det veldig godt)), og det hele ble avsluttet ved bassenget på hotellet J

Legs or hotdogs?

Til helga nå skal vi på tur til Cayo Santa Maria der vi skal bo på et 5-stjerners hotell med all inclusive, krystallklart vann og hvite strender! Det tror jeg blir helt fantastisk, så følg med!

Hasta luego! 

Siri Haugsand

Habana, Cuba

16. februar 2014

 

Bienvenidos a Cuba!

Cubablogg

Buenos días alle nysgjerrige blogglesere! Den som skriver er Siri,

opprinnelig fra Oslo, som for øyeblikket befinner seg med andre reiselystne studenter i Cubas fargerike hovedstad Havanna. I dag kan vi med stolthet si at vi har vært her hele to uker (kan det virkelig være sant?).

Uten å overdrive det minste må jeg si at Havanna er den vakreste byen jeg noengang har vært i. Noen førsteinntrykk? Falleferdige, men desto mer sjarmerende småhus som på rad og rekke fyller opp de ellers grønne og frodige gatene. En utrolig blanding av mennesker i alle farger og fasonger, som ikke er redd for å stirre på deg, og gjerne snu seg rundt etter deg når du går forbi dem på gaten. Menn i alle aldre som plystrer etter deg eller sier “Qué linda! Boyfriend?”.  De klassiske amerikanske bilene med dunkende latinamerikansk popmusikk, som i alle de større gatene suser av gårde, fylt opp med kubanere på vei til jobb eller skole.  Med andre ord, et herlig sammensurium av en kultur så forskjellig fra vår egen!

 

Vi er seksten stykker til sammen, fem gutter og elleve jenter, spredt i fem ulike leiligheter. De fleste av dem ligger bare noen kvartaler unna både hverandre og et av Havannas mest sentrale punkter: hotellet Habana libre.

Jeg bor i leilighet med Juna, en superkoselig trønder som jeg ikke kjente fra før av, og jeg tror jeg ikke kunne ha vært mer fornøyd med verken henne eller kjellerleiligheten vår. Leiligheten er stor, åpen og ren.

Vaskehjelpen vasker, rydder og rer opp sengene våre hver eneste dag. (Luksus, hva er det for noe?). Da vi diskuterte hva som kunne ha vært bedre, var det eneste vi klarte å peke på er at den ikke har den kubanske "autentiske standarden" som vi forventet oss, hvis dere skjønner i hvilken retning vi peker i. Å, det er virkelig synd på oss!

En helt annen historie er maten. Cuba er i en ganske spesiell situasjon, som dere kanskje fortsatt har noen vage minner om hvis dere fulgte med i historietimene på videregående. Fortsatt i en slags handelsblokade så er de mest trivielle matvarer som melk, brød og yoghurt vanskelig å få tak i.

Derimot klager vi ikke, og slenger oss på “Cuba es Cuba” (= Cuba er Cuba), et flittig brukt uttrykk for å ikke la bagateller ødelegge dagen din.

Uansett har vi allerede fått et godt kjennskap til et frukt- og grønnsaksmarked noen kvartaler ned i gaten, som selger de lekreste av sunne fristelser. Forrige uke fylte vi opp tre poser av litt av hvert for ikke mer enn tyve kroner. Og hvis vi blir litt smålate av varmen og alle studietimene så er det bare å spasere noen få meter til utallige kaféer og restauranter rundt i området, hvor vi kan spise oss mett på sandwicher, pizza og andre godsaker for en alarmerende billig penge (her om dagen spiste vi frokost i en sandwichbule til syv kroner!)

 Forrige mandag begynte vi med forelesningene våre. De holdes på Centro de Estudios Martianos, et senter i et sjarmerende hus med en stor hage og patio. Vi har begynt med ex.phil, og dessuten kommet svært godt i gang, som vi skal ha eksamen i om fire uker (gulp). Deretter, før vi tar fatt i ex.fac, får vi en uke ferie, noe hintende kalt “studieuke” på oversiktsplanen vår, men som garantert vil bli brukt av alle til å reise rundt og oppleve resten av landet. Vi har forelesninger i ex.phil bare to timer daglig, 09-11, men der vi må naturlig nok lese en del utenom, og i tillegg kommer spansktimene for de som tar det.  Så hvis det er noen som lurer, så er absolutt ingen dødtid her.

Utenom timene har vi for eksempel fått mulighet til å melde oss på både salsa- og perkusjonskurs (trommer, for de av dere som ikke har musikkbegrepene helt inne). Vi hadde første salsatime i går, veldig proft! Ikke nok med det, vi har fått utdelt hver tirsdag en aktivitetsplan der Gostudy-temaet tar oss med på en masse forskjellige ting, alt fra kino og konserter til live rumbakurs. Til sammen kan det bli for mye å gjøre, men alt er frivillig, så vi kan bare velge og vrake. Det er et godt opplegg og vi blir fort kjent med Havanna: vi har gått fra hjelpeløse turister til noenlunde lokalkjente på null komma niks (javel da, kanskje en liten overdrivelse). En stor hjelp har vært kubanerne her; de er et varmt folkeslag og vil gjerne hjelpe oss rundt i byen.

Det finnes selvfølgelig et stundom surt blikk eller en bister kommentar, men generelt får jeg inntrykket av at vi blir godt likt. Det er herlig å føle seg velkommen, og ikke som en eller annen slags inntrenger som har kommet for å ødelegge landet deres. Jeg tror de neste månedene kommer til å bli supre! Da håper jeg dere har fått et lite inntrykk av den kubanske hverdagen vår her, nå må jeg friske opp minnet fra dagens forelesing om Kant. Hasta la próxima!

Ferieuke på Cuba

Denne uka har vi hatt ferieuke her på Cuba, og alle studentene har vært ute på ulike eventyr. Mange av studentene har hatt besøk av venner eller kjærester hjemmefra, eller fra andre deler av verden. Noen av oss har vært i utlandet, i Bolivia og Panamá, og en av oss har til og med blitt med sin cubanske flørt til landsbygda for å møte «svigerfamilien». Ellers har noen også vært på dykkerkurs for å ta dykkersertifikatet, og noen har blitt hjemme og testet ut Havannas uteliv hver eneste dag i ferien.

De fleste av studentene har på et eller annet tidspunkt vært innom byen Trinidad, som er sterkt anbefalt av de fleste reisebøkene og av lokalbefolkningen på Cuba. Trinidad er kjent for sitt sterke preg fra kolonitiden på Cuba, og alle husene har sterke farger med dører som er kjempehøye og store i typisk kolonistil. Byen var ganske rolig, men hadde en nasjonalpark (El Cubano) like ved, med et vakkert, lite fossefall. Trinidad har også en strand et kort taxitur unna sentrum, hvor det var muligheter for snorkling på revene omtrent en mil ute i havet. Trinidad er også kjent for å ha en fest-hule, hvor det er fest hver kveld med masse afrikanskinspirert musikk. Studentene i vår gruppe hadde svært delte meninger om Trinidad. Mens noen ble forelsket i byen fra første øyeblikk, og bestemte seg for å tilbringe hele ferieuken sin der, var det noen som ikke likte byen overhodet, og reiste hjem tidligere enn planlagt.

Fra Trinidad reiste en gjeng videre til Playa Larga, som anbefales på det sterkeste å reise til her i Cuba. Det er et svært lite sted med en helt fantastisk strand. Snorkling på Playa Larga er en av de beste opplevelsene på Cuba så langt. Utelivet i Playa Larga kunne man heller ikke klage på, for da studentgjengen ville på fest gikk de innom nærmeste hus, som viste seg å være et sykehus, for å spørre om veien til en fest. Historien endte med at gjengen fikk skyss i ambulanse til festen, mens ambulansesjåføren som var på jobb ble kalt «Doctor Fiesta» av de festglade nordmennene.

Cienfuegos er en annen by som også ble besøkt av flere av nordmennene. Byen var større en Trinidad, og var helt ok – men hadde ikke noe spesielt å se bortsett fra en hovedgate og et sentrum.

En av studentene ble i ferien med sin cubanske flørt til bydga Cavaiguan for å møte familien. Denne bygda har visstnok aldri før hatt besøk av noen turist, og det var derfor en helt spesiell opplevelse både for studenten og innbyggerne. Det var en svært fin tur, og en unik mulighet til å oppleve cubansk kultur fra innsiden.

Noen av studentene valgte også å dra tilbake til Varadero i ferien etter suksessturen dit for noen helger siden. Etter et nytt opphold med all inclusive, med enda bedre mat enn sist, var det klart for å reise tilbake til Havanna igjen, hvor noen av studentene hadde blitt igjen hele ferien. De fleste av studentene som valgte å bli i Havanna hele ferieuken gjorde det fordi de tok et dykkerkurs for å få dykkersertifikatet. Det var blandede opplevelser av dykkerkurset, for ettersom instruktøren ikke kunne et ord engelsk, og noen av studentene ikke forstår spansk så godt enda, ble det vanskelig å lære. Noen av studentene strøk derfor på eksamen, og har derfor ikke fått dykket enda. Men heldigvis er det mulig å ta eksamen på nytt før man drar hjem.

To av guttene i gruppa har vært tøffe i ferien, og reist alene til et nytt latinamerikansk land. Den ene dro til Bolivia for å besøke ei venninne som er der på backpacking, og den andre dro til Panamá for å blant annet få sett Panamákanalen. Han som dro til Bolivia fikk dratt til verdens høyeste by Potoisi, spist lamakjøtt og opplevd en del kulde før han trygt retunerte til varme Cuba. Han som dro til Panamá fikk sett landskamp i fotball mellom USA og Panamá, sett Panamákanalen og Panamás president (!!). På grunn av en feil i Copa Airlines (flyselskapet han fløy med) sin database måtte han vente i 30 timer på flyplassen før han fikk kommet seg tilbake til Cuba.

Kristine

Ancon Beach, Trinidad

Gater i Trinidad, Cuba

Banan tilbud :-)

Hasta la victoria… siempre!

Buenos dias!

Leseuka suste forbi, og plutselig var Ex.Phil-eksamen over oss. Det var varierende lesemetoder innen gruppa; mens noen levde i sus og dus og fornektelse, og utsatte pugginga til de to siste dagene før eksamen, satt andre innestengt i leilighetene hele uka og levde på instant coffee og havregryn.

Da fredag (og dommedag) var over oss, hersket det likevel en kollektiv følelse av angst. Nervøsitet kom til overflaten i tårer, hyppige do-besøk og desperate forsøk på å lese over hele pensum de fem siste minuttene før eksamen begynte. De fire timene passerte fort (i enkeltes tilfelle litt for fort), og plutselig var vi ferdig med vår første eksamen på Cuba. One down,-  two to go.

Lettelsen over å være ferdig var så sterk at de fleste var fornøyd uansett om de følte de hadde prestert bra eller ikke. Kvelden kom med ferieforberedelser, etterlengtet søvn og et ukjent antall flasker rom. Eksamen ble feiret med stor entusiasme, og det var deilig endelig å senke skuldrene etter uker med studier og stress. Nå er det ferieuke, og alle hjerter fryder seg!

Det er mange spennende planer for ferieuka! Mange skal ut å reise, – et par helt til fremmede land som Panama og Bolivia. Ellers står dykkekurs, kjærestebesøk, rundreiser på Cuba og strandferier på agendaen. Vi håper vi er klare for å ta fatt på Ex.fac. etter en hel uke med avslapping og moro!

Hasta luego! 

Kristine

Fartein i Panamá

Klare til å hente besøkende med stil

Halve gjengen sammen…

Resten av gjengen…

CUBA ER CUBA

Etter nøyaktig to uker på Cuba begynte spanskundervisningen for de som har valgt Ex.phil, og Ex.fac med spansk. Det var omtrent fem studenter som hadde valgt Ex.phil og Ex.fac med kulturstudier i utgangspunktet, men nesten alle byttet til spansk. Alle som ville bytte fikk lov, men mange av oss nybegynnere satt igjen paffe og overveldet etter vår første spansktime. Det at spansklæreren vår er cubansk og kun snakker spansk, tvinger hver enkelt av oss til å følge godt med, og til å forstå. Det er derfor utrolig effektivt og motiverende, ettersom man for hver spansktime husker mer, og forstår mer av hva hun sier.

Forrige uke begynte vi med salsatimer arrangert av GoStudy, med en cubansk danselærer fra universitetet i Havanna. De aller fleste av oss er med og gjør så godt vi kan, men det er ikke noen hemmelighet at vi nordmenn er litt stivere i kroppen enn cubanerne. All frustrasjon og forvirring vi opplever når vi prøver å lære oss de riktige stegene, er vel verdt slitet når vi plutselig merker at det «løsner» og vi finner rytmen i kroppen. Det er også en veldig morsom mulighet til å forlate vår komfortsone og bli bedre kjent med hverandre mens vi gjør noe vi absolutt ikke kan. Vi danser salsa to timer hver fredag, og ettersom det allerede er synlige fremskritt har vi store forhåpninger for sluttresultatet. Kanskje slipper vi å se ut som stokker på dansegulvet i slutten av november?

Hver tirsdag får vi en aktivitetsplan av GoStudy med oversikt over hva som skjer i Havanna denne uka. Alle aktivitetene er frivillige, men de fleste norske studentene deltar. Aktivitetene på hverdager kan være alt fra kino og konserter til Salsa Night og omvisning i byen. Det er et fantastisk tilbud for oss studenter som føler oss litt bortkomne i store, fremmede Havanna. I tillegg til å gi oss mange forslag til aktiviteter etter skoletid, bidrar aktivitetsplanen også til at vi som gruppe blir mer sammensveiset.

I tillegg til ukeplanen har vi en «weekend-aktivitetsplan» med helgeturer som blir arrangert av GoStudy. Utflukten til Viñales, som vi skrev om forrige uke, er et eksempel på en slik helgetur. Denne helgen har vi hatt fri til å gjøre hva vi vil, men neste uke skal vi til et femstjerners hotell i Varadero; et sted som Gyldendals Reiseguider beskriver som «Cubas beste feriested». Varadero ligger like ved havet, og er viden kjent for sine nydelige strender. Hotellet er all-inclusive, og vi skal være der fra fredag til søndag. Neste blogginnlegg vil derfor sikkert handle mye om Varadero. Vi gleder oss kjempemasse!

På fredag dro vi ut til La Cabaña-festningen i gamle Havanna, hvor det hver eneste kveld klokka 21.00 holdes en seremoni. Seremonien går ut på at en gruppe unge menn, utkledd som revolusjonære soldater fra 1700-tallet, avfyrer en salve kanonskudd når klokka slår 21.00. Seremonien er historisk, fordi samme type kanonskudd ble avfyrt hver eneste kveld i kolonitiden for å fortelle innbyggerne i Havanna om at byportene ble stengt, og at havneinnløpet til bukten ble blokkert av kjetting. Før vi dro ut til denne borgen for å delta på seremonien spiste vi på Restaurante Doña Carmela som (i følge vår GoStudy-leder) Jay-Z og Beyonce har spist på.

Da vi skulle kjøpe billetter for å delta på seremonien ble det bare tull. Turister må betale 8 CUC (Cubanske penger ment for turister), mens cubanere kun betaler 8 MN (Nasjonale cubanske penger for cubanere). En turist vil, med andre ord, betale tjuefire ganger mer enn en cubaner. Ettersom vi er her som studenter hadde GoStudy arrangert det slik at vi skulle få betale 8MN i stedet for CUC. Da vi kom fram til billettluka var ikke personen som hadde gitt oss denne tillatelsen lenger tilstede, og det var vanskelig å få hjelp. Klokka nærmet seg farlig fort 21.00, og det endte med at vi avgjorde at vi hadde gått glipp av så mye av introduksjonen til seremonien at vi bare skulle dra hjem, og komme tilbake en annen dag. I det vi snur oss mot utgangen sier billettselgeren med den største selvfølgelighet at vi skal få betale 8 MN likevel, og vi løper for harde livet gjennom borgen for å rekke fram i tide til skuddet. Andpustne og svette kom vi oss frem til den store folkemengden, og fikk både se og høre skuddet bli avfyrt. Det var en veldig kort, men fin opplevelse. Som Enrique (vår GoStudy-leder) sa om alt tullet ved billettluka: «Cuba er Cuba». Det er ikke første gang vi har opplevd at avtaler og tidspunkt tas litt lett på i forhold til norsk standard.

Etter seremonien på borgen ble mange igjen for å delta på en universitetsfest som ble arrangert der samme kveld. Med studentkortet fikk vi en grei inngangspris, og man fikk en fantastisk utsikt over Havanna mens man nøt musikk fra bra anlegg og ulike opptredener. Det var generelt god stemning, og vi fikk muligheten til å bli kjent med studenter fra Universitetet i Havanna.

Nok en uke i Cuba har passert med mange fine opplevelser, og vi alle gleder oss på mer. VARADERO NEXT.

Hasta la vista!

Bassengområdet på hotell Melía Cohiba som vi bruker som lesesal!

Foto: Sigrid Trustrup

Gjengen spiser mat før kanonseremonien

Foto: Sigrid Trustrup

Cubansk musikk som underholdning under middagen

Foto: Sigrid Trustrup

Fornøyde jenter etter stoooooor og god middag

Foto: Sigrid Trustrup

Fine, fine lesesalen

Foto: Sigrid Trustrup

Her spiser vi lunsjen vår. Vi får lunsj på skolen hver dag klokka 12.00. Maten er kjempegod!

Ane Kolstad Stemre og Kristine Ravlo Sand

CUBA ER CUBA

Etter nøyaktig to uker på Cuba begynte spanskundervisningen for de som har valgt Ex.phil, og Ex.fac med spansk. Det var omtrent fem studenter som hadde valgt Ex.phil og Ex.fac med kulturstudier i utgangspunktet, men nesten alle byttet til spansk. Alle som ville bytte fikk lov, men mange av oss nybegynnere satt igjen paffe og overveldet etter vår første spansktime. Det at spansklæreren vår er cubansk og kun snakker spansk, tvinger hver enkelt av oss til å følge godt med, og til å forstå. Det er derfor utrolig effektivt og motiverende, ettersom man for hver spansktime husker mer, og forstår mer av hva hun sier.

Forrige uke begynte vi med salsatimer arrangert av GoStudy, med en cubansk danselærer fra universitetet i Havanna. De aller fleste av oss er med og gjør så godt vi kan, men det er ikke noen hemmelighet at vi nordmenn er litt stivere i kroppen enn cubanerne. All frustrasjon og forvirring vi opplever når vi prøver å lære oss de riktige stegene, er vel verdt slitet når vi plutselig merker at det «løsner» og vi finner rytmen i kroppen. Det er også en veldig morsom mulighet til å forlate vår komfortsone og bli bedre kjent med hverandre mens vi gjør noe vi absolutt ikke kan. Vi danser salsa to timer hver fredag, og ettersom det allerede er synlige fremskritt har vi store forhåpninger for sluttresultatet. Kanskje slipper vi å se ut som stokker på dansegulvet i slutten av november?

Hver tirsdag får vi en aktivitetsplan av GoStudy med oversikt over hva som skjer i Havanna denne uka. Alle aktivitetene er frivillige, men de fleste norske studentene deltar. Aktivitetene på hverdager kan være alt fra kino og konserter til Salsa Night og omvisning i byen. Det er et fantastisk tilbud for oss studenter som føler oss litt bortkomne i store, fremmede Havanna. I tillegg til å gi oss mange forslag til aktiviteter etter skoletid, bidrar aktivitetsplanen også til at vi som gruppe blir mer sammensveiset.

I tillegg til ukeplanen har vi en «weekend-aktivitetsplan» med helgeturer som blir arrangert av GoStudy. Utflukten til Viñales, som vi skrev om forrige uke, er et eksempel på en slik helgetur. Denne helgen har vi hatt fri til å gjøre hva vi vil, men neste uke skal vi til et femstjerners hotell i Varadero; et sted som Gyldendals Reiseguider beskriver som «Cubas beste feriested». Varadero ligger like ved havet, og er viden kjent for sine nydelige strender. Hotellet er all-inclusive, og vi skal være der fra fredag til søndag. Neste blogginnlegg vil derfor sikkert handle mye om Varadero. Vi gleder oss kjempemasse!

På fredag dro vi ut til La Cabaña-festningen i gamle Havanna, hvor det hver eneste kveld klokka 21.00 holdes en seremoni. Seremonien går ut på at en gruppe unge menn, utkledd som revolusjonære soldater fra 1700-tallet, avfyrer en salve kanonskudd når klokka slår 21.00. Seremonien er historisk, fordi samme type kanonskudd ble avfyrt hver eneste kveld i kolonitiden for å fortelle innbyggerne i Havanna om at byportene ble stengt, og at havneinnløpet til bukten ble blokkert av kjetting. Før vi dro ut til denne borgen for å delta på seremonien spiste vi på Restaurante Doña Carmela som (i følge vår GoStudy-leder) Jay-Z og Beyonce har spist på.

Da vi skulle kjøpe billetter for å delta på seremonien ble det bare tull. Turister må betale 8 CUC (Cubanske penger ment for turister), mens cubanere kun betaler 8 MN (Nasjonale cubanske penger for cubanere). En turist vil, med andre ord, betale tjuefire ganger mer enn en cubaner. Ettersom vi er her som studenter hadde GoStudy arrangert det slik at vi skulle få betale 8MN i stedet for CUC. Da vi kom fram til billettluka var ikke personen som hadde gitt oss denne tillatelsen lenger tilstede, og det var vanskelig å få hjelp. Klokka nærmet seg farlig fort 21.00, og det endte med at vi avgjorde at vi hadde gått glipp av så mye av introduksjonen til seremonien at vi bare skulle dra hjem, og komme tilbake en annen dag. I det vi snur oss mot utgangen sier billettselgeren med den største selvfølgelighet at vi skal få betale 8 MN likevel, og vi løper for harde livet gjennom borgen for å rekke fram i tide til skuddet. Andpustne og svette kom vi oss frem til den store folkemengden, og fikk både se og høre skuddet bli avfyrt. Det var en veldig kort, men fin opplevelse. Som Enrique (vår GoStudy-leder) sa om alt tullet ved billettluka: «Cuba er Cuba». Det er ikke første gang vi har opplevd at avtaler og tidspunkt tas litt lett på i forhold til norsk standard.

Etter seremonien på borgen ble mange igjen for å delta på en universitetsfest som ble arrangert der samme kveld. Med studentkortet fikk vi en grei inngangspris, og man fikk en fantastisk utsikt over Havanna mens man nøt musikk fra bra anlegg og ulike opptredener. Det var generelt god stemning, og vi fikk muligheten til å bli kjent med studenter fra Universitetet i Havanna.

Nok en uke i Cuba har passert med mange fine opplevelser, og vi alle gleder oss på mer. VARADERO NEXT.

Hasta la vista!

 

Bassengområdet på hotell Melía Cohiba som vi bruker som lesesal!

Foto: Sigrid Trustrup

Gjengen spiser mat før kanonseremonien

Foto: Sigrid Trustrup

Cubansk musikk som underholdning under middagen

Foto: Sigrid Trustrup

Fornøyde jenter etter stoooooor og god middag

Foto: Sigrid Trustrup

Fine, fine lesesalen

Foto: Sigrid Trustrup

Her spiser vi lunsjen vår. Vi får lunsj på skolen hver dag klokka 12.00. Maten er kjempegod!

Ane Kolstad Stemre og Kristine Ravlo Sand